Tid for planlegging...

Høsten er definitivt her, og i dag syntes jeg at jeg merket et lite streif av vinteren som er i anmarsj. Nei - ikke snø ennå, men vi har jo vanligvis ikke så mye snø her på våre kanter. Men et litt vinterlig drag i luften var det så definitivt!

Alle pottene som ikke er frostsikre er nå ryddet bort og skaftene på hageredskapene mine er satt inn med to lag med linolje.

Jeg høster fortsatt litt salat og en god del grønnkål fra bedene i hagen. Ellers er kassene høstet og står klare til å ta imot neste års frø. Jeg har tatt vare på frø fra både blomkarse og ringblomster, så det trenger jeg i hvert fall ikke kjøpe til neste år.

Så nå foregår hagestellet stort sett innendørs - i form av lesing i bøker, og eldgamle brevkurs som dukket opp etter en gammel tante: Esken min med frø-poser har for øvrig fått plass i bokhyllen sammen med hagebøkene - er det så ulogisk, da...?

Jeg har også laget en plan over hagen, slik den så ut i år - de røde strekene indikerer at disse kassene ikke eksisterer ennå, men er planlagt satt opp til neste år. På den nederste tegningen har jeg notert med blyant hva jeg sannsynligvis vil ha i kassene til neste år. Men kjenner jeg meg selv rett, så kommer det nok til å skje endringer før våren kommer...

Ettersom jeg bare driver med økologisk dyrkning, er det viktig at de forskjellige sortene ikke plantes på samme sted år etter år. På denne måten tilføres jorden forskjellige næringsstoffer, og omfanget av skadedyr og plantesykdommer begrenses, når de ikke får fotfeste i samme sort planter. Jeg har også tenkt å teste ut en del samplanting til neste år. Dette er en av hovedtankene bak permakultur som er en beslektet, men litt annerledes dyrkingsmåte enn økologisk landbruk, hvor man i større grad baserer seg på vekstskifte.

For den som har lyst å lese mer om permakultur, så anbefales denne lenken her.

Til slutt et lite bilde av det som er igjen av kjøkkenhagen min i oktober. Som bildet viser, så kan jeg fortsatt høste både salat, grønnkål, purreløk og persille i hagen. Rosenkålene er litt små ennå, men jeg håper fortsatt på at jeg skal kunne høste dem og ha til kalkunmiddagen i november...

Ubudne gjester i kjøkkenhagen...

Noen ganger dukker det ubudne gjester opp i kjøkkenhagen. Jeg har tidligere i sesongen beskrevet de nysådde bedene mine som ble benyttet som toalett av nabolagets katter her:

Nå er det imidlertid helt andre gjester som plutselig har dukket opp, nemlig en koloni med sopp:

Det er nesten så jeg kan se for meg noen små alvebarn som leker sisten mellom "stammene" og søker ly for regnet under hattene...

En forespørsel på facebook ga mange interessante og til dels fantasirike svar, men selv holder jeg en knapp på google-søket mitt, som kom opp med følgende sannsynlige forslag: "Er en sprøsopp. Psathyrella. Kanskje Psathyrella microrhiza"

Eller kanskje ikke helt, heller...? Oj! Den som var mikrobiolog, og kunne alt som er å vite om sopp!

Jeg nappet dem opp og kastet dem i komposten, jeg. Men nå lurer jeg på om jeg burde ha tørket dem i stedet og brukt dem til plantefarging av garn? Se så fin farge ullgarnet kan få når det er farget med sopp:

Er det noen som har greie på hvilken nytte man kan ha av sopp - foruten de spiselige da, selvfølgelig?

Klargjøring av kjøkkenhagen til neste år.

I dag har jeg tilbrakt en halv times tid i kjøkkenhagen min for å klargjøre den til neste år. Jeg fant ut, etter å ha søkt på nettet, at sukkerertene mine faktisk hadde blitt angrepet av ertemjøldogg. Det var derfor på tide å fjerne plantene helt fra hagen, i stedet for å legge dem i komposten, som var den opprinnelige planen. Ettersom jeg har tenkt å plante kålvekster i den kassen til neste år, regner jeg med at det skal gå greit, ettersom rosenkålen og grønnkålen som står i kassen ved siden av, ikke later til å være mottakelige for denne plantesykdommen i det hele tatt.

Her er kassen midt i prosessen med å fjerne gamle planter: 

 Og her er den klar til neste års avling. Nettingen skal naturligvis flyttes til en annen kasse. 

Så klippet jeg avleggerne av jordbærplantene og satte dem i et nytt bed, hvor de kan få slå rot til neste års sesong. Jeg får se om jeg planter dem et annet sted, eller om jeg bare lar dem stå i den kassen jeg har satt dem i nå:

Dette har jeg for øvrig aldri gjort før. Tidligere har jeg latt plantene stå til neste vår, og så satt avleggerne ned i jorden. Men jeg ser at det sannsynligvis er lurt å la dem få litt tid nå på høsten, før frosten kommer, til å slå rot. På den måten regner jeg med at de kanskje vil komme med blomster og bær tidligere enn de har gjort til nå. Det blir spennende å se...

Høst i kjøkkenhagen

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem etter en etterlengtet ferieuke i Hellas i midten av september, var å stikke ut i kjøkkenhagen for å se på tingenes tilstand. Etter å ha tilbrakt en uke på en gresk øy på slutten av "the dry season" var det forfriskende å komme hjem til regntunge skyer og en kjøkkenhage som i hvert fall ikke manglet vann!

Sukkerertene har jeg skrevet mye om før i sommer, men nå later de til å ha fått et slags hvitt belegg (sopp?) på bladene og er definitivt på hell, selv om deler av plantene fortsatt bærer både blomster og belger!

Grønnkålen og rosekålen vokser så det griner, og min kjære er redd de snart skal ta over hele nabolaget! Selv deler jeg ikke hans bekymring - jeg er snarere stolt over at jeg har fått grønnkålen til å trives i år, for i fjor så den heller stusslig ut. Jeg har lært at gjødning er alfa og omega, for kålplantene opptar utrolige mengder nitrogen. Til neste år skal jeg plante kålplantene i den kassen som i år har sukkererter, for erter metter jorden med nitrogen og trives ikke i samme jord år etter år.

Jordbærene har nå satt en hel haug med avleggere, og jeg så nettopp i et hageprogram på tv at det var lurt å klippe disse av og sette dem i en potte med jord, så de får laget rotsystem til neste års utplanting, så det har jeg tenkt å gjøre før vinteren setter inn.

I tillegg til vekstskifte, har jeg til neste år tenkt å prøve ut litt samplanting, for på en naturlig måte å bekjempe skadedyr på plantene. Her er lenken til en annen hageblogger som har skrevet en liste over hvilke planter som trives/mistrives i hverandres selskap: Samplanting i kjøkkenhagen.

Et annet prosjekt som har stått på vent hele sommeren er fjerning av berberiskrattet ved siden av garasjen. Jeg er ikke så glad i berberis i det hele tatt, men så var det heller ikke jeg som plantet buskene i sin tid. I dag fikk min kjære faktisk saget ned hele krattet og gjort forsvinningsnummer av de stikkende greinene, så nå er det endelig slutt på oppskrapte armer og bildører!

Min kjære på vei mot grovkomposten med "beistet": 

Til slutt ble det tid til litt rydding og klargjøring før vinteren. Alle hageredskapene henger nå pent på rad i garasjen, etter en omfattende garasjerydding for et par uker siden:

Det var faktisk så deilig å få unnagjort den jobben før vinteren, at jeg i dag fikk inspirasjon til å klargjøre de små hageredskapene mine for vinteren også. Jeg kjøpte for en del år siden noen flotte, håndlagede redskaper på nettet - overraskende rimelige i forhold til kvaliteten - som jeg i dag fikk rengjort og satt inn med linolje før vinteren. Her er en lenke til hjemmesiden deres.

Mine redskaper henger utendørs og blir utsatt for både sol og regn hele sommeren. 

Det er kanskje ikke den beste måten å oppbevare hageredskaper av jern og tre på, 

men jeg synes de er så dekorative at jeg ikke har hjerte til å gjemme dem bort når jeg ikke bruker dem. 

Sånn ser det ut når redskapene henger ute og solen skinner: 

Jeg merker allerede nå at det kommer til å bli en laaaang vinter, med mye lesing av andres hageblogger og planlegging av neste års kjøkkenhage...

Det nærmer seg høsten...

De siste dagene har jeg gått og nynnet på en gammel radioklassiker - "Høstvise":

Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.

Dagene mørkner minutt for minutt.

Tenn våre lys, det nærmer seg natten,

snart er en blomstrende sommer slutt.  

Jeg liker ikke egentlig den sangen en gang, men sånn blir det lett når man har vokst opp med nitimen og luften begynner å få et litt skarpt drag om kvelden. Man blir lett en smule melankolsk...

Så jeg ruslet en tur ut i hagen og tok noen bilder av sensommerhagen min, så jeg har noe å kose meg med når vinteren setter inn for fullt, og jeg har problemer med å tro på at det nok en gang vil bli lysere netter og varmere dager:

Bedet foran framtrappen vår ser frodig kaotisk ut - akkurat sånn som jeg liker det! Her er det sitronmelisse, blå lupiner, blomkarse og ringblomster i skjønn forening. Humlene surrer fortsatt rundt og samler nektar fra blomkarsen og en hel storfamilie med kållarver har slått seg til ro i rosenkålen min:

Men på tross av dette ser det ut til at det kanskje utpå høsten en gang faktisk kan komme til å vokse ut noen rosenkål på de kraftige stenglene likevel - her er i hvert fall en tydelig begynnelse! Så da får vel heller kålormene kose seg med de bladene som bare skal i komposten og bli til jord allikevel...

Sukkerertene som hadde en litt vanskelig start, har vist seg å bli sommerens store suksess! De har båret belger hele sommeren og har fortsatt både blomster og nye belger. Kanskje jeg burde veie høsten til neste år, så jeg får en idé om hvor mye kjøkkenhagen min faktisk bærer? Jeg vet i hvert fall at jeg ikke har kjøpt en eneste pakke med sukkererter på månedsvis, så en del må det ha blitt!

Sukkerertene i juni (over) og nå i august (under): 

Under her er et bilde av noe av det jeg har kunnet glede meg over i sommer: Fra venstre er det svartrot, som jeg ikke vet om jeg vil plante til neste år - den var litt intetsigende på smaken, liksom. Ved siden av den ligger grønnkålen - en absolutt slager som trives godt, bare den får nok næring. Lilla knutekål ved siden av den igjen, som jeg ikke bør plante mellom grønnkål og rosenkål, for de to blir så høye at de tar alt lyset fra knutekålen som er mye mindre. Til neste år skal de får stå i en kasse sammen med rødbeter, for eksempel. Den sorten du ser her er veldig god. Den er nesten hvit inni, med rosa striper og smaker ikke så utpreget jord som de mørkerøde sortene som er mer vanlige. Til høyre for rødbetene ligger havrerot, og den skal definitivt sås til neste år! Nydelig, søtlig smak og fantastisk honningglasert i ovnen sammen med andre rotfrukter! Sukkererter helt til høyre og et glass med bladpersille helt bakerst.  Mellom knutekål og rødbeter ligger en liten kvast purre som jeg sådde alt for sent - de skal sås inne (eller i drivhuset jeg håper å ha klart til våren...) i mars en gang til neste år.

Løpstikken som jeg sådde i drivkassen i vår, måtte jeg til slutt flytte ut, og den fikk plass i det resirkulerte bildekket som min kjære synes ser ut som noe som hører hjemme på et østtysk tivoli...

Og en dag da jeg kom ut la jeg plutselig merke til at den gamle kjøkkenvasken til svigermor, som fikk sin renessanse som blikkfang i kjøkkenhagen, plutselig hadde fått en av de gamle kjøkkenkranene i messing over seg til pynt. Jeg tror det betyr at min elskede egentlig synes det er litt stas med denne gale kjerringa som driver på og steller i stand merkelige prosjekter i bakhagen...

Ellers har jeg gitt meg selv et løfte: I år skal jeg rydde ut av alle pottene og krukkene nå i høst, i stedet for å slenge dem inn i en krok i garasjen og la dem stå fulle med jord og døde planter til neste vår. Jeg har så store planer for utvidelse av kjøkkenhagen til neste år, at jeg faktisk ikke gidder stå og dra ut gammel, tørr jord og Leca-kuler som er inn-filtret med gamle røtter. Det blir nok det jeg skal gjøre til helgen, tenker jeg, for nå har krukkene på trappen virkelig sett sine beste dager - stusslig er vel kanskje ordet...

Men bedet langs sørveggen blomstrer ennå for fullt, og jeg regner med at det vil det gjøre til et godt stykke utpå høsten:

Markens grøde og grødens skadedyr...

Plutselig heter måneden august, og kjøkkenhagen gir meg stadig mer glede! Nå er det innhøstingstid. Jeg har høstet litt etter tynningsmetoden. Vet ikke om det er noe som heter det, men tanken bak er at jeg har høstet de plantene som ser mest puslete ut først, for om mulig å gi de kraftigere plantene enda bedre plass og vekstmuligheter. Her er et lite utvalg fra årets kjøkkenhage:

Fra venstre mot høyre ser vi følgende: Svartrot, grønnkål, lilla knutekål, purreløk, rødbeter, havrerot og sukkererter. I glasset bakerst står en kvast med bladpersille.

I dag var jeg i hagen og la merke til at bladene på blomkarsen så mistenkelig oppspiste ut. Ganske riktig! Ved nærmere øyesyn fikk jeg disse små krabatene i sikte:

 Tre stykker som sloss om det samme nesten oppspiste bladet! Ja, ja - hjernene er visst ikke så veldig store på kålsommerfugllarver... Det må være like før de når puppestadiet tror jeg, for de eter og eter, og det som går inn må jo som kjent ut igjen, så på noen av bladene ser det slik ut:

Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle fjerne dem, men så ombestemte jeg meg, og gleder meg i stedet til de blir sommerfugler og jeg kan kose meg med synet av dem flagrende rundt i hagen min.

Når det gjelder de andre skadedyrene, nemlig brunsneglene, er jeg nå overbevist om at noen i nabolaget må ha lagt ut den nye sneglegiften "Nemaslug" for nå finnes det ikke så mye som en eneste snegl i hagen min! Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal synes om det. Jeg er jo naturligvis glad for at brunsneglene er borte. De var jo aldri en naturlig del av vår fauna i første omgang, men jeg håper ikke at disse nematodene har andre og mer uforutsette bivirkninger. Hva skjer for eksempel når disse rundormene, eller "Phasmarhabditis hermaphrodita" som er det latinske navnet ikke finner flere snegler? Går de da på jakt etter andre og mer nyttige arter? Ikke vet jeg, men jeg håper på det beste...

Jeg avslutter med et siste bilde av larveinvasjonen i blomkarsen min, jeg, selv om noen sikkert vil synes jeg er en underlig skrue som koser meg med at blomstene mine blir oppspist:

Innhøstingstid i hagen...

Nå er vi kommet til slutten av juli måned og selv om våren kom sent i år her på sørvestlandet, så er nå innhøstingen i full gang. For to dager siden hadde vi besøk av slektninger fra Canada, og hva er vel hyggeligere enn å servere dem et måltid med ingredienser fra egen hage? Riktignok feilberegnet jeg salatproduksjonen, så det skal jeg gjøre annerledes til neste år, men sukkerertene jeg serverte til indrefileten av svin var selvplukket - bare se her hvor flotte plantene har blitt:

Jeg plukket nesten 100 belger, så det ble nok til alle sammen, enda vi var 11 stykker til bords!

Jordbærene er også gode om dagen. Jeg har en sen sort - Bounty. Det er ikke så mange av de store produsentene som har den lenger. Der går det mest i Corona, har jeg inntrykk av. Mine er mindre enn "kjøpebærene" men smaker litt mer, liksom. Og ikke minst så vet jeg at de er fullstendig fri for sprøytemidler! Oh, salige fryd!

Sneglene har heller ikke vært særlig plagsomme til nå. Riktignok ser kålplantene litt ut som blondegardiner, men jeg tror det er noen små, uskyldige kålormer som er ansvarlige for det, og ettersom jeg likevel vasker og kutter kålbladene opp, samt varmebehandler dem før de spises, deler jeg mer enn gjerne litt av overfloden med larvene, jeg!

Men altså - når det gjelder salaten: Til neste år må jeg huske å så salat med omtrent fire ukers mellomrom, for å kunne høste av den jevnt gjennom hele sesongen. For en drøy uke siden måtte jeg rett og slett dra opp restene av salaten som hadde gått fullstendig i stokk, og så på nytt. Men allerede i dag spirer det godt, så om et par uker tenker jeg at jeg kan begynne å høste salat på nytt:

Til slutt et oversiktsbilde over kjøkkenhagen 25 juli 2013:

Til neste år har jeg planer om å utvide hagen med nok en rad med kasser, samt (hvis alle gode krefter står meg bi) et drivhus. Her fant jeg en som har laget drivhus av de gamle vinduene fra huset:

Link til bloggen hennes finner du her.

Dette er jeg redd kommer til å forbli en drøm, men drivhus i en eller annen form, det skal jeg ha!

Spinat og snegler...

Det å starte med kjøkkenhage har så langt vært et usedvanlig givende prosjekt. Jeg er ganske så stolt av alt som spirer og gror ute i kassene mine. Men så er det jo selvfølgelig noe jeg ikke får til da. Det verste med det er i grunnen at jeg ikke skjønner hva jeg gjør feil. Det er jo litt dumt, for det begrenser muligheten min til å gjøre det bedre til neste år. Jeg skal forklare problemet med en liten bildeserie:

  Her er et bilde av frøposen - økologiske frø innkjøpt i år. 

Her kan man tydelig se hvordan spinaten egentlig skal se ut! 

 Her er det to bilder av hvordan min spinat ser ut! 

Jeg tenkte at jeg kanskje hadde gjødslet for lite, men på frøposen står det tydelig på dansk at den skal gjødsles "kun ganske lidt"... 

Så i stedet for mørkegrønne blader og tett og lav vekst, har jeg altså fått høyvokste, puslete, gulaktige blader som går i stokk lenge før de har produsert de helsebringende, grønne bladene jeg egentlig var ute etter.  Hjeeeelp! 

Da jeg kom tilbake etter en tre dagers hyttetur og så på spinatbedet med nytt blikk, gikk det endelig opp for meg at disse plantene aldri noensinne kom til å bli noe annet enn mislykkede, så jeg gjorde kort prosess og røsket dem opp med roten - alle sammen! Samme veien gikk den asiatiske Red Giant slaten som også var gått i stokk, og dermed hadde jeg frigjort plass til ny salat. 

Så i går, den 14. juli, sådde jeg spinat på nytt i det samme bedet, men i de radene hvor Red Giant stod. I radene hvor den mislykkede spinaten stod, sådde jeg en ny omgang med ruccola. I kassen hvor jeg sådde tre sorter salat, er alle typene i ferd med å komme for langt, så jeg regner med at senest til helgen blir det ryddet og klargjort for neste omgang såing av salat. 

Alle de tre typene; ruccola, mizuna og plukksalat har vært nydelige i salaten. Mizunasalat egner seg også meget bra til wok - den tilsettes helt til slutt, og trenger bare så vidt oppvarming. Til neste år tror jeg at jeg vil satse på å så salaten med tre til fire ukers mellomrom i forskjellige kasser. På den måten vil jeg ha salat gjennom hele sommeren. 

Ellers har brunsneglene begynt å vise seg, og ikke bare årets nyklekkede. Nå viser det seg at selv de voksne eksemplarene har greid å overleve den lange og kalde vinteren, men de er i fåtall og holder seg helst i nærheten av komposthaugen. De har vel kanskje ikke noen særlig grunn til å flytte seg så langt fra den, når den flommer over av nydelig sneglemat? Der kaster jeg jo avfall fra kjøkkenhagen, samt andre former for hageavfall, for ikke å snakke om at løvetannen får stå i fred. 

Jeg er i grunnen ikke enig med disse hagesidene som sier at man bør kvitte seg med kratt og komposthauger hvis man vil bli kvitt sneglene. Min erfaring er at sneglene er der uansett. Det er bedre å la dem holde til et sted hvor de gjør minst mulig skade i kjøkkenhage og blomsterbed. Selv har jeg i flere år tatt en liten runde om kvelden, eller når det regner og plukket snegler, eller klippet dem i to. Det høres kanskje ikke så artig ut, men en liten runde på ca 10 minutter et par ganger i uken kan vel de fleste avse? Hos meg har det resultert i at snegleproblemet i aller høyeste grad er håndterbart, og det helt uten å sponse firmaene som produserer sneglegift. 

Det er sol og det er sommer - det er søndag!

Søndager i juni kan være fine dager. Forrige søndag var en sånn dag. Selv om uken hadde inneholdt litt ymse vær, opprant søndagen i all sin prakt! Etter en fin sykkeltur til nærmeste hagesenter, ble kjøkkenhagen utvidet med følgende fargeklatt:

Den gamle utslagsvasken stod i huset til min svigermor som har blitt pusset opp i vinter - jeg synes den tar seg bedre ut her enn i vaskerommet...

I dag er det 2. juli, og kjøkkenhagen gir meg fortsatt like mye glede. Denne plutselige interessen for å plante ting og se på at det vokser har på ingen måte alltid vært en del av livet mitt. Tvert i mot kunne min datter her en dag minne meg på at jeg for noen år siden nærmest fnøs foraktelig over naboens luke-iver, men sånn kan det altså gå; man kan rett og slett forandre seg og skifte mening, for ikke å snakke om interesser - takk og pris!

I dag ser kjøkkenhagen slik ut - og jeg er inne i den perioden av året da ethvert måltid inneholder en frisk salat - plukket i egen hage. Den som aldri har kjent på gleden og ikke minst den fantastiske smaken en slik salat har, bør absolutt prøve. Salat er ellers etter min (begrensede) erfaring det som er aller lettest å få til.

Sukkerertene vokser også fint, selv om plantene og jeg ikke er helt enige om hvilken side av gjerdet det er mest hensiktsmessig å klatre på, så blir vi på et vis enige, når jeg bare hjelper dem litt i riktig retning av og til.

Jeg har også gravd opp noen rotskudd av rips i fra bakhagen som jeg har stappet ned i jorden i bakkant av kjøkkenhagen. De later til å slå rot. Vi får se hvor mange år det tar før de faktisk bærer frukt. Jeg har store planer om å trimme buskene, så de ikke vokser til et uhåndterlig kratt.

Nå for tiden lurer jeg på hvor i hagen det kanskje kunne vært plass til et lite drivhus? Jeg drømmer om å dyrke både agurker og tomater, og kanskje også noen varmekrevende frukttrær, som for eksempel sitroner eller fersken, kanskje? Lurer på om det er noen hageentusiaster der ute i Norges land som har erfaringer med den slags? Sikkert! Det blir vel å lese seg opp i vinter, tenker jeg...

Her fant jeg en blogg av en dame som tydeligvis har fått til å dyrke sitrusfrukter i egen hage - sånt blir jeg optimistisk av!

Sitrusplanter i vårsol

Jeg er så stolt av kjøkkenhagen min, at jeg poster et par bilder til, jeg. Tatt fra litt forskjellige vinkler: