Klargjøring til neste års sesong.

Det er nå fem år siden jeg høyt og tydelig erklærte for omverdenen at jeg var bitt av kjøkkenhagebasillen. Det har vært fem varierte og høyst lærerike år. Når jeg nå ser tilbake på de aller først blogginnleggene jeg skrev, er det nokså tydelig hvor mye jeg har lært. Hvis du leser dette blogginnlegget og føler deg litt overveldet av mangelen på grønne fingre, så anbefaler jeg å ta en titt på lenken over. Jeg hadde store drømmer og svært liten kunnskap - men etter fem år holder jeg fortsatt på, og lærer noe nytt hvert eneste år. I motsetning til mange andre hagebloggere som bare skriver om alt det flotte de får til i hagen, tar jeg sjansen på å skrive om det jeg mislykkes med også. Håper på den måten at andre kan lære av mine feil. Vi trenger jo ikke alle gjøre de samme feilene!

I år har jeg merket meg at flere av pallekarmene min ikke har hatt så god vekst som tidligere år. Selv om jeg har gjødslet en del, og været har vært usedvanlig vått og kaldt hele sommeren, ser jeg at andre i samme by har lykkes atskillig bedre med sine hager - Margunn Ueland er et eksempel til etterfølgelse i så måte! Jeg har derfor konkludert med at jorden rett og slett ikke er næringsrik nok etter flere år med vekstskifte.

Etter å ha vært på seminaret "Den nye grønne revolusjonen", hvor blant annet "Hageboka" av Dag Jørund Lønning ble lansert, ble jeg svært inspirert til å fortsette arbeidet med jorda i kjøkkenhagen min. Det har gått opp for meg at det ikke er så enkelt som å tilsette nok gjødsel for å få plantene til å trives - det er faktisk mikroorganismene i jorda som gjør næringsstoffene tilgjengelig for plantene. Altså satte jeg i gang med å forbedre kvaliteten på jorda i pallekarmene mine etter beste evne!

Jeg lot restene av tidlige kål- og salatsorter som hadde gått i blomst, stå og blomstre en stund, så humlene skulle ha noe å kose seg med. Men da de var nesten avblomstret, tok jeg opp riset og la det i komposten, sammen med annet plantemateriell. Kassene som nå stod planteløse fikk først et lag tang som jeg hentet ved fjorden nær der jeg bor. Dernest fikk de et lag grovkompost, så et lag ferdig kompost, som består av omdannet mat-kompost, blandet med talle fra hønsehuset mitt, og til slutt et tykt lag med gressklipp på toppen. Nesten som en lasagne.

Tang og hagekompost på toppen av jorda. 

Ferdig kompost står klar i trillebåren. 

Ferdig kompostert matavfall blandet med hønse-talle legges på. 

Det hele toppes med et lag gressklipp. 

Marken og mikroorganismene i denne blandingen vil forhåpentligvis forbedre jordkvaliteten, slik at det blir mer næring for plantene til neste år. Planen er å få fatt i hestemøkk og bruke det som gjødsel i kassene til våren når de nye plantene skal i jorda.

Nok en tom kasse dekkes med planteavfall. 

I denne kassen er det mest oreganostilker og gresskarblader.

Komposten venter i trillebåren bak kassen. 

Kassen dekket med kompostjord på toppen av plantemateriellet.

Komposten er rik på meitemark og annet mikroliv. 

Til slutt dekket jeg kassene med gamle ulltepper. 

Et eller annet sted leste jeg at det kunne være lurt å dekke kassene med ullpledd for vinteren, så det prøver jeg for første gang i år. Jord skal jo helst ikke ligge udekket, så for å unngå oppblomstring av ugress, har jeg nå dekket flere av pallekarmene mine med gamle, slitte ullpledd som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Nå har de altså funnet sitt bruksområde!

Til våren skal det, i teorien, bare være å fjerne ullpleddene og sette småplantene direkte ned i jorda. Jeg gleder meg allerede til neste års sesong!

"Back to Eden"-type hagebruk og gresskardyrking.

14. mai: 
Det er som kjent mye interessant å finne om hagebruk på nettet. En av de virkelig gode filmene er "Back to Eden". Det er en dokumentar som forteller om Paul Gautschi, som i årevis har dyrket alle slags typer grønnsaker uten å gjødsle eller sprøyte mot skadedyr. Han er en svært religiøs mann, og har en hang til å sitere bibelvers, men la ikke det skremme deg fra å lytte til det han sier om jorden og dens eventyrlige evne til å ta vare på innbyggerne sine, hvis vi bare følger med.Jeg har tidligere nevnt denne filmen i dette blogginnlegget.

I april  klargjorde jeg bedet i forkant av det nye drivhuset. Bedet har fått stå vinteren gjennom uten å bli rørt, og trengte litt opprydding før sesongstart. I år har jeg tenkt å plante forskjellige typer gresskar i bedet. Jeg har fått noen spennende sorter fra en bekjent i Kenya, og er spent på hvordan disse vil trives i vestlandsklimaet hos oss.

Det jeg har gjort så langt er å fjerne ugress og spa opp noen ekstra torver, slik at bedet ble enda litt større enn det var i fjor. Etter å ha fjernet de største steinene, jevnet jeg jorda med en rive og la på et lag kompost, som består av en blanding av matavfall fra egen varmkompost, hageavfall og talle fra hønsehuset.

Bedet dekket med et lag kompost.

Dernest var jeg bak i hagen og spadde opp fire trillebårlass med treflis som jeg kuttet opp tidligere i vinter mens det enda var fare for frost. Det er alltid noe å gjøre i en hage - selv på vinterstid!

4 trillebårlass med treflis er tilsatt.

Til slutt rakte jeg treflisen utover bedet og trampet den flat. Nå er det bare å håpe at nabokattene ikke bruker bedet alt for mye til toalett...

Treflisen er her raket utover bedet. 

Planen er å sette ut småplanter av gresskar når det blir litt mer stabilt varmt i været. Den trives godt sammen med bønner, så jeg vil nok sette ut noen buskbønner i samme bed. Når jeg planter ut, må jeg grave et lite hull og sette planten nedi, og så dekke over med kompost og treflis igjen. Det er viktig at treflisen ikke vendes inn i jorda, for da stjeler den mye nitrogen som trengs til omdanningen. Treflisen skal ligge oppå som et tykt lag, for å beskytte mikroorganismene i jorda, samt holde på fuktigheten.

22. mai:
I dag vurderte jeg været som stabilt varmt nok til å sette gresskarplantene ut i bedet:

Her er småplanter av afrikanske gresskar satt ned i bedet. 

Mulig dette var litt tidlig, for dessverre har dette eksperimentet så langt vært langt fra vellykket.

2. juni:
De små gresskarplantene har alle - unntatt en (så langt) blitt oppspist av snegler! De sneglene var så små at de var knapt synlige mellom grenbitene i bedet, men jammen klarte de å gjøre kål på plantene likevel! Det trengs bare en ørliten snegl som gnager på stilken, så går det galt. Jeg har forsøkt å sette en plastflaske over den siste gjenlevende planten som beskyttelse - vi får se hvordan det går...

Jeg krysser fingrene og håper på det beste for denne siste planten! 

21. juni: 
I dag plantet jeg ut flere gresskarplanter av en annen type. Disse skal bære gresskar av den store, oransje sorten som brukes mye rundt Halloween. Har satt flasker over disse småplantene også, i håp om å beskytte dem mot snegleangrep.

10. juli:
Sommeren 2017 har så langt vært den kaldeste og våteste i manns minne! Med andre ord særdeles dårlige vekstforhold for gresskar, men svært gode forhold for brunsnegler. På tross av at de fleste av de afrikanske plantene ble oppspist av snegler, ser det ut til at den siste planten klarer seg. Det samme gjør de fleste av de andre plantene, selv om jeg måtte fjerne plastflaskene etter en stund, da plantene ble for store til flaskene.

Jeg sådde gresskar direkte i komposten i fjor, og erfarte at de vokste og spredde seg noe enormt. Men foreløpig har de altså god plass i bedet:

Afrikansk gresskartype - liten, men
blomstrer likevel... 

To planter av oransje type gresskar. 

Restene av en gresskarplante som
er fortært av sneglene. 

Slik ser gresskarbedet ut foreløpig.
God plass til å vokse! 

17. juli:
Det er fortsatt vått og kaldt i Stavanger, midtveis i juli måned. Veksten kan på ingen måte måle seg med fjorårssesongen - for ikke å snakke om 2014, som var den fineste sommeren jeg kan huske! Men gresskarene ser ut til å klare seg noe bedre enn det så ut til i starten, og nå kommer de faktisk også med blomster! Fortsatt veeeeldig god plass i bedet! Håper det snart kommer litt varme...

Blomstrende gresskarplanter hutrer i kulden...

25. juli:
Det har vært noen få dager med sol den siste uken, og gradestokken har krøpet oppover og stabilisert seg et sted mellom 15 og 20 grader, selv i overskyet vær. Det ser ut til at gresskarplantene setter pris på det...

Blomstrende afrikansk
gresskarplante. 

Gresskarplantene begynner
å bre om seg så smått. 

14. august: 
Varmen uteblir fremdeles, og regnet fortsetter å øse nedover Vestlandet i rikt monn! Sommeren 2017 har for lengst gått inn i statistikken som den verste i manns minne. Ikke akkurat den beste sommeren å dyrke gresskar, med andre ord. Imidlertid ser det ut til at plantene prøver så godt de kan. De setter blomster, og noen insekter er det da som surrer rundt i hagen mellom regnbygene og gjør sitt beste for å bestøve blomstene. Det ser også ut til at det kommer små gresskar på noen av blomstene, og sesongen er jo fortsatt ikke over. Hvem vet - kanskje det blir en skikkelig "indian summer" i år...?

Gresskarplantene fyller nå
snart hele bedet...

For øvrig har jeg, i tråd med det dette innlegget handler om, kun gjødslet plantene med neslevann og "gullvann" og ellers latt mikrolivet i jorden under dekket ta seg av næringstransporten. I år er det jo ellers vanskelig å erfare hvorvidt jorddekke holder på fuktigheten i jorda (ha, ha, ha!)  Jeg er heller glad for at tomten vår ligger i en helning, slik at dreneringen er god!

7. september:
Dette innlegget later til å bli mer et "den verste sommeren i mann minne" enn det som indikeres i overskriften... Her er en lenke fra Aftenbladet som vel sier det meste om de klimatiske forholdene!

Uansett så vokser nå gresskarene, om enn ikke på langt nær så fort som jeg hadde forventet. Det har også vært svært sparsomt med insekter denne sommeren, noe jeg mistenker er grunnen til at mange av hunn-blomstene ikke ble befruktet. Gresskarblomster er for øvrig så store at man enkelt kan se forskjell på hunn- og hann-blomster.

Ubefruktet gresskarkime som gulner og faller av stilken. 

Men, som sagt så later det til at det kommer noen gresskar i det minste. Om de rekker å bli "voksne" før kulden og nattefrosten tar dem, gjenstår å se...

To gresskarbabyer småfryser, men klamrer seg fast... 

Slik ser gresskarbedet ut 7. september

10. oktober:
Om de to gresskarene som fortsatt "lever" i bedet noen gang vil rekke å bli modne, er fortsatt uvisst. Men i det minste kan jeg opplyse om at fylte, friterte gresskarblomster er snadder!

Gresskarblomster er god mat! 

Det har vært et par dager med oppholdsvær, før regnet igjen har begynt å sile ned over Vestlandet i rikt monn! Det blir mye sutring over været i denne bloggposten - men tro meg; det er det grunn til!

Gresskarbedet 10. oktober.

Høsting av markens grøde...

14. august: 
Det er ingen overdrivelse å si at dette har vært den våteste og kaldeste sommeren i manns minne! Bøndene i distriktet fortviler over avlinger de ikke får høstet, fordi åkrene er fulle av vann. En bonde som har plantet mais, erfarer at maisen som pleier å være to meter høy på denne tiden, i år knapt rekker ham til knærne! Vi har virkelig fått erfare hva moder Natur kan by på av overraskelser i år.

Det er kanskje spesielt i slike år at det å drive med et mangfoldig hagebruk viser seg å være en fordel. Selv om noen planter ikke trives i det sure været, er det alltid noe som vokser godt. I år har det vært bedet med hvitløk og grønnkål som har trivdes best.

Tre sorter grønnkål, hvitløk og ringblomster, med jorddekke.
Bildet ble tatt 3. august 2017.

Jeg har nettopp høstet hvitløken som ble sådd i fjor høst, i oktober en gang. De første spirene stakk så vidt opp av jorda i midten av april, og i begynnelsen av mai så bedet slik ut:  

Hvitløkspirer med gressklipp som jorddekke. 

I slutten av mai liknet hvitløken mer på purreløk, og jeg turde så vidt å sette ned noen grønnkålplanter mellom radene: 

Hvitløk kan minne om purre i starten av sesongen. 

Deretter sådde jeg ringblomstfrø rundt kanten av bedet og satte ned noen flere grønnkålplanter litt etter hvert. Jeg prøvde å passe på at ikke sneglene spiste opp småplantene, selv om det var noen som ble oppspist, ble det likevel nok igjen til oss. 

Dette bildet ble tatt 17. juli, og størrelsen på plantene
sier noe om hvor kald sommeren 2017 var. 

Midtveis i august bestemte jeg meg for å ta opp hvitløken. Det skal definitivt plantes mer av den til neste år! 

Hvitløken er høstet - grønnkålen står igjen. 

Ingenting å si på hverken størrelse eller kvalitet! 

Hvitløken er lagt til tørk i drivhuset. 

Grønnkålen er jo deilig på den måten at man høster blader av planten etter hvert som man trenger dem. Plantene kan stå til langt utpå vinteren og tåler også noe frost. Jeg bruker alltid grønnkål i smoothien og den sorten som heter "Sukuma Wiki" som jeg har, er ekstra søt og mild på smaken. 

Ringblomster og salatblomster i vase. 

Nå har de tidlige salatsortene jeg sådde gått i blomst, og jeg kan ikke spise av dem lenger. Men hønsene mine liker dem godt fortsatt. Dessuten synes jeg at blomstene kan være riktig dekorative i en vase - gjerne sammen med ringblomster som på bildet ovenfor. 

Poteter - hmmm og tja...

Jeg har i flere år hatt poteter som en del av kjøkkenhagen min. I fjor satte jeg en sort jeg ikke vet hva heter i en kasse, og resultatet ble overraskende bra. Her kan du lese om fjorårets erfaringer.

Jeg tok vare på 49 settepoteter fra avlingen i fjor og satte dem i et annet bed i år, ved siden av jordskokken. Dette bedet ligger litt ugunstig til, i skyggen av en tujahekk som er tilholdssted for den forhatte brunsneglen. Jeg har imidlertid hatt jordskokk i det samme bedet tidligere, og bestemte meg for å sette poteter i halve bedet i år. Poteter skal jo være en av vekstene sneglene ikke er så glad i.

Yeah - right! Vel - min erfaring viser faktisk det motsatte!

Snegleoppspist potetris! 

Aldri har jeg sett så oppspist potetris før! På tross av relativt iherdig sneglejakt i skumringen, hadde jeg ingen sjanse mot hordene som inntok potetåkeren min i nattens mulm og mørke. De stakkars plantene fikk aldri en sjanse, og jeg begynte tidlig å lure på om det ville bli poteter i det hele tatt.

Potetene ble satt 13. mars og 26. juli bestemte jeg meg for å se om de hadde klart å danne knoller i det hele tatt. Det hadde de, men avlingen var heller mager, for å si det pent. Jeg satte 49 poteter og fikk ikke mer enn drøye 7 kilo poteter av det - de fleste ganske små i størrelsen.

7 gk poteter - ikke noe å skryte av! 

Jeg merket meg også at mor-poteten ikke hadde råtnet bort slik den pleier. De fleste plantene hadde mor-poteten relativt intakt, og det har jeg aldri opplevd før. Jeg gjetter på at plantene har brukt så mye energi på å danne nytt bladverk etter snegleangrepene, at de ikke har hatt overskudd til å danne knoller.

Potetris med intakte mor-poteter! 

Men enhver trist hagehistorie har som regel det engelskmennene kaller "a silver lining" - så også denne: Jordskokkplantene som står rett ved siden av potetene, og som vanligvis blir hardt utsatt for snegleangrep, har i år fått stå fullstendig i fred! Så hos meg har potetene fungert som avledningsmanøver fra jordskokken som jeg har glede av å høste hele vinteren.

Potetris foran - jordskokk
i bakgrunnen. 

Jeg kan også nevne at potetsorten, som jeg tror må være enten "Aslak" eller "Mozart" virker svært motstandsdyktig mot tørråte og andre potetsykdommer, for på tross av en ekstremt våt og kald sommer, var det ikke antydning til tørråte på potetene. God sort, med andre ord, men kanskje jeg skal prøve meg på dyrking i bøtter til neste år? Denne filmen viser en som i hvert fall har fått det til!

Jeg har uansett ikke tenkt å gi opp potetdyrkingen med det første, men jeg forsøker å høste lærdom av de forskjellige erfaringene jeg gjør meg. Planen nå er å gjemme gode settepoteter til neste år, og fortsette potetdyrkingen med optimisme!

Den beskjedne potethøsten min - sortert etter størrelse! 

Høner i hagen - svarer det seg i forhold til å kjøpe egg?

Nå har jeg hatt høns i hagen i to år og ettersom jeg var helt fersk da jeg startet, har jeg tatt meg bryet med å føre opp hvor mye jeg faktisk bruker på hønsene, samt hvor mange egg de legger. Dette innlegget handler om mine erfaringer i så måte. Det helt korte og konsise svaret på spørsmålet stilt i overskriften er: JA!

Først de tørre fakta: Jeg kjøpte fire økologiske verpehøns av typen ISA brun (som er en verpehybrid) den 5. juli 2015. Hønene var da ikke helt verpeklare, men etter 3 uker - den 27. juli, kunne jeg plukke egne egg fra hønsehuset. Det var en stor dag!

I løpet av disse to årene har hønene mine til sammen produsert 2.106 fine, ferske egg og har kostet meg den nette sum av 2.031,- kroner, inkludert høner, strø og for, men kostnadene til hønsehuset unntatt. Det betyr at prisen på et egg ligger på 96 øre pr stk. Selv hvis jeg trekker fra alle eggene jeg har gitt bort til familie og venner, koster hvert egg vi selv har fortært oss 1,75 pr stk.

Butikkpris på 6 økologiske egg varierer en del gjennom året, men ligger vanligvis på mellom 25 og 30 kroner pakken. Med vårt eggeforbruk ville det ha kostet oss anslagsvis 8.500,- kroner på to år å kjøpe tilsvarende mengde egg. I stedet har vi altså betalt 2.031,- kroner og har dermed spart nesten 6.500,- kroner på å ha høner i hagen!

I løpet av de to årene har to av disse fire hønene måttet bøte med livet, og har blitt erstattet av to hvite høns av blandingsrase som legger merkbart færre egg enn de brune. Neste gang jeg skal skaffe meg høner, blir det nok flere av ISA brun fra oppdretteren Børge Undheim hvor jeg kjøpte de fire første hønene mine.

ISA brun verpehybrid er også lykkelige høner! 

To ISA brun og to hvite av blandingsrase. 

I tillegg til økologisk verpefór fra Felleskjøpet, har hønene fått middagsrester og grønnsaksavskjær, samt ugress fra hagen å spise. Dette storkoser de seg med og erfaringen så langt er at hønene tåler godt vinter og kuldegrader, selv om de ikke er overvettes begeistret for snø...

Lurer du fortsatt på om du skal ta spranget og skaffe deg hagehøns? Det er ekstremt lettvint. Hvis hønene bare får nok mat og vann, har de det best hvis de får passe seg selv, så enklere dyrehold skal man lete lenge etter. Koselig er det også, og ikke til sjenanse for naboer, så fremt du ikke anskaffer deg hane også! Da kan det nok kanskje komme enkelte reaksjoner fra naboer. Heldigvis er det ikke nødvendig med hane for å få egg. Som en kjenning av meg sa det en gang: "Egg er høna sin mens!" Mistet du lysten på egg nå, så kan jeg bare beklage (he, he he...)

Sommeren 2017 - den kaldeste og våteste i manns minne!

Jeg innrømmer gjerne at det vanskelig å holde motivasjonen og entusiasmen for kjøkkenhagen oppe når værgudene har bestemt seg for å være så pass kjipe som i år. Så langt har sommeren vært så og si fraværende, med rekord-våt og -kald juni måned og så langt ikke en eneste nordisk sommerdag i juli. (Nordisk sommerdag er en dag med temperaturer på over 20 grader.)

Brunsneglene som det i starten av sesongen ikke var så mange av, har tatt igjen så det holder utover "sommeren". Alt regnet har gjort at sneglene som holdes i sjakk av tørke og varme på Iberiahalvøya, hvor de etter sigende kommer fra, har fått formere seg uhindret i vårt kalde og våte klima. Det har gått hardt utover deler av avlingen min - blant annet gresskar, solsikker og - av alle ting - poteter!

Snegleangrepet gresskarplante. 

Snegleangrepet potetlauv! 

Men selv om det er mye som vokser dårligere i år enn tidligere, så er det alltid noe som vokser bra. -Heldigvis! Blant annet så har jordskokken som står i bedet ved siden av potetene fått stå i fred i år. Sneglene foretrekker tydeligvis potetlauvet framfor jordskokkspirene, så jordskokken står rank og fin og trives i det våte været.

Jordskokk i bakgrunnen og
halvt oppspist potetlauv foran. 

Jeg merker at det er to ting som skjer når det regner så pass mye som i år: Det ene er naturligvis at det ikke frister noe særlig å gå ut i hagen iført gummistøvler og regntøy - noe jeg antakeligvis burde gjøre i langt større grad, siden det er da det er størst sjanse for å finne og drepe snegler.

Det andre er at jeg ikke får gjødslet så mye som jeg kanskje burde. Jeg gjødsler med neslevann, men det føles liksom litt tåpelig å gå rundt med vannkannen i regnvær... Dessuten innbiller jeg meg at næringen fra neslevannet blir tynnet ut og renner vekk sammen med regnvannet, uten å gi plantene næringen de trenger. Det kan jo være at jeg tar feil i den antakelsen?

Jeg dekker også til jorden med gressklipp, noe det også har vært vanskelig å få til, da det kreves en viss tørketid før man kan klippe plenen. Selv plenklipping har det vært smått med i sommer! Det å dekke til bedene med gressklipp har også en god effekt på snegler. De liker gressklippet og holder seg gjerne i det, heller enn å gå på plantene i bedet. De er også lettere å få øye på, og klippe i to når de ligger på bakken, enn når de har klatret opp og satt seg på undersiden av et blad, for eksempel.

Jorddekket bed med hvitløk, 3 typer grønnkål, ringblomst,
blomkarse og en og annen selvsådd valmue.

De største plantene i dette bedet er altså den afrikanske sorten "Sukuma Wiki" som jeg har skrevet om tidligere. Overraskende nok så trives de godt i det våte og kjølige vestlandsklimaet her hos oss. Hvitløken i bedet vokser også fint, og samplanting med kål ser ut til å funke bra. Så langt har det vært begrenset med kålmøll - kanskje også på grunn av været? Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kanskje?

Hvitløken blir i hvert fall bra! 

Jordbærene mine, som i 2014 hadde sin topp i starten av juli, er i år fortsatt ikke modne. De kommer nok i år også, men jeg lurer virkelig på hvor sent...? Det har for øvrig også vært alarmerende få humler i år - noe ekspertene er enige om, uten helt å kunne forklare hvorfor. Det kalde været kan muligens være en årsak også til dette, men resultatet er i hvert fall at det er mindre bær enn vanlig, fordi blomstene ikke har blitt bestøvet som normalt.

Små jordbærkart ønsker seg sol og varme... 

Årets tre aller første modne jordbær plukket 17 juli!