Hyll - nå er det tid for å høste hylleblomster!

Omtrent rundt St. Hans pleier hyllen å blomstre her på Sørvestlandet. I år har hyllen i hagen vår fått vokse seg litt for høy, så det blir vanskelig å høste de øverste blomsterklasene, men det gjør i grunnen ingenting når treet bugner såpass som det gjør i år. Jeg hadde ingen problemer med å høste mer enn nok til min bruk fra de nederste greinene.

Treet bugner av hvite, lekre hylleblomster. 

Hylleblomst er min foretrukne måte å bruke hyllen på. Det er naturligvis mulig å vente til hyllebærene er modne på ettersommeren og safte dem, men jeg foretrekker altså å høste blomstene.

En kurv full av nyhøstede hylleblomster. 

Jeg bruker dem til å lage saft av. Hylleblomstsaft er nydelig og det er stor etterspørsel hos meg etter både saften og de forskjellige andre oppskriftene jeg bruker den til. Hylleblomst-sorbet, for eksempel. Eller som smakstilsetning i kombucha. Men her vil jeg fokusere på saften.

For å lage hylleblomstsaft trenger du bare hylleblomster (mellom 40 og 60 klaser), 2 liter vann og 2 kg sukker, samt 3 sitroner.

Her lager jeg dobbel porsjon. 

Jeg begynner med å sette på vann og helle sukkeret oppi gryten, for å lage sirupen. Mens sirupen koker opp, renser jeg blomsterklasene - det vil si at jeg klipper av det meste av stilken og rister bort eventuelle insekter, eller småblader som har satt seg fast i blomsterklasene. Så legger jeg dem i en stor bolle som rommer minimum 3 liter. Gjerne en med lokk.

1 kg sukker pr liter vann blir bra - eventuelt litt mindre sukker. 

Så skjærer jeg opp sitronene og har dem i bollen sammen med blomsterklasene. Jeg vil anbefale å kjøpe økologiske sitroner, siden sitronene brukes med skallet på, og du ikke har lyst på sprøytemiddelrester i saften. Når sukkeret er helt oppløst og vannet er på kokepunktet, tas gryten av varmen og sukkerlaken helles over blomsterklasene.

Det var det! 

Det var faktisk det hele. Nå settes saften tildekket og kjølig i tre dager, før den siles av og fylles på rene flasker. Hvis du ønsker litt mer holdbarhet på saften, kan du tilsette saften 20 - 25 gram sitronsyre (fås på apotek). Jeg pleier å fryse den i porsjons-pakker og tar opp litt om gangen. Saften holder seg kjempelenge i fryseren, og i kjøleskapet i flere uker.

Har du aldri smakt hylleblomst-saft, så anbefaler jeg å lage det!

Reddiker til frustrasjon ...

De fleste som nettopp har startet med kjøkkenhage vil få råd om å dyrke reddiker, fordi det er så lett å få til. Hver eneste gang jeg ser dette rådet, kjenner jeg at det ulmer litt inni meg! For når sannheten skal frem - og det skal den jo som regel - så har jeg og reddiker egentlig aldri vært helt venner. Jeg har sådd reddiker så og si hvert eneste år siden jeg begynte med kjøkkenhagen min, for mannen min liker dem så godt. Og fordi han er så utrolig snill og hjelpsom, så har jeg jo lyst til å gjøre noe hyggelig for ham i retur. Men, som sagt; reddiker har jeg rett og slett aldri fått til!

Nyhøstede "reddiker"... 

I dag høstet jeg en rad med "reddiker", og som man kan se på bildet over, er det stort sett mye bladverk og lite reddiker å spore. Et par stykker var riktignok helt ok å spise, men de aller, aller fleste hadde, som bildet viser, ikke utviklet knoller i det hele tatt, men bare noen tynne rotstengler.

Jeg har stor glede av å lese bloggen til Sara Bäckmo, og hun har mange gode tips som jeg har hatt glede av, men uansett hvordan jeg sår reddiker, vanner dem, tynner dem, direktesår dem i rader, forkultiverer i pluggbrett, bredsår dem i potter på våren, sensommeren i varmt eller kaldt vær, i egen kompostjord, eller såjord fra butikken - reddikene liker meg bare ikke!

Reddiklauv uten reddik i enden! 

Nå nærmer vi oss St. Hans, og på grunn av de lange, lyse nettene har mange grønnsaker det med å gå opp i stokk på denne tiden. Reddiker gjør det samme. Det har derfor ingen hensikt å så flere omganger før på sensommeren igjen. Det som irriterer meg aller mest er at jeg rett og slett ikke skjønner hva jeg gjør feil! Jeg har gjort mye rart og dumt i hagen i årenes løp, men jeg har alltid følt at jeg har kunnet trekke lærdom av feilene jeg har gjort, men når det gjelder reddiker ser det ikke ut til at lærdommen kommer min vei.

Så hvis noen der ute i hageland kan opplyse meg om hvorfor jeg ikke får til å dyrke noe som skal være så latterlig enkelt at selv den gladeste amatør får det til, så send meg for all del noen ord! Alle tips mottas med takk!

Hvorfor mangfold i hagen er viktig

Alle som, mer eller mindre frivillig har blitt utsatt for mine tirader om artsmangfold i hagen, vil muligens kjenne igjen det jeg skriver om i dag. Mangfold er viktig av mange grunner. De forskjellige plantene tiltrekker seg forskjellige andre organismer, både nyttige og potensielt skadelige. Alt i naturen henger sammen med alt annet i et uendelig komplekst og til tider uforståelig system. Det er først når man begynner å ane sammenhenger at man ser hvor viktig det er å la naturen få stå ved roret, i stedet for å kjempe mot den med alle midler. Jeg vil gjerne komme med et par eksempler på hvordan naturen så viselig er innrettet, hentet fra min egen vesle kjøkkenhage.

Jeg hadde lenge ingen brennesler i hagen, til min store sorg. Så da det en vakker dag dukket opp en liten, unnselig neslespire langs gjerdet, gravde jeg den forsiktig opp og passet på å få med hele den skjøre roten, før jeg satte den ned halvveis bak drivhuset, med beskjeden: "Her kan du få bo!" Et par år senere ser neslebedet slik ut:

Brennesler ved drivhuset mitt. 

Alle som har brennesler i hagen, vet hvor villig den sprer seg, og de fleste vil nok se på den som et irriterende ugress, men kanskje du vil skifte mening, etter at jeg har fortalt hva jeg bruker den til:

De første spede skuddene som kommer opp om våren kan høstes og forvelles og brukes i supper og gryter. Nesle er veldig næringsrik og har vært benyttet som urtemedisin i hundrevis av år. Jeg legger ved en lenke til Urtekilden for den som ønsker å lese mer om hva nesle kan brukes til.

Jeg bruker den helst til å lage gjødslevann av. Etter hvert som røttene brer seg utover et større område enn jeg synes de skal oppta, fjerner jeg stenglene og passer på å ta med røttene også, slik at jeg på den måten holder planten litt tilbake. Her er det en lenke til en informativ youtube video som viser hvordan man enkelt og billig lager gjødsel av nesler selv.

I tillegg har jeg oppdaget at nesler er yndlingsmaten til mange av kålmøll-artene og sommerfuglene som hagen min myldrer av om sommeren. Det synes jeg er ganske nyttig, ettersom de helst legger eggene sine på neslebladene, og lar kålplantene mine som står rett ved siden av være i fred.

Nesleblad som har blitt spist på av larver. 

Jeg dyrker mange forskjellige typer kål, og de er det mange som liker, både snegler og larver av ymse slag. Derfor sørger jeg for at jeg alltid sår flere planter enn jeg har bruk for selv, for på den måten blir det ikke katastrofe om noen av plantene blir oppspist av andre arter. Men, som sagt; sørger du for at det er andre planter skadegjørerne liker bedre, så får mat-plantene stort sett stå i fred.

Spisskålen får stå i fred for sommerfugl-larver. 

Mellom radene med spisskål har jeg også sådd reddiker som vokser mye raskere enn kålen og er ferdige når kålen begynner å ta mye plass. Det ser ut til at begge sortene trives sammen hos meg i alle fall. Men som Sara Bäckmo sier i dette innlegget om samplanting: Det er ingenting som er hugget i stein når det gjelder samplanting. Prøv deg fram og se hva som funker hos deg!

Sommeren 2016 var året for det store kålmøllangrepet. Store svermer ble ført med vinden fra Russland, regner forskerne med, og mange fortvilte bønder fikk de store kål-avlingene sine spist opp av insektene. Hagen min gikk heller ikke helt fri fra angrepet, men hos meg var det også andre planter enn kål, blant annet blomster som tiltrekker seg snylte-veps, i tillegg til andre pollinerende insekter. Snylte-veps har en livrett og det er kålmøll-larver! Etter to til tre uker hadde vepsen gjort ende på larvene og invasjonen var over. De kålplantene som var angrepet av larver, lot jeg stå, og etter kort tid tok veksten seg opp igjen og det virket som om plantene ble enda sterkere etter angrepet.

Det kan virke som om ordtaket "det som ikke knekker deg gjør deg sterkere" også gjelder for planter!