søndag 17. mars 2019

Lasagnebed - og snegler.


I oktober i fjor klargjorde jeg flere av pallekarmene mine til 2019-sesongen. Det kan du lese om her.

Jeg bor i Stavanger og denne vinteren har vært en av de mildeste i manns minne, ifølge meteorologisk institutt. Vi skriver nå 17. mars, og jeg bestemte meg for å ta en titt under ullteppene som dekker de lasagnebedene jeg laget i høst.




Den første kassen jeg klargjorde så slik ut da jeg fjernet teppet: Den vesle krabaten midt i bildet der er en Iberia-snegl, og selv om den ser liten og uskyldig ut nå, så lover jeg at den alene klarer å ødelegge et helt bed med småspirer i løpet av en eneste natt, hvis den får være i fred! 


Det er imidlertid en ting som er ganske praktisk med å bruke ulltepper som jord-dekke, i stedet for halm, løv eller liknende. Du kan fjerne hele jord-dekket på en gang, og i motsetning til meitemarken, så gjemmer sneglene seg like under overflaten, og er relativt enkle å få øye på, selv når de er små. 

Her er en snegl som har festet seg til undersiden av ullteppet. 

Under er et nærbilde av en snegl. Det kan være en leopardsnegleunge, for alt jeg vet. Det er ikke alltid så lett å se forskjell på sortene når de er så små. Jeg fjerner uansett alle, for de spiser opp småplanter og spirer alle som en!


Nærbilde av baby-snegl! 

For øvrig ser jorden i kassene ganske så næringsrik og fin ut. 

Etter å ha samlet alle de små sneglene jeg fant, tok jeg dem med meg inn for å se hvor mange det egentlig var så tidlig i sesongen. Jeg vil anslå at det ligger et sted mellom 50 og 60 småsnegler av varierende størrelse på papiret på bildet under her.

Småsnegler i varierende størrelser. 


Så på grunn av den milde vinteren har nok klekkingen av sneglene kommet mye lenger enn normalt. Men uansett var det en takknemlig oppgave å fjerne dem når de lå like under ullteppene som har dekket bedene i vinter. 

For øvrig har jeg nettopp fått et tips om at det ikke funker like bra med syntetiske tepper til dette formålet. Jeg var heldig nok å ha noen gamle, morkne ulltepper fra femtitallet en gang, gjetter jeg på. De kan godt være eldre også, for alt det jeg vet. Arvegods fra en gammel grand-tante. Kjekt å ha...