Samplanting og "Back To Eden"

I går fikk jeg endelig somlet meg til å se en film jeg lenge har hatt planer om å se. Filmen heter "Back To Eden" og du finner en lenke til filmen her. Er du bare det minste interessert i hagebruk og bærekraftig livsstil, så anbefales det på det sterkeste å sette av en time og tre kvarter og se den!

Full av inspirasjon nærmest styrtet jeg ut i kjøkkenhagen min og innså at jeg har en laaaaang vei igjen å gå, før hagen min begynner å likne på den i filmen. Ikke minst så innser jeg at jeg har altfor lite treflis til å dekke jorden min med, så nå driver jeg og undersøker hvor jeg kan få fatt i litt større kvanta med opphakkede greiner og annet rent hageavfall. Det frister ikke å hente kompost fra kommunens anlegg, da dette er en blanding av matavfall og hageavfall og ingen vet egentlig hvor mye giftrester som finnes i den ferdige massen.

Jeg innså ganske raskt at min egen utålmodighet nok en gang var i ferd med å ta overhånd, så jeg bestemte meg i stedet for å renske opp i en av pallekarmene mine, som inneholdt restene av sukkererter som var ferdig høstet og nesten oppspist av snegler og insekter, samt noen neper som aldri overlevde kålmøllangrepet tidligere i sommer.

Kålmøllangrepne nepeblader...

Etter at restene av de gamle plantene var fjernet, satte jeg ned småplanter av Sukuma Wiki-kålen som jeg sådde 14. juni. Jeg har nå satt plantene rundt i litt forskjellige kasser sammen med forskjellige andre planter, for å se hvor de trives best. I denne kassen satte jeg også ned spirer av urten Artimisia Annua, eller søtmalurt, som du kan lese mer om her hvis du vil.

Sukuma Wiki til venstre og søtmalurt til høyre. 

Artimisia Annua på nært hold. 

På bildet over syns det kanskje også at jeg har strødd et lag med grovkompost over plantene. Den består av en blanding av kompostert matavfall og strø fra hønsehuset og det er ganske grove biter med treflis og annet organisk materiale i den. Jeg håper at laget vil ha en tilsvarende effekt som den "mulch'en" bonden i "Back To Edden" bruker på åkrene sine. Mulch er for øvrig et ord jeg sliter med å finne et godt, norsk ord for. Jeg kan forklare hva det er: Det er en organisk masse som kan bestå av gressklipp, strå, treflis, blader, etc. som legges rundt planter for å holde på fuktigheten i jorda, samt hindre ugressvekst og isolere planterøttene mot frost. Det er ikke det samme som dekkbark som man får kjøpt på hagesentre.

Hele pallekarmen er nå fylt med kål og søtmalurt som skal
ha en gunstig effekt på hverandre. Vi får se... 

Til kvelden vil jeg strekke over fiberduken som synes i bakkant av bildet, for å beskytte plantene mot en katt som har lagt seg til den uvanen å gå på do i pallekarmene mine...

For øvrig ser nå kålmøllangrepet ut til å være under kontroll. Det er svært få møll igjen i hagen nå. Jeg leste nettopp at snylteveps er en naturlig fiende av kålmøll, men at man må ha blomster i hagen for at snyltevepsen skal komme på besøk. Kanskje like greit at grønnkålbedet mitt ser slik ut, da:

Blomster, kål og bokhvete i skjønn forening. 

Jeg fjernet også noen av de høyeste bokhveteplantene som skygget for kålen, og ga plantene et lag med den før nevnte grovkomposten, så får vi se om de kommer seg utover sensommeren.

Småvokst grønnkål med nytt jorddekke. 

Sommerens grøde.

Det er ikke tvil om at kjøkkenhagen fortsatt gir oss mye glede og, ikke minst, mat! Selv om deler av avlingen gikk tapt på grunn av kålmøllinvasjonen tidligere i sommer, er det fortsatt mye igjen til oss. Jeg har også lyttet til råd fra andre hageeiere og sådd ny omgang med kålplanter og ruccola nå midt på sommeren, som jeg håper skal forsyne oss med grønne godsaker til langt utpå høsten.

Tomater har jeg forsøkt meg på et par år nå, og i år ser det ut til at de faktisk blir modne utendørs - hurra!

Rødmende tomater.

I år sådde jeg to typer tomater - den ene var en busktomat og den andre var frø fra de hjertetomatene jeg tok med meg hjem fra Japan for et par år siden. Plantene har stått ved siden av hverandre i drivskapet mitt og har helt sikkert blitt bestøvet på kryss og tvers! Sånt kan det bli artige fasonger ut av. Disse tomatene mine er ganske sikkert ikke så salgbare, men jøje meg så gode de er på smaken! 

Morsomme tomater med god smak! 

Jeg har jo også to sorter mynte som brer seg slik bare mynte kan, samt en del andre urter som jeg bruker mye i matlagingen. De fem hønene mine er flinke jenter som gir oss stort sett 4 til 5 egg pr dag. Vi bruker en del egg selv, og så er det hyggelig å ha noen til overs til venner og kjente.

Dette ble til urte- og potetfritata, med jordbær til dessert. 

I år er jeg spent på om det blir poteter på oss. Jeg satte noen ganske få stykker i en av kassene hvor jeg hadde bladbeter i fjor. Lauvet er kjempehøyt, men jeg har en mistanke om at det er litt liten plass for plantene å danne knoller i den kassen. Vi får se. Plantene ser så langt frodige og friske ut.

Potetlauvet ble så høyt at det måtte støttes opp med pinner! 

I år sådde jeg også aspargesfrø som jeg fikk av en venninne, og de ser så langt veldig lovende ut. Asparges fra frø kan ikke høstes av før det tredje året, har jeg hørt. Men etter å ha fått stå lenge og vel i drivskapet mitt, har de nå fått lov til å flytte utendørs i bedet langs sydveggen av huset vårt, hvor jeg håper at de overlever vinteren. Da jeg satte dem ned, så jeg at de hadde utviklet ganske kraftige røtter allerede, så jeg krysser fingrene og håper de titter opp igjen til våren!

Asparges langs sydveggen av huset. 

Jordskokk har også vært en ubetinget suksess. Jeg har mest av sorten "Dagnøytral" som er godt egnet for våre breddegrader og den har så langt gitt enorm avkastning. Flere hageeiere burde dyrke jordskokk, etter min mening. Plantene er dekorative, spesielt når de blomstrer med sine vakre, gule blomster. De er i liten grad utsatt for sykdom, trives i nesten alle slags jordtyper og er fulle av vitaminer og gode karbohydrater. Les mer om jordskokkens fortreffelighet her.

Jordskokkbedet mitt, med gressklipp som jorddekke. 

Det er empirisk bevist at det er en fordel med mangfold i hagen - både når det gjelder plante- og dyreliv. Det å dyrke flere forskjellige vekster ved siden av hverandre (såkalt samplanting) bidrar til å holde skadegjørere på et minimum, ved å dyrke planter som frastøter skadedyrene og ved at skadedyrene tiltrekker seg arter som lever av disse. I et sunt økosystem vil man alltid finne både det vi mennesker kaller skadedyr, men også nyttige organismer i et finstemt samspill som gjør at det blir nok mat til alle. 

Kålmøllinvasjon 2016...

Jeg er ganske sikker på at 2016 kommer til å gå over i historien som året for den store kålmøllinvasjonen! Alle kjøkkenhageentusiaster og kåldyrkere har fått med seg svermene av kålmøll som inntok landet på forsommeren, da den første varmebølgen fra kontinentet kom. Sammen med de varme luftmassene kom nemlig også kålmøll-svermer av bibelske proporsjoner!

Her er en lenke fra nrk om saken.

Nyhetsoppslagene har vært mange, men har kanskje gått under radaren til de fleste - ettersom nyhetene stort sett har vært fylt av innslag om fotball-EM, terroranslag og amerikansk valgkamp-sirkus. Det er litt synd at det er sånn, for dette er jeg redd for har ganske store implikasjoner for oss alle. Det handler nemlig om matproduksjonen vi alle er helt avhengige av.

Det har kommet flere indikasjoner på at de enorme mengdene kålmøll rett og slett skyldes store monokulturer - noe som har lagt grunnlaget for en unormalt stor oppblomstring av det som i utgangspunktet er et håndterbart skadeinsekt. Nyheter om at kålmøllen også mest sannsynlig er resistent mot sprøytemidler, burde få alarmklokkene til å ringe hos flere enn meg...

Dere som har lest denne hagebloggen før, vil vite at jeg driver etter økologiske prinsipper. Etter som jeg lærer mer og stadig prøver ut nye metoder, har jeg blitt mer og mer fascinert av permakultur. For den som hører ordet for første gang, finnes det en god forklaring på begrepet her.

Hovedideen i permakultur er å lære av, og jobbe med naturen, i stedet for å jobbe mot den. Det høres ganske logisk ut, når jeg sier det, men i de siste 100 årene er det nettopp mot naturen det konvensjonelle landbruket har jobbet. Men selv om enkeltmennesker som meg prøver å rette opp "feila fra i går", så må det nok en større omlegging til for å få bukt med det industrielle landbruket som kan ende opp med å skape en økologisk katastrofe for oss mennesker.

I dag var jeg ute i hagen og tok noen bilder av skadeomfanget i min egen hage. Jeg har altså ingen monokulturer - jeg samplanter så godt det lar seg gjøre, og dette har nok lagt en liten demper på skadene, men som bildene under vil vise, er hagen min langt fra skånet for møll-angrepet!

Slik ser svartkålen min ut i år - et heller trist syn... 

Møllen er også glad i nepeblader. 

Slik ser altså larvene ut på nært hold. 

I dag ble jeg rett og slett sur, da jeg
oppdaget at møllen også har inntatt
drivskapet, hvor jeg har stående en
afrikansk kåltype (Sukuma Wiki)
til oppal for utplanting senere. 

Selv om jeg altså også har tomater
stående i samme drivskap - noe som
skal virke avskrekkende på kålmøllen
så har det ikke vært nok hos meg. 

Jeg har skrevet det før, men jeg gjentar det gjerne; det har vært og er stadig lærerikt å drive med kjøkkenhage. Det viser oss hvor avhengige vi er av naturen og dens mange luner - og er det en ting vi kan regne med, så er det at Moder Jord gjør det hun kan for å motvirke skader som vi mennesker, med eller uten viten og vilje, har påført henne. Veldig mye av det vi mennesker opplever som plagsomt eller forstyrrende, er i virkeligheten naturens måte å rette opp i ubalanser på.