tirsdag 19. januar 2016

Enkelt hønsehold i hagen.


De som har lest denne bloggen før vil ha fått med seg at mikrobruket mitt i byen ble utvidet med fire verpehøner sommeren 2015. Den som har lyst å lese litt om byggingen av hønsehuset og uteområdet, kan klikke på denne lenken.  Det var min kjære som stod for denne delen av hønseholdet, og jeg må innrømme at dette hadde jeg ikke klart på egen hånd! Etter at hønsehuset var bygget og hønsene innkjøpt, er det imidlertid jeg som har stått for arbeidet. Og det er dette jeg har lyst til å skrive litt om i dag.

Da jeg begynte å tenke på å skaffe meg høner, dro jeg til biblioteket og lånte en bok om hønsehold i hagen. Jeg leste gjennom den, og fikk med meg det mest grunnleggende. Det neste jeg gjorde var å melde meg inn i interessegrupper på nettet, som det finnes flere av. Og akkurat dette har lært meg mye. Med "mye" mener jeg ikke nødvendigvis bare mye lærdom verdt å ta med seg, men mye om hvor utrolig mange forskjellige måter å holde høns på det finnes.

Jeg har sett folk råde andre til å ta skitne høns inn og gi dem et bad i badekaret, eller vaske skitne hønseføtter med børste og grønnsåpevann. Jeg har sett bilder av folk som kler på hønene strikkede vester på vinterstid, eller "bleier" mens de lar dem gå innendørs på kjøkkengulvet og spise smuler. Det å kle på høns er for øvrig ikke lurt, da det forstyrrer hønenes evne til å bruse med fjærene for å holde seg varme. Alt dette har gjort at jeg har skjønt at hensikten med å holde høns varierer veldig fra menneske til menneske. Det jeg beskriver her, er nok folk som helst vil ta med syke høns til veterinæren, ettersom de anses primært som kjæledyr. Selv sørget jeg for å få opplæring i human hønseslakting, før jeg anskaffet meg nytte-høns, noe du kan lese om her, hvis du vil.

Jeg må innrømme at hadde jeg startet med å lese alle innleggene på slike sider, kan det hende jeg like godt hadde gitt opp hele prosjektet, før det var kommet i gang. Her er nemlig også et utall eksempler på alle sykdommene og skadene som kan oppstå i forbindelse med hønsehold. Godt utstyrt med fargebilder, kan jo slikt få selv den mest ihuga hønse-entusiast til å miste motet!

Imidlertid la jeg etter en stund merke til et fellestrekk ved alle disse innleggene om problemene folk hadde med hønsene sine. De handlet mye om hvilke medisiner, eller kjemikalier folk anbefalte for å bli kvitt plagene. Og her mangler det ikke på råd om navngitte, til dels reseptpliktige (eller eventuelt kjøpt på nettet) medisiner folk gir disse dyra. Noen av medisinene er så giftige at man ikke kan spise eggene hønene legger etter å ha blitt behandlet.

Jeg får lyst til å sitere Tarjei Vesaas, som i et intervju en gang uttalte følgende: "Eg tykkjer no dei legg alt for mykkje i det." Til alle som måtte lure på om høner i hagen er noe for deg, så kan jeg berolige deg med at det ikke er på langt nær så komplisert som man kan få inntrykk av! For enkelhets skyld vil jeg liste opp punktvis, noen helt enkle råd under. Følger du disse, vil du høyst sannsynlig oppleve like mye glede, og like lite (ingen) problemer som jeg har hatt med mine høner:

1.) Skaff deg et litt solid, isolert hønsehus først som sist. Gjerne en gammel lekehytte, eller noe tilsvarende. De hønsehusene man får fatt i på hagesentre, eller på nettet, krever en del arbeid for å sette dem sammen, og kvaliteten er dårlig. Kommer det en kraftig høststorm, kan du risikere at huset tar kvelden, og det er jo ikke hyggelig verken for hønene, eller lommeboken din. Du trenger ikke ha strøm i huset - det har ikke jeg, og hønene klarer seg fint til og med om vinteren, med kuldegrader.

Nyoppført hønsehus og hønsegård


2.) Skaff deg en rase som du tror vil passe til ditt lynne. Les deg litt opp om hønseraser på forhånd, og undersøk hvilke som er mulige å få tak i der du bor. Kjøp hønene fra en velrenommert tilbyder. Ikke kjøp eller overta gamle, eller syke dyr. Jeg vil heller ikke anbefale å "redde" gamle burhøns, selv om tanken i seg selv er prisverdig nok. I hvert fall ikke hvis intensjonen med å holde høns er å få sunne egg, lagt av lykkelige, friske høner.

Fire fornøyde småfrøkner av typen ISA brun


3.) Noe av det viktigste av alt: Ikke bruk masse tid og penger på rengjøring! Høns er riktignok domestiserte dyr, men tenk likevel på at de er skapt for å leve i naturen. Dette er etterkommere av jungelfugler, og vil trives best i et miljø som likner på skog. Sørg for at de har et uteområde som er stort nok til at de kan rote rundt og lete etter småkryp i jorden. Sørg gjerne for at de har et lite område som er under tak, slik at det alltid er tørt. Da har de et sted å sandbade, som er måten hønene holder seg selv rene for utøy på. Sky desinfiseringsmidler som pesten! Hønene lager selv en bakterieflora som er med på å holde immunforsvaret deres i orden. Dersom du jevnlig bruker desinfiseringsmidler (Stalosan, for eksempel) eller vasker huset med klorin (dette har jeg også sett anbefalt), vil du ødelegge hønsenes egen gunstige bakterieflora, og da er det nærmest fritt fram for alle mulige andre, skadelige bakterier. Hønsehuset har godt av å ha et strø i bunnen som minner om skogbunn. Dette vil suge opp avføringen som hønene legger fra seg - særlig under vagle-pinnene. Har du en skog i nærheten, ta med deg noen bæreposer og fyll dem opp med rusk og rask fra skogbunnen! Hønsene elsker å rote rundt og lete etter småkryp i det, og hønsehuset får en behagelig eim av skog.

Bunndekket i hønsehuset


4.) Husk at hønsemøkk er en ressurs! Når du skifter ut bunndekket i huset (en eller max to ganger i året) så legg massen til etterkompostering, gjerne sammen med annen kompost, og etter et år vil du ha verdens beste gjødsel til hagen - helt naturlig og gratis! La det også ligge litt igjen av det gamle dekket på gulvet, slik at den opparbeidede bakteriekulturen kan fortsette å utvikles i det nye strøet.

5.) Husk å gi hønene tilgang til litt skjellsand og sørg for at de har rent vann tilgjengelig. Det er mulig å reise på en kort helgetur, selv om du er høneeier. Men skal du være borte mer enn to dager, bør du sørge for å skaffe deg en "hønepasser". Det pleier ikke være vanskelig å be folk om dette. Det kreves bare at de sørger for rent vann og litt mat, og som betaling får de hente verdens beste og ferskeste egg!

Jeg håper dette innlegget kan være til inspirasjon for dem som lurer på om høns i hagen er noe for dem. Sannsynligheten for at svaret er ja, er mye større enn du kanskje tror. Min påstand er fortsatt at det er betraktelig mindre arbeid å ha fire høner, enn en katt!

4 høner - easy, peasy, og egg som betaling! 

Katten Sushi sitt livsmotto: "Will sleep for food"... 




tirsdag 12. januar 2016

Så var det vintertid igjen...


Vinteren er en tung tid for alle hage-entusiaster. I kjøkkenhagen min er det meste nå dekket av et tynt lag med snø som kom for noen dager siden. 2015 var et merkelig år, sånn værmessig. Sommeren var den kaldeste i manns minne, og medførte at vekstsesongen ble sterkt redusert. Høsten og forvinteren var svært mild. Vi kunne i år virkelig nynne "I'm dreaming of a white christmas", for å drømme om hvit jul, var det nærmeste vi kom!

I tillegg glemte jeg i sommer rett og slett å gjødsle, for plantene vokste jo ikke noe særlig likevel, på grunn av det kalde været. Det straffet seg naturligvis, blant annet ved at jeg fikk alt for tynne og spinkle grønnkål-planter, og dermed altfor lite vinterfôr til hønene jeg anskaffet meg i juli. Hønene klarer seg imidlertid godt på økologisk verpe-fôr fra Felleskjøpet og matrester fra kjøkkenet, og verper stort sett et egg til dagen, hver. Når gradestokken kryper under null, har det vært litt færre egg - helt nede i 2 stykker på de kaldeste dagene. Hønsene bruker mer av energien sin på å holde varmen når det er kaldt, så dette er en naturlig konsekvens av skiftende årstider.

Skeptiske høner har våget seg ut i det hvitte! 

Det var for øvrig rene Ludvig-stemningen i hønsegården morgenen etter det første snøfallet. I forkant av snøen hadde vi et par uker med kaldt vær, med barfrost helt nede i minus 9 grader, men dette lot ikke til å affisere hønene det aller minste. Men den dagen de tittet ut av hønsehuset og så at bakken var dekket av noe hvitt - da løp de forskremt inn i huset sitt igjen, og først etter en lang overtalelse med godsaker og vekk-børsting av snø fra stigen deres, våget de seg så vidt utendørs. Men maken til klaging og syting har jeg aldri hørt! Ingen skal beskylde dem for å like forandring...

Etter et par dager ble de vant til at bakken var hvit, så nå har de vært utendørs igjen som vanlig.

Under følger noen stemningsbilder fra en kjøkkenhage i vinterdrakt:

Trillebårer i vinteropplag og kompost til ettermodning. 

Ikke akkurat frodig på vinterstid, nei! 

Jordbærbladene får ligge på til våren som jorddekke. 
Det er nok snart på tide å dra fram plansjen over hagen og planlegge årets sesong! Frøkatalogene har kommet og det klør i fingrene etter å starte innkjøpene av årets frø.

Årets byggeprosjekt er også under planlegging - drivhus denne gang. Foreløpig er det på tanke- og tegne-stadiet, men jeg har gode forhåpninger om at prosjektet blir igangsatt når telen slipper, sånn utpå våren en gang. Foreløpig poster jeg et bilde av et drivhus som likner ganske mye på det jeg ser for meg, her:

Bildet er funnet på http://millergreenhouse.blogspot.no/ 

Jeg avslutter med det fjerde verset av "Nordmannen" av Ivar Aasen, som en påminnelse om at det blir nok vår i 2016 også:

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.