Poteter - hmmm og tja...

Jeg har i flere år hatt poteter som en del av kjøkkenhagen min. I fjor satte jeg en sort jeg ikke vet hva heter i en kasse, og resultatet ble overraskende bra. Her kan du lese om fjorårets erfaringer.

Jeg tok vare på 49 settepoteter fra avlingen i fjor og satte dem i et annet bed i år, ved siden av jordskokken. Dette bedet ligger litt ugunstig til, i skyggen av en tujahekk som er tilholdssted for den forhatte brunsneglen. Jeg har imidlertid hatt jordskokk i det samme bedet tidligere, og bestemte meg for å sette poteter i halve bedet i år. Poteter skal jo være en av vekstene sneglene ikke er så glad i.

Yeah - right! Vel - min erfaring viser faktisk det motsatte!

Snegleoppspist potetris! 

Aldri har jeg sett så oppspist potetris før! På tross av relativt iherdig sneglejakt i skumringen, hadde jeg ingen sjanse mot hordene som inntok potetåkeren min i nattens mulm og mørke. De stakkars plantene fikk aldri en sjanse, og jeg begynte tidlig å lure på om det ville bli poteter i det hele tatt.

Potetene ble satt 13. mars og 26. juli bestemte jeg meg for å se om de hadde klart å danne knoller i det hele tatt. Det hadde de, men avlingen var heller mager, for å si det pent. Jeg satte 49 poteter og fikk ikke mer enn drøye 7 kilo poteter av det - de fleste ganske små i størrelsen.

7 gk poteter - ikke noe å skryte av! 

Jeg merket meg også at mor-poteten ikke hadde råtnet bort slik den pleier. De fleste plantene hadde mor-poteten relativt intakt, og det har jeg aldri opplevd før. Jeg gjetter på at plantene har brukt så mye energi på å danne nytt bladverk etter snegleangrepene, at de ikke har hatt overskudd til å danne knoller.

Potetris med intakte mor-poteter! 

Men enhver trist hagehistorie har som regel det engelskmennene kaller "a silver lining" - så også denne: Jordskokkplantene som står rett ved siden av potetene, og som vanligvis blir hardt utsatt for snegleangrep, har i år fått stå fullstendig i fred! Så hos meg har potetene fungert som avledningsmanøver fra jordskokken som jeg har glede av å høste hele vinteren.

Potetris foran - jordskokk
i bakgrunnen. 

Jeg kan også nevne at potetsorten, som jeg tror må være enten "Aslak" eller "Mozart" virker svært motstandsdyktig mot tørråte og andre potetsykdommer, for på tross av en ekstremt våt og kald sommer, var det ikke antydning til tørråte på potetene. God sort, med andre ord, men kanskje jeg skal prøve meg på dyrking i bøtter til neste år? Denne filmen viser en som i hvert fall har fått det til!

Jeg har uansett ikke tenkt å gi opp potetdyrkingen med det første, men jeg forsøker å høste lærdom av de forskjellige erfaringene jeg gjør meg. Planen nå er å gjemme gode settepoteter til neste år, og fortsette potetdyrkingen med optimisme!

Den beskjedne potethøsten min - sortert etter størrelse! 

Høner i hagen - svarer det seg i forhold til å kjøpe egg?

Nå har jeg hatt høns i hagen i to år og ettersom jeg var helt fersk da jeg startet, har jeg tatt meg bryet med å føre opp hvor mye jeg faktisk bruker på hønsene, samt hvor mange egg de legger. Dette innlegget handler om mine erfaringer i så måte. Det helt korte og konsise svaret på spørsmålet stilt i overskriften er: JA!

Først de tørre fakta: Jeg kjøpte fire økologiske verpehøns av typen ISA brun (som er en verpehybrid) den 5. juli 2015. Hønene var da ikke helt verpeklare, men etter 3 uker - den 27. juli, kunne jeg plukke egne egg fra hønsehuset. Det var en stor dag!

I løpet av disse to årene har hønene mine til sammen produsert 2.106 fine, ferske egg og har kostet meg den nette sum av 2.031,- kroner, inkludert høner, strø og for, men kostnadene til hønsehuset unntatt. Det betyr at prisen på et egg ligger på 96 øre pr stk. Selv hvis jeg trekker fra alle eggene jeg har gitt bort til familie og venner, koster hvert egg vi selv har fortært oss 1,75 pr stk.

Butikkpris på 6 økologiske egg varierer en del gjennom året, men ligger vanligvis på mellom 25 og 30 kroner pakken. Med vårt eggeforbruk ville det ha kostet oss anslagsvis 8.500,- kroner på to år å kjøpe tilsvarende mengde egg. I stedet har vi altså betalt 2.031,- kroner og har dermed spart nesten 6.500,- kroner på å ha høner i hagen!

I løpet av de to årene har to av disse fire hønene måttet bøte med livet, og har blitt erstattet av to hvite høns av blandingsrase som legger merkbart færre egg enn de brune. Neste gang jeg skal skaffe meg høner, blir det nok flere av ISA brun fra oppdretteren Børge Undheim hvor jeg kjøpte de fire første hønene mine.

ISA brun verpehybrid er også lykkelige høner! 

To ISA brun og to hvite av blandingsrase. 

I tillegg til økologisk verpefór fra Felleskjøpet, har hønene fått middagsrester og grønnsaksavskjær, samt ugress fra hagen å spise. Dette storkoser de seg med og erfaringen så langt er at hønene tåler godt vinter og kuldegrader, selv om de ikke er overvettes begeistret for snø...

Lurer du fortsatt på om du skal ta spranget og skaffe deg hagehøns? Det er ekstremt lettvint. Hvis hønene bare får nok mat og vann, har de det best hvis de får passe seg selv, så enklere dyrehold skal man lete lenge etter. Koselig er det også, og ikke til sjenanse for naboer, så fremt du ikke anskaffer deg hane også! Da kan det nok kanskje komme enkelte reaksjoner fra naboer. Heldigvis er det ikke nødvendig med hane for å få egg. Som en kjenning av meg sa det en gang: "Egg er høna sin mens!" Mistet du lysten på egg nå, så kan jeg bare beklage (he, he he...)

Sommeren 2017 - den kaldeste og våteste i manns minne!

Jeg innrømmer gjerne at det vanskelig å holde motivasjonen og entusiasmen for kjøkkenhagen oppe når værgudene har bestemt seg for å være så pass kjipe som i år. Så langt har sommeren vært så og si fraværende, med rekord-våt og -kald juni måned og så langt ikke en eneste nordisk sommerdag i juli. (Nordisk sommerdag er en dag med temperaturer på over 20 grader.)

Brunsneglene som det i starten av sesongen ikke var så mange av, har tatt igjen så det holder utover "sommeren". Alt regnet har gjort at sneglene som holdes i sjakk av tørke og varme på Iberiahalvøya, hvor de etter sigende kommer fra, har fått formere seg uhindret i vårt kalde og våte klima. Det har gått hardt utover deler av avlingen min - blant annet gresskar, solsikker og - av alle ting - poteter!

Snegleangrepet gresskarplante. 

Snegleangrepet potetlauv! 

Men selv om det er mye som vokser dårligere i år enn tidligere, så er det alltid noe som vokser bra. -Heldigvis! Blant annet så har jordskokken som står i bedet ved siden av potetene fått stå i fred i år. Sneglene foretrekker tydeligvis potetlauvet framfor jordskokkspirene, så jordskokken står rank og fin og trives i det våte været.

Jordskokk i bakgrunnen og
halvt oppspist potetlauv foran. 

Jeg merker at det er to ting som skjer når det regner så pass mye som i år: Det ene er naturligvis at det ikke frister noe særlig å gå ut i hagen iført gummistøvler og regntøy - noe jeg antakeligvis burde gjøre i langt større grad, siden det er da det er størst sjanse for å finne og drepe snegler.

Det andre er at jeg ikke får gjødslet så mye som jeg kanskje burde. Jeg gjødsler med neslevann, men det føles liksom litt tåpelig å gå rundt med vannkannen i regnvær... Dessuten innbiller jeg meg at næringen fra neslevannet blir tynnet ut og renner vekk sammen med regnvannet, uten å gi plantene næringen de trenger. Det kan jo være at jeg tar feil i den antakelsen?

Jeg dekker også til jorden med gressklipp, noe det også har vært vanskelig å få til, da det kreves en viss tørketid før man kan klippe plenen. Selv plenklipping har det vært smått med i sommer! Det å dekke til bedene med gressklipp har også en god effekt på snegler. De liker gressklippet og holder seg gjerne i det, heller enn å gå på plantene i bedet. De er også lettere å få øye på, og klippe i to når de ligger på bakken, enn når de har klatret opp og satt seg på undersiden av et blad, for eksempel.

Jorddekket bed med hvitløk, 3 typer grønnkål, ringblomst,
blomkarse og en og annen selvsådd valmue.

De største plantene i dette bedet er altså den afrikanske sorten "Sukuma Wiki" som jeg har skrevet om tidligere. Overraskende nok så trives de godt i det våte og kjølige vestlandsklimaet her hos oss. Hvitløken i bedet vokser også fint, og samplanting med kål ser ut til å funke bra. Så langt har det vært begrenset med kålmøll - kanskje også på grunn av været? Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kanskje?

Hvitløken blir i hvert fall bra! 

Jordbærene mine, som i 2014 hadde sin topp i starten av juli, er i år fortsatt ikke modne. De kommer nok i år også, men jeg lurer virkelig på hvor sent...? Det har for øvrig også vært alarmerende få humler i år - noe ekspertene er enige om, uten helt å kunne forklare hvorfor. Det kalde været kan muligens være en årsak også til dette, men resultatet er i hvert fall at det er mindre bær enn vanlig, fordi blomstene ikke har blitt bestøvet som normalt.

Små jordbærkart ønsker seg sol og varme... 

Årets tre aller første modne jordbær plukket 17 juli! 

Høns og kompostering

Jeg har tidligere skrevet om hønsehold i hagen, og nå vil jeg kort beskrive hvordan hønsene mine inngår i en helhetlig tenkning rundt hageholdet mitt.

I dag bestemte jeg meg for å skifte ut strøet i hønsehuset. Ikke fordi det luktet ille, men bare fordi det er omtrent 9 måneder siden sist jeg byttet det ut, og jeg hadde tenkt å tømme den ene varmkompostdunken min og legge til etterkompostering. Det er for øvrig artig å se hvor mye komposten synker sammen i dunken under komposteringsprosessen.

Jeg har altså en blanding av skogbunn og treflis som gulvdekke i huset, og dette roter hønene rundt i, slik at det komposteres naturlig. I dag ble ca 60% av strøet måket ut av huset og lagt lagvis med varmkompost til etterkompostering i hagen.

Så fylte jeg på med skogbunn - det vil si gamle blader, kvist og kvast - samt litt sagspon og så var hovedrengjøringen unnagjort for denne gang! Jeg hører altså ikke til dem som vasker ned vegger og tak i hønsehuset med klorin med jevne mellomrom. Det er ikke fordi jeg er lat, men rett og slett fordi hønsene har godt av å få være i sin egen sunne bakteriekultur, noe som holder dem friske og raske.

Den ferdige komposten bruker jeg som jordforbedringsmiddel i bedene mine. Jeg legger den på toppen av jorden, slik at meitemarken og mikrolivet som finnes i den kan dra næringen ned i jorda litt etter litt. På den måten gjøres næringsstoffene tilgjengelig for plantene på en mer effektiv måte.

Fin kompost som skal etterkomposteres.
Full dunk har sunket sammen til det
halve volumet! 

9 måneder gammelt strø fra hønsehuset.

Kompost og strø legges lagvis. 

Ferdig komposthaug dekkes med plast. 

Kompostdunk klar til nye matrester! 

Rengjort hønsehus med nytt strø.
Nei - jeg skurer ikke møkk av
veggene...