Farene ved økologisk hagebruk.

Jeg vet at dette kan høres ut som en selvmotsigelse - men bare vent til jeg får forklart hvor farlig det egentlig kan være å sette i gang med økologisk hagebruk! Du vil her få tips og råd du ikke visste at du trengte før du selv detter utpå skråplanet. Jeg har rett og slett tenkt å fortelle deg om de faremomentene ingen kommer på at du bør vite, slik at du kan tenke deg godt om, før du eventuelt går i gang å omgjøre din egen prydhage til en giftfri sone med overflod av bær og grønnsaker.

Det kan virke som en uskyldig hobby til å begynne med. Hva kan være så galt med å sette opp et par pallekarmer og plante litt salat og noen reddiker, tenker du kanskje? Vel - la meg vise deg med et par bilder hvordan det kan gå: Du starter kanskje med et lite bed jordbær som dette:

 Men før du vet ordet av det, så ser kanskje hagen din slik ut:

Hvordan havner man i et slikt uføre, kan du kanskje undre deg på? Hvordan kan tilsynelatende oppegående mennesker komme så langt uten at noen stanser dem? Vel - jeg skal skissere et mulig scenario: Det begynner som regel uskyldig med en balkongkasse, eller kanskje en av de artige jordbærkrukkene som du kan ha på terrassen. Du får kanskje saftige jordbær på plantene, og legger merke til at de smaker mye bedre enn dem du kjøper i butikken. Pass på! Dette kan være det første tegnet på at noe er galt! Så går det slag i slag: Du tenker at det ikke kan skade å lage et lite bed med krydderurter - selv Hellstrøm har jo ferske krydderurter på kjøkkenet sitt. Året etterpå mottar du kanskje en liten rot av tante Turids jordbærrabarbra, og i et anfall av nostalgi setter du den i jorden. Året etterpå oppdager du kanskje at du står og blander sement for å lage noen flotte hagefliser av rabarbrabladene, som du har sett på nettet:

Et tydelig faretegn kan være den dagen det går opp for deg at du har gått glipp av yndlingsserien din på tv, fordi du har sittet fortapt i en youtube-video om permakultur. Et annet tydelig tegn på at noe er galt, kan være når reklamen du mottar fra Amazon plutselig inneholder titler som "How to make a forrest garden", "Sepp Holzer's permaculture 1", eller "Gaia's garden".

Bare for at du skal skjønne hvor ille denne lidelsen (ja - jeg nøler ikke med å kalle det en lidelse!) kan være, legger jeg ved et hårreisende youtube-klipp her. Du vil ganske raskt forstå at denne familien er det veldig mye galt med! Alene kommentaren fra faren i huset, når han 5 minutter ut i filmen sier "Hey - so, I went a little crazy!" burde få deg til å tenke deg om en gang til før du går til anskaffelse av nevnte pallekarm!

Det er mulig at du allerede har begynt reisen mot denne ødeleggende livsstilen, men ennå er det kanskje mulig for deg å snu i tide. Hvis du kjenner igjen en eller flere av følgende tegn, bør du snarest søke hjelp for å få bukt med en begynnende avhengighet:

1.) Du nekter å reise utenlands i sommerferien, fordi du må ta deg av kjøkkenhagen.
2.) Du forteller engasjert om den flotte komposten du selv har laget, og hvor godt den lukter, i lunsjpausen - uten å legge merke til at kollegene dine mister matlysten.
3.) Du har konstant tørre hender og negler, og de svarte rendene under neglene lar seg simpelthen ikke fjerne med noen midler.
4.) Du slutter å bry deg om punkt 3.
5.) Du holder lange taler om fordelene ved økologisk dyrket mat - uten å registrere i hvor stor grad du kjeder de du er på fest med.
6.) Sengelektyren har begynt å bestå av titler som "Økologisk hagebruk", eller "The Small-Scale Poultry Flock".
7.) I stedet for å dra til stranden å bade sammen med de andre, ligger du med rumpa i været og luker i grønnsak-bedene dine.
8.) Du forlater dine egne middagsgjester for å gå på sneglejakt i hagen i skumringen, kun utstyrt med en kjøkkensaks.
9.) Du blander deg bramfritt opp i naboens feilaktige beskjæring av hans egne fruktbusker som du strengt tatt ikke har noe med i det hele tatt.
10.) Du er deprimert store deler av vinteren, og det eneste som tar toppen av depresjonen er å sitte i timevis å lese andres hageblogger og se youtube-klipp om permakultur.

Dersom du har ungdommer i huset, er du kanskje redd for at også de skal havne på skråplanet.
Her er en plakat som kan hjelpe deg å se etter faresignaler:

Her er et par andre merkelige vaner du kan være oppmerksom på, og som kan være et tegn på tenåringens begynnende hagemisbruk:

1.) Går barbent i dugg-vått gress om morgenen, før andre har stått opp.
2.) Tar bilder av insekter og kryp i hagen.
3.) Er overdrevent fascinert over alt som har med naturen å gjøre.
4.) Har dorullkjerner med plantespirer i vinduskarmen på rommet sitt.
5.) Blir tatt for å lime advarselsetiketter på Round-up-flaskene på hagesenteret.
6.) Nekter plutselig å spise oppdrettslaks.
7.) Insisterer på å fylle handlekurven med grønnsaker - aller helst økologisk dyrket.
8.) Spør om det ikke er på tide at familien skaffer seg en kolonihage.
9.) Forsurer middagsfreden med å snakke glødende om biedøden.
10.) Ligger i gresset og ser på stjernehimmelen en klar natt.

Som du sikkert forstår er det mye å passe seg for. For å være på den sikre siden, er det nok best å holde seg til den slagne landevei. Plasser deg godt foran tv-en og hold deg til de kommersielle kanalene som sender hjernedøde realityprogrammer. Lytt til statens ernæringsråd og fnys høylytt av alle som stiller spørsmålstegn ved mattilsynets ufeilbarlighet. Stol på at maten som selges i norske butikker er fullstendig trygg, og slå deg til tåls med at Norge har nok penger til å importere mat, dersom verden skulle komme til å oppleve en matkrise. Le av alle som bryr seg om miljøvern og erklær høylytt at økologi bare er noe tull som folk har funnet på for å kunne ta høyere pris for dårligere varer. Det går nok bra, og etter oss kommer syndfloden!

Danske knoller og Camilla Plum

For en tid tilbake leste jeg på nettet om en sort knoller. opprinnelig fra Sør-Amerika som hørtes spennende ut å dyrke. Etter litt leting på diverse nettsider, fant jeg dem for salg i en dansk netthandel som heter Fuglebjerggaard

I dag hørte jeg lyden av postmannen, og i postkassen vår lå det en stor boblekonvolutt fra Fuglebjerggaard. Jeg åpnet den og her er hva jeg fant inni konvolutten:

Det som kom som en overraskelse på meg, var at netthandelen drives av Camilla Plum og hennes familie! Camilla Plum er en dansk kokk og tv-personlighet som er mer kjent i Danmark enn her på berget, men jeg tror likevel det er ganske mange nordmenn som har gjort seg kjent med henne også.

I tillegg til knollene jeg bestilte lå det en liten gavepose i konvolutten også. Den inneholder i følge etiketten på posen "Morgenfruer - mange, men ret urensede". Koselig, morsomt - og jeg måtte google hva "morgenfruer" var for noe... Det viste seg å være ganske alminnelige ringblomster. Som jeg for øvrig elsker og hadde tenkt å plante likevel. Nå fikk jeg en ekstra håndfull i tillegg til de frøene jeg selv har spart fra i fjor.

 Den andre overraskelsen fikk jeg da jeg åpnet posen med "Oca Oxalis" som jeg, som sagt, hadde lest om på nettet. Inni posen lå det to bitesmå, røde knoller. Jeg hadde nok ikke helt skjønt hvor små de knollene egentlig var, gett! Det skal uansett bli morsomt å sette dem ut og se hva slags planter det blir ut av dem. Bladene skal også være spisende.

Nå er det sååååå vanskelig å holde seg fra å plante ut i bedene mine. Våren har kommet tidlig i år, og det spirer og gror overalt rundt meg. Den blomstrende ripsen som vanligvis pleier å blomstre i midten av mai, har allerede fått rosa knopper og enkelte av dem har også sprunget ut. Og vi skriver altså 28 mars i dag! Faren er jo at det fortsatt kan komme nattefrost, og da kan jo hele avlinger bli ødelagt!

Kjøkkenhagekurs og oppalsplanting.

Nå er hagesesongen offisielt i gang! På torsdag i denne uken var jeg på den første samlingen av kjøkkenhagekurset som arrangeres i regi av Ullandhaug økologiske gård. Det ble et hyggelig gjensyn med økobonde Bjarne Kvist (ja - han heter faktisk det!) som er kursholder. Kjempekjekt også å treffe andre øko-interesserte i området. Kanskje ikke helt uventet, men likevel litt pussig at alle kursdeltakerne var kvinner. Se her for lenke til innlegget om da Bjarne var på besøk i hagen min, sammen med NRK lokalen: ønskedrøm på lavt nivå

Jeg lærte mye interessant på kurset, blant annet at det var på høy tid å legge poteter til lysgroing - noe jeg for så vidt allerede har gjort, og de spirer så fint, atte...

Det var også på høy tid å så oppalsplanter, som var et uttrykk jeg ikke kjente til fra før. Nå fikk jeg altså vite at det er navnet på planter som såes innendørs av frø, for så å plantes ut når de har fått en viss størrelse. Altså planter som ales opp innendørs før de plantes ut. Ganske logisk når man først skjønner sammenhengen... Så nå har jeg sådd både purre og en løksort som heter Roseanna, og som jeg håper skal være den gode, milde salatløken vi pleier få hver gang vi drar til Hellas på ferie, og som jeg har store problemer med å finne i butikkene her hjemme i Norge.

I tillegg lærte vi hvordan man tar stiklinger, noe det også er på høy tid å gjøre nå, ettersom våren er kommet ganske langt allerede. Jeg har et gammelt bringebærkratt i hagen, som har vokst sammen med noen gamle stikkelsbærbusker og er ganske så ugjennomtrengelig og lite brukervennlig, for å si det sånn. Så jeg tenkte at hvis jeg tar noen stiklinger, kan jeg kanskje få etablert et litt mer ryddig bringebærkratt et annet sted i hagen. På samme måte vil jeg også svært gjerne ha en fungerende hyll i hagen - eller to eller tre. Den gamle hyllen tok kvelden her i fjor, og måtte sages ned. Men heldigvis er det jo vanskelig å ta helt knekken på den, så ut av den gamle stubben vokser det nå nok kvister til at jeg kunne ta noen fine stiklinger. Hylleblomstsaft er jo fantastisk godt, og hyllebær er jo proppfulle av vitaminer! Så nå står det en bøtte i kjelleren med følgende innhold:

Jeg begynner etter hvert å savne det mye omtalte, og fortsatt på drømme-stadiet, drivhuset mitt. Dersom jeg hadde hatt drivhus, ville nok det vært det natutlige stedet å hatt disse oppalspantene og stiklingene mine stående. Av mangel på dertil egnet sted, er nå i stedet arbeidsrommet mitt og kjelleren full av bøtter og spann med jord og frø i. Vel, vel...

Det klør i fingrene...

Vi er nettopp ferdige med den mildeste februar i manns minne. I motsetning til fjorårets vår som hadde beinhard barfrost til langt ute i mars, viser Aftenbladets værrapport for februar at det faktisk ikke var minusgrader i det hele tatt i år, og den varmeste dagen hadde vi over 11 plussgrader! Det, kombinert med at det stadig blir lysere om morgenen gjør at vår-fornemmelsene nesten ikke er til å holde ut!

For meg som har lest hageblogger og vært på permakulturtreff i vinter, klør det nå i fingrene etter å ta fatt på hagearbeidet igjen! De siste par ukene har jeg tilbrakt med flisekutteren min og haugen med treflis har nå vokst betraktelig. Jeg regner ikke med å måtte kjøpe bark til kjøkkenhagen min i år.

Årets kjøkkenhage skal utvides betraktelig i forhold til fjorårets areal, og utstrakt bruk av sammenplanting skal testes ut. Kerrs Pink poteter ligger nå til lysgroing i stuevinduet mitt (jada - jeg har en tålmodig og overbærende mann!) og frøposene er på vei til meg i posten, as we speak.

I går var jeg på postkontoret og hentet mitt siste innkjøp av inspirerende litteratur: The Small-Scale Poultry Flock. Så nå bruker jeg tiden på å lese meg opp på småskala hønsehold som kan tolereres av naboer i en forstadshage som min...

Jeg fant to bilder på nettet av hønsehus som ser ut til å være egnet til mitt bruk. Bare se så fint, da!

I dette later det riktignok ikke til at hønsene har flyttet inn ennå, men ungene ser ut til å kose seg de også...

Den oppmerksomme leser vil sikkert legge merke til at husene har hjul. Dette er fordi de skal kunne flyttes rundt i hagen etter hvert som hønene har spist opp gress og ugress og gjødslet hagen der det stod. Når jorden er godt gjennomarbeidet og gjødslet av hønene er det bare å trille hele garden videre til neste hageflekk med gress. Plenklipping blir en saga blott! Og det ferdiggjødslede stykket er klart til beplantning. What's not to like, lurer jeg på?

I tillegg påstås det at fuglene skal kunne leve på matrester fra husholdningen hvis de også får grave i jorden etter mark og insekter, slik de er ment å gjøre. På den måten vil eggene faktisk være mer enn gjennomsnittlig sunne i forhold til de fabrikkframstilte man får kjøpt i butikken. Jeg ser riktignok at de som starter med småskala hønsehold får latterlig små egg, i hvert fall til å begynne med.

Hvis noen som leser denne bloggen har tips om hønsehold å komme med, mottas de med stor takk!

Ellers har jeg brukt dagen til å sette opp de nye pallekarmene som senere i vår skal fylles med frø av alle slag. Heldigvis kom jeg over denne artige lille filmsnutten på youtube akkurat før jeg skulle rigge opp de nye bedene mine: No dig beds.

Så da ble det ny vri i år i forhold til i fjor, da jeg først dekket gresset med ugressduk, og så fyllte på med jord. Ulempen med denne metoden er naturligvis at røttene ikke kommer ned i jorden under duken. Så i år får vi se om det er forskjell på de to typene kasser. Her er et oversiktsbilde over den utvidede kjøkkenhagen:

Her viser jeg hva jeg mener med jorddekking med bark, eller i mitt tilfelle, oppkuttede greiner fra hagens trær og busker.

Nok et oversiktbilde som viser ugressduken som ligger i bunnen mellom kassene. I fjor fyllte jeg dette området med treflis og det fungerte for så vidt ganske greit, bortsett fra at vi har en del katter i nabolaget som brukte området som toalett...

Ikke så veldig lekkert, så derfor bestemte jeg meg allerede i fjor for å erstatte gangene mellom bedene med grus. Under ser man hvordan det blir seende ut. Regner ikke med at verken katter eller snegler synes grus er det beste underlaget, så da får det heller være at det ikke blir fullt så behagelig å rusle barbent i kjøkkenhagen heller...

Til slutt klarte jeg ikke dy meg for å knipse de små spirene som allerede titter opp av jorden:

Først kommer gressløken:

Dette er rabarbra: 

Her kommer faktisk mynten allerede:

Og til slutt - tro det eller ei - jordbær! 

Jeg håper virkelig ikke at det kommer mer frost i år...