Forkultiveringens kunst...

Nå har jeg drevet med kjøkkenhage i noen år allerede, og som før nevnt, så er læringskurven til tider i bratteste laget. En av tingene jeg stadig sliter med å finne helt ut av, er forkultivering, eller oppal av småplanter. Jeg har lenge skjønt at det kan være en lur måte å forlenge sesongen på, om man sår plantene inne og forkultiverer dem tidlig på våren, før de plantes ut når det er varmt nok i været.

Det vil naturlig nok variere hvor tidlig det er lurt å så de forskjellige plantene - noen trenger lang tid på å utvikle seg, som for eksempel paprika og tomater. Mens andre planter vokser kjapt, som for eksempel plukksalat og reddiker.

Tomatplanter avbildet 18. april, sådd 24. januar.

Høsteklar plukksalat, sådd 24. januar - høstet en gang allerede. 

Jeg har også tenkt en del på hva slags jord jeg sår frøene i. Det enkleste er naturligvis å kjøpe ferdig såjord på et plantesenter. Da får man ganske sikkert en jordtype som egner seg godt til å så frø i. Jorden skal nemlig ikke være hverken for tung eller for næringsrik. Men så har det seg sånn at jeg noen ganger tenker at det ikke kan være nødvendig å kjøpe dyr såjord i sekker, når jeg har hagen full av jord fra før av! Derfor prøver jeg noen ganger å så i hagejord som jeg har sollet og blandet med sand. Det har jeg så langt hatt vekslende hell med, for å si det pent.

I motsetning til eierne av  bloggen "Datsja" som i dette innlegget skriver meget utførlig og empirisk om eksperimenteringen med hjemmelaget såjord, så er jeg av lynne hverken tålmodig eller nøyaktig nok til å drive med den slags. Det vil si - jeg noterer jo ned noe av det jeg gjør, og ser absolutt nytten av det, ellers hadde jeg måttet gjøre de samme feilene mange ganger, og det er jo ikke noe som er mer kjedelig enn det...

I år har jeg prøvd å så grønnkål i jord fra hagen, og det gikk ganske dårlig. Jeg skal prøve å summere opp alle feilene jeg gjorde - for hvorfor bare gjøre en feil om gangen, liksom?

Jeg tok altså vanlig hagejord som har et for meg ukjent næringsinnhold, da jeg aldri har fått den testet, men særlig næringsrik tror jeg ikke at den er. Den ble blandet med litt sollet kompost og noe sand - jeg er usikker på blandingsforholdet, da jeg slumpet i vei, som jeg pleier. Så stappet jeg jorden i potter og vannet den godt (feil nr. 1) Jorden var altså gjennombløt da jeg sådde frøene.

Ikke noen suksess! 

Deretter satte jeg pottene inn på badet, hvor det er varme i gulvet og lys døgnet rundt. Dette var i påsken og huset var fullt av gjester, så da glemte jeg dem rett og slett ut noen dager (feil nr. 2) Da jeg kom på å kikke på dem igjen, hadde spirene blitt veldig lange og tynne. Jorden var fortsatt fuktig, men veldig kompakt, og de fleste spirene hadde fått muggdannelse rundt voksestedet.

Heller ingen suksess! 

Jeg har nå satt dem ut i drivhuset, for å se om noen av dem kan berges, men jeg har mine tvil. I stedet har jeg sådd nye grønnkålfrø direkte i drivhuset, denne gangen i ferdigkjøpt såjord.

Sukuma Wiki sådd i såjord

Jeg har også pottet om noen Sukuma Wiki-spirer som hadde blitt ganske lange. De hadde overraskende lange røtter allerede, så jeg satser på at disse vil trives og utvikle seg godt, før de skal settes mellom radene med elefanthvitløk senere i vår, når det er garantert slutt på nattefrosten.

Sukuma Wiki pottet om i litt større potter med såjord. 

Bedet med elefanthvitløk, plantet i fjor høst - avbildet 18. april.
Mellom hvitløken skal jeg plante ut forskjellige typer grønnkål. 

 Bedet med hvitløk har for øvrig vært dekket med et lag gressklipp og vissent løv som jorddekke gjennom hele vinteren. Det ser som forventet ut til å være en svært god idé. Hvitløken spirer godt og bedet er nesten fritt for ugress.

Erfaringer med nytt drivhus.

Da starter erfaringsbloggen med nytt drivhus.

28. januar: Det viser seg å være svært vanskelig å holde jevn temperatur inne med den 2 kw drivhusovnen jeg kjøpte. Jeg har kommet hjem til et drivhus med solen stekende rett inn vinduet og 24 grader inne, og ovnen fremdeles stående på full blast. Den burde ha slått seg av med termostaten på 18 grader, så her er det tydeligvis noe som ikke virker så bra.
Samtidig, når det er frost (som nå, når det er minus 5 grader ute) klarer bare drivhuset å holde + 5 inne. Agurkplantene døde når det ble så kaldt. I går var det minus 2 ute, men windchill-faktoren gjorde at det føltes som minus 14. Huset er jo ikke isolert, så vinden har nok blåst rett gjennom det. Selv ikke 2 kw klarer å hamle opp med det.
Litt tidlig å starte sesongen allerede i januar, kanskje? Tålmodighet vær min venn!

14. februar: Fortsatt samme problem med å holde varmen inne i drivhuset når det er kuldegrader ute. Utetemp: minus 5 innetemp: + 7,6. Poteter ligger til lysgroing i vinduskarmen i drivhuset og klarer seg bra, men jeg er bekymret over at tempen svinger så pass mye fra natt til solrik dag.
Spirene med tomater og chilli ser ut til å klare seg, men vokser ikke noe særlig i det hele tatt, later det til. De har fortsatt ikke fått mer enn de første frøbladene, så noen ompotting er det ikke snakk om på lenge ennå.

Det er også ganske lav luftfuktighet inne i drivhuset nå, når ovnen har stått og blåst tørr og varm luft i flere uker. Da jeg satte den på var luftfuktigheten helt oppe i over 90% men nå er den nede i ca 40%. Jorden tørken ut, og jeg er usikker på hvor fuktig det egentlig bør være i et drivhus for at plantene skal trives? Nå leser jeg at luftfuktigheten bør ligge på mellom 60% og 85%, så da er det nok ganske riktig for tørt, tenker jeg.

Ny test: Jeg koblet nå fra den 2kw vifteovnen som har stått på siden januar. I stedet satte jeg inn en gammel stråleovn på 1500 watt og satte så en gryte med varmt vann på toppen av ovnen. Får se om den klarer å gjøre noe med både temp og luftfuktighet inne i drivhuset. Ettersom vifteovnen på 2000 watt ikke klarer å varme opp huset til mer enn 7 grader, så klarer neppe en på 1500 det heller - det er jo så enkel matematikk at selv jeg klarer det, men jeg lurer på hvor mye den gryten med varmt vann har å si - også for tempen? Testing, testing... Etter en times tid hadde tempen sunket til 6,6 grader og fuktigheten hadde steget til 60%.
Nok et kvarter senere er tempen sunket til 6,1 og fuktigheten opp til 65%.
Da hadde jeg ikke nerver til mer, så jeg plugget i en jordet padde og satte på begge ovnene. Nå står det altså 3,5 kw på i drivhuset. Min kjære kommer sikkert til å bli sååå begeistret når han får strømregningen denne gang... Og fem minutter senere røk 10 amper sikringen som også betjener kjøkkenet og grovkjøkkenet, i tillegg til carporten som er det uttaket som er blitt strukket til drivhuset. Etter å ha skiftet sikring, koblet jeg fra 1500 watts stråleovnen, og plugget inn igjen vifteovnen, men jeg lot vanngryta stå igjen på ovnen.

Foreløpig læringsutbytte: Ikke så frø for tidlig! Februar er for tidlig - for ikke å snakke om januar! De som sier at de sår tomatfrø i romjulen har nok helt andre muligheter til å drive fram planter innendørs enn jeg har. Vi har nå blitt enige om at jeg ikke skal begynne å varme opp drivhuset før måneden heter mars. Selv da skal jeg se været an - er det snø og minusgrader, venter jeg til gradestokken i det minste har begynt å krype oppover.

13. april: Nå spirer og gror det i drivhuset. Vi er kommet godt forbi vårjevndøgn, og dagene blir merkbart lenger. Jeg tok inn kassene med Zephyr-jordbær i drivhuset, og det har resultert i to ting; plantene tror det er sommer og setter både blad og ikke minst blomster som bare det. Samt - ikke fullt så hyggelig; plantene ble angrepet av bladlus! Jeg har sprøytet plantene med en blanding av vann med grønnsåpe, olje, bakepulver og 1 dråpe Zalo, og det ser ut til å ha tatt knekken på lusa - hurra! Jeg er litt spent på om de vil utvikle bær, når det ikke er insekter inni drivhuset til å bestøve dem?

Masse blomster på jordbærene i april! 

Så har jeg pottet om tomatplantene mine i litt større potter, men la merke til at de nesten ikke hadde utviklet røtter i det hele tatt. Nå har jeg skjønt at de skal få lov til å tørke litt ut mellom hver vanning, slik at røttene får anledning til å lete etter vann, og dermed strekke seg og utvikle seg, så da holder jeg litt igjen på vanningen og ser hvordan det går.

Til høyre i vinduskarmen står sorte cherrytomater. Foran i bildet
har jeg sådd Tagetes, også kalt Fløyelsblomst som skal plantes
ut, sammen med grønnsaker i bedene senere i sesongen. 

Til venstre står bifftomater av litt varierende størrelse, selv om
de ble sådd samtidig 24. januar - unødvendig tidlig har jeg lært.

Jeg har også sådd plukksalat i krukker, og disse har jeg allerede høstet av to ganger. Da bladlusene ble fordrevet fra jordbærplantene, søkte de tilflukt i salaten, men nå har også de fått en omgang "såpevask", så da ble det ikke noe salat på lusa, heller!

Til slutt noen ord om chilli og paprika. Chillien ble sådd inne 24. januar og paprikaen 3. februar. Begge deler ble satt ut i drivhuset 25. februar, og det var nok vel tidlig for dem, tenker jeg. Begge plantesortene har bare så vidt utviklet mer enn frøbladene, og det på mer enn 2 måneder! Jeg tror ikke egentlig det skal ta fullt så lang tid, men hva vet jeg? Som sagt; mitt første år med drivhus og læringskurven er bratt...

Vinduskarmen med alle plantene. Helt til høyre har jeg hengt
opp noen potter med mer jordbærplanter. Kanskje klarer jeg å
strekke sesongen noe lenger? Håper på det!