Forberedelser til kjøkkenhagesesongen...

Jeg forsøker meg nok en gang på noe jeg hittil har strevet med å få til; nemlig oppalsplanting.

Den 13. mars sådde jeg tomater, squash, gresskar, grønnkål, bladbeter og koriander inne og satte dem godt og varmt på badet. Etter en snau uke sprutet det plutselig opp spirer av de fleste frøene jeg stappet i jorda. Men korianderen viste seg ikke i det hele tatt. Dermed bar det ned i den kjølige stuen vår, som har vinduer som vender mot sør-øst. Der har de stått til i dag, den 24. mars.

Nå har de blitt pottet om i større potter i en jord som består av en blanding av kukompost, hagejord, litt sand, knuste hønseegg (kalk) og et par spiseskjeer med epsom-salt, eller magnesium sulfat. Deretter stakk jeg hånden inn i de to drivskapene jeg har stående på sørveggen av huset, for å kjenne på temperaturen der inne. Jeg bestemte meg for at det fikk briste eller bære: Ut med dem!

Her står noen av plantene på øverste hylle i drivskapet. 

Selv om skapene står på sørveggen av huset, får de ikke noe særlig sol midtvinters, fordi det står et annet hus foran som skygger for den lave vintersolen. Men nå, når vi har kommet over vårjevndøgn, og dagene langsomt blir lengre enn nettene, stiger jo solen også høyere på himmelen. Som bildet viser, er det sol øverst i skapet i det minste, og det er jo også der det er varmest. Jeg får nok heller ta i bruk bunnen av skapet etter hvert som dagene blir lengre og varmere.

12 potter med puslete bladbetespirer som jeg håper vil overleve! 

Gresskarfrøene jeg tok vare på fra gresskaret jeg kjøpte til
Halloween, ser ut til å stortrives! De skal til slutt få komme
i samme bed som maisen og jordskokken, er planen. 

Det lille drivskapet mitt, som huser blant annet
to typer tomater. 

Sånn ser det ut inne i det lille drivskapet mitt. Det var bare to
av svartkålfrøene jeg sådde som spirte, så jeg håper de overlever! 

Jeg har, som sagt, til nå hatt mest suksess med direktesåing, men jeg ble så inspirert av Margunn Uelands kjøkkenhage i fjor, at jeg fikk lyst til å prøve meg nok en gang på dette kunststykket, som oppalsplanting forekommer meg å være. Margunn sine hagebilder kan du se her.

Squash er for øvrig også nytt av året. Jeg fikk frø i gave av en god venninne, og får jeg dem til, skal hun jammen får noen modne squash i retur!

Godt påbegynt er halvt fullendt...

14. mars 2015 må kunne sies å være en merkedag her i heimen. Det vil for alltid være den dagen da det som til nå har vært et påtenkt prosjekt, faktisk ble påbegynt. Dermed har prosjektet beveget seg fra tankestadiet, og inn i den sfæren som kalles "virkeligheten". Jeg snakker selvfølgelig om det lenge omtalte hønsehuset! Jeg har tidligere skrevet innlegg om hagehøns både i 2013, her og i 2014, her.

For den som kjenner oss godt, vil dette utsagnet gi mening. Jeg er nemlig heldig nok til å være gift med en mann som ikke bare er nevenyttig, men som i tillegg alltid fullfører det han har begynt på! Med det i mente lever jeg godt med at han av og til trenger "fryktelig" lang tid på å komme i gang...

Beviset på at min kjære er i gang med fundamentet til
det som skal bli et flott hønsehus! 

Jeg går ut fra at vi på mange måter utfyller hverandre. Jeg er den utålmodige igangsetteren, med tusen planer og ideer, og pågangsmot så det holder. Spør meg ikke om utholdenheten, for den er ikke alltid like tilstedeværende! Min kjære er den som stiller kritiske spørsmål til ideene mine, noe som gjør at jeg tenker mer på om det er realiserbart før jeg setter i gang. På den annen side ville nok mesteparten av hagen vi nå er blitt så glad i neppe ha oppstått, uten mine mange kreative ideer og vyer.

For to dager siden tenkte jeg for øvrig at våren endelig hadde kommet, selv om kalenderen bare viste 13. mars. Solen skinte fra skyfri himmel og luften holdt  10 forlokkende varmegrader som bar bud om sommer. Jeg gikk derfor straks i gang med å spa opp bedet hvor jeg har tenkt å sette årets potetavling. Selv om jorden var garantert frostfri, gikk det ikke så bra:

Resultatet av jordvenning med gammel greip. 

Man skulle nesten tro at den gamle greipa ga meg et lite tips, for da jeg våknet neste morgen og kastet et blikk på gradestokken, viste den -3 grader! I min våryrhet hadde jeg nesten glemt at våren kan være lunefull!

I dag har jeg imidlertid fortsatt med utvidelsen av potetåkeren, godt utstyrt med nyinnkjøpt greip, mens min kjære, som sagt, har laget fundament til hønsehuset. Jeg er sikker på at hønene vil kose seg i det vesle området av hagen hvor de skal få boltre seg og spise insekter og ugress av hjertens lyst!

Planen er å gjerde inne mesteparten av det smale
området mellom plankegjerdet til venstre og
steingjerdet til høyre i bildet. 

Nå skal sementen få tørke noen dager før arbeidet fortsetter. 

Vi har for øvrig fått på plass et par andre nyvinninger også sånn i forkant av sesongen: En hylle til å ha urter og forskjellige snegleutsatte vekster i, er kommet på plass. I tillegg har kassene med jordbær fått et lag med kugjødsel og blitt tildekket med fiberduk. Vil se om det kan hjelpe på å få veksten i gang litt fortere enn tidligere, da de har stått utsatt for vær og vind året rundt.

Ny hylle montert til venstre i bildet. 

Ellers kan jeg meddele at både korsryggen og fingerneglene merker at våronna er i full gang!

Man kan aldri få for mye kompost!

I dag har det vært en sånn krible-i-vårfornemmelsen-dag. Jeg har lenge gått og ventet på våren, og kikket lengselsfullt ut av vinduet i håp om at det snart skal vise seg å være på tide å starte våronna i hagen. Det hjalp jo også godt på hageentusiasmen da jeg så at Margunn Ueland allerede er i full sving med sin kjøkkenhage - se her.

I dag har det vært oppholdsvær i det minste, så jeg fikk endelig gjort av den digre haugen med kvist etter eiketreet som vi beskar for noen uker siden.

Min kjære i stigen med sagen i hånd! 

Hm - hvor skal jeg kutte nå, mon tro? 

Joda - det blir blader på eika i år også - jeg lover! 

Anselige mengder kvist er nå hakket opp og ligger pent i en haug i hagen, i påvente av det lenge etterlengtede hønsehuset...

Da jeg var ferdig med den jobben, som faktisk ikke tok mer enn et par timer, bestemte jeg meg for å ta meg av komposten. Jeg har flere komposter i hagen - en av dem er en varmkompost, hvor jeg kaster alt matavfallet fra husholdningen vår. Ettersom jeg lager all mat fra bunnen av, blir det en del grønnsakavskjær og liknende, så kompostdunken fylles stort sett opp i løpet av 9 måneder. Jeg pleier la den hvile de 3 kaldeste vintermånedene, for da klarer som regel ikke komposten å opprettholde nok temperatur til at det er "gang" i den likevel. I vinter har det imidlertid vært så mildt, at jeg sikkert kunne ha kastet matavfall i den hele vinteren.

Nå har den i hvert fall fått hvile i ca 3 måneder, og i dag, da jeg løftet av lokket, så den slik ut:

Jeg er fascinert over livet i en kompostdunk! 

Sidefeltet i dunken kan fjernes, og da ser det slik ut. 

Men før jeg kunne ta ut massen, som for øvrig ikke lukter i det hele tatt, måtte jeg først fjerne den ferdige komposten fra kompostbingen hvor den har ligget til ettermodning en sesong:

Flott kompost som i fjor så ut slik som den i varmkoposten. 

Det ble 4 trillebårlass med ferdig kompost til kjøkkenhagen min. 

I denne kassen skal jeg så grønnkål og ruccola.

Egentlig kunne jeg med letthet ha brukt tre
ganger så mye kompost som det jeg fikk! 

Den nye komposten ble lagt lagvis med annet hageavfall. 

Det regner så pass mye her i Stavanger at jeg funnet ut at det
kan være lurt å dekke den til med plast. 

Der skal den få lov til å ligge og godgjøre seg, og alle markene skal få fortsette med jobben sin helt til neste vår. Jeg har imidlertid tenkt å vende den et par ganger i løpet av sesongen.

Til slutt tok jeg en titt på bedet hvor jeg har rabarbra, mynte og bjørnerot:

Jeg har fjernet dødt løv og visne kvister, og bedet ser litt stusselig ut. 

Her har rabarbraen og mynten fått litt ferdig kompostert hestemøkk
jeg fikk av en bonde i fjor. "Bondens gull" har fått en ny
betydning for meg etter at jeg begynte med kjøkkenhage! 

Jeg mener det jeg sa i overskriften: Man kan virkelig aldri få for mye kompost!