torsdag 28. august 2014

Drømmen om et drivhus...


Helt siden jeg for tre-fire år siden begynte å interessere meg for kjøkkenhage, har jeg ønsket meg et drivhus. Ikke så spesielt i seg selv, tenker du kanskje - det er jo mange hageeiere som har et lite drivhus stående i et hjørne av hagen. Joda - men jeg vil jo selvfølgelig ikke ha et sånt enkelt, lite drivhus som er til salgs på hagesentrene for mellom 6.000 og 15.000 kroner, og ser ut noe sånt som dette:


Jeg mener; det er jo noe sånt de fleste går for, men altså ikke jeg! Det er mange grunner til dette. Noen av dem har med pris å gjøre, andre har med kvaliteten på disse ferdigkjøpte drivhusene, som kanskje ikke primært er beregnet på vest-norsk vintervær... Men hvis jeg skal være helt ærlig - og det skal man jo - så har det mest av alt med utseende å gjøre. Jeg har nemlig veldig sans for disse drivhusene som er snekret sammen av gamle, kasserte vinduer, og som derfor både bidrar til gjenbruk (veldig fan av det!) og som har et mer særpreget uttrykk, hvis man kan si det sånn...

Nå har jeg jo tidligere på denne bloggen skrytt av den snille og flinke snekkeren jeg er gift med. Det vil si; han er ikke snekker av yrke, altså! Han er bare så fryktelig flink til å snekre sammen alle sånne ting som jeg ønsker meg. Alt fra bokhyller til drivskap har han laget til meg. I tillegg til å legge gulv, male og tapetsere og gjøre alle andre sånne håndverksting som det var en selvfølge at folk gjorde selv i tidligere tider, men som det i våre dager blir mer og mer vanlig å sette ut til fagfolk.

Så etter å ha snakket om dette drivhuset jeg ønsker meg både sent og tidlig, har han faktisk gått med på å gjøre et forsøk, selv om han synes det høres litt i overkant ustrukturert ut etter hans smak. For han er nemlig litt av en planlegger, min kjære. Det er nok kanskje derfor han er så flink til å få ting til; fordi han har tenkt nøye gjennom prosjektet han skal igang med på forhånd (må jeg noe motvillig innrømme). Selv er jeg mer av "sett-i-gang-uten-planlegging-og-se-hva-som-skjer-typen". Det er fordeler og ulemper med begge metodene - jeg skal ikke komme inn på dem her - men det er kanskje fordi vi begge er i stand til å sette pris på den andres egenskaper som vi selv ikke besitter, at vi har fått dette ekteskapet til å fungere så lenge?

Selv om han altså har sagt seg villig til å forsøke å oppfylle nok en av mine sære drømmer, er han en smule frustrert over min manglende evne til å planlegge og forklare hva det er jeg vil ha, og ikke minst hvordan jeg ser for meg at det skal kunne konstrueres! Derfor har jeg nå vært på nettet og funnet fram til noen fine instruksjons-videoer på you tube og ikke minst funnet fram til ham denne lenken som viser steg for steg hvordan man kan sette sammen et drivhus av vinduer som kanskje ikke i utgangspunktet passer sammen i det hele tatt! Man må rett og slett bare samle vinduer først, og så sette dem sammen som et slags gigantisk puslespill - noe jeg tror passer mitt lynne bedre enn min kjæres...

Det er kanskje forståelig at denne en 
konstruksjon av denne typen ikke passer 
så godt for en som er systematiker og planlegger av lynne: 

Nå har jeg i hvert fall begynt å samle på vinduer til dette prosjektet. Til nå (28. august 2014) har jeg fått tak i 4 små, kvadratiske vinduer på ca 0,5 x 0,5 meter, samt et langt og smalt et på 0,5x1,20 meter, foruten et noe mindre på 0,5x 0,7 meter med gult, ruglete glass i. Jeg er også så heldig at jeg har gode venner som synes det er morsomt å hjelpe til med letingen etter materialer til dette drivhusprosjektet mitt. Derfor har jeg fått tilsagn på nok brukt belegningstein til å dekke gulvet i drivhuset, samt det som antakeligvis er nok bærebjelker til reisverket. Dette var overskuddmateriale som eierne skulle kaste.

Jeg er stadig vekk på jakt etter gamle vinduer og dører på Finn.no, og venner og sosiale medier blir flittig brukt. I går kveld var jeg så heldig at jeg skrudde på fjernsynet akkurat i det bonderøven Frank var i ferd med å lære av en gammel glassmester hvordan man kitter om gamle vinduer! Jo - jeg sier deg; det er universets mening at jeg skal ha et slikt drivhus! :)



lørdag 23. august 2014

Høsting av markens grøde...


I dag har jeg vært i kjøkkenhagen igjen - surprise! Min kjære tok dette bildet fra verandaen i dag, og han påstår hardnakket at det er slik han har sett meg stort sett hele sommeren... Som man kan se, har jeg iført meg bukse som matcher knutekålen for anledningen... (he, he, he...)

Han kalte bildet "my wife":

Det jeg har gjort i dag, er stort sett å høste inn resten av rotfruktene, samt rydde i kassene og ta bort det som er ferdig. Det ble en pen liten avling, synes jeg selv - bare se her:


Jeg tok meg faktisk bryet med å veie grønnsakene også, og her er vekten på det som ses på bildet: 600 gram gulrøtter (uten lauv), 550 gram knutekål, 300 gram polkabeter og 150 gram beteblader fra samme. Og lengst til høyre på bildet 750 gram havrerot, som er blitt veldig store og fine i år. 

Da jeg vasket gulrøttene, måtte jeg dessverre kassere noen av dem, fordi de var fulle av mark, men mesteparten var faktisk veldig fine. Store ble de også. De største og fineste er faktisk de som stod rett i jorden i det bedet min kjære sønn spadde opp for meg på forsommeren. De gulrøttene jeg sådde i pallekarmen sammen med reddiker og sukkererter ble små og puslete, og er nok et bevis på at det er viktig med god jord! Altså; ikke gjør som meg og kjøp billig jord i sekker. Det er stort sett bare torvstrø, nesten helt uten næring, og den har også dårlig struktur og ikke noen særlig evne til å holde på fuktighet. Så selv om jeg tilsatte litt kompost og hønsegjødsel, har det på langt nær vært nok til å få jorden til å bli næringsrik nok til å få grønnsakene til å trives i. 

Nå kommer jeg imidlertid til dagens andre gjøremål: Da jeg hadde tømt kassene for det som det var verdt å ta opp - jeg lot to heller skrantne rosenkålplanter, samt noen puslete knutekål stå igjen i kassene - fylte jeg på med en blanding av egen kompost og ferdig kompostert ku/hestemøkk som jeg var hos en bonde og hentet for et par dager siden. Snakk om å finne gull, da jeg egentlig var på utkikk etter noe helt annet! 
Også kassen med grønnkål har fått et dekke med kukompost, så nå blir det spennende å se om den trives og vokser utover høsten. 

Ellers har begge kassene som ble sådd med ymse salattyper og reddiker for en drøy uke siden, begynt å spire allerede. Jeg håper på at vi kan høste salat et godt stykke utover høsten, så det blir årets store eksperiment... 



fredag 22. august 2014

Er det mulig å leve et enkelt "bondeliv" i byen?



Lenge trodde jeg at jeg var nesten alene om fortsatt å drømme om et småbruk - noe á la Lillebjørn Nilsens "Katt og kaniner og et småbruk på Høland". Jeg grep meg selv i å nynne på den lenge etter at tidene hadde skiftet og det var helt andre melodier som ble spilt på radioen. Så dukket Internet opp, og sakte men sikkert gikk det opp for meg at det fantes en hel haug andre mennesker der ute som gikk rundt med en tilsvarende følelse av fremmedgjorthet overfor bytilværelsen, og en drøm om et enklere liv - helst på landet.

Så gikk årene, omtrent som John Lennon uttrykte det: "Life is what happens while you're busy making other plans." Jeg var gift med verdens snilleste mann, fikk to herlige unger som skulle følges opp, og sakte men sikkert ble jeg mer bundet til stedet vi hadde slått oss til, og hvor ungene hadde besteforeldrene i nærheten.

Så, en vakker dag for ikke så veldig mange år siden, ramlet jeg over denne youtube-videoen. Etter å ha sett den, samt den prisbelønnede kortfilmen "Homegrown revolution" om samme familie,  gikk det for alvor et lys opp for meg: Hvis jeg noen gang skulle klare å virkeliggjøre drømmene mine om et enklere liv, måtte det faktisk skje akkurat her hvor jeg bor! Midt i oljehovedstaden Stavanger, hvor de fleste innbyggerne jobber i "oljå" og hvor både lønninger og huspriser er hardere enn stål. Hvis denne amerikanske familien kan klare det de har fått til på en tomt som er på 405 kvadratmeter og ligger 30 meter fra en fire felts motorvei i utkanten av millionbyen Los Angeles, ja da kan jeg faktisk ikke se en eneste grunn til at jeg ikke skulle klare å anlegge en fruktbar kjøkkenhage/minifarm på min egen tomt som faktisk er litt større.

Naturligvis vil jeg ikke kunne dyrke de samme tingene som denne familien gjør, så som bananer, guava og annen frukt som trives best i tropiske, eller subtropiske klima. Men på den annen side, trenger jeg sjelden å bekymre meg for tørke, som har vært et stort problem i California i den siste tiden.

Nå begynte for alvor min leting på nettet etter litteratur om emnet. Snart fant jeg denne lille perlen av en bok: "Little house in the suburbs" Den kan anbefales for alle som går rundt med en tilsvarende drøm, men som ikke har lyst eller anledning til å ta steget helt ut og flytte på landet.  Og det har etter hvert gått opp for meg at det er flere av oss der ute! Jeg er på langt nær så spesiell og sær som jeg har gått rundt og innbilt meg i alle disse årene...

Og så satte jeg i gang for alvor, og som dette aller første kjøkkenhage-innlegget er et bevis på, så stod det ikke akkurat så veldig bra til i begynnelsen. Det jeg referer til i innlegget er mine første, spede forsøk på å plante en kjøkkenhage, og det gjorde jeg i 2012 - altså for to år siden. I år er det altså min tredje sesong med "grønne fingre", og i år kom faktisk lokalavisen vår Aftenbladet på besøk og laget denne flotte reportasjen om hagen min. Jeg tror ikke egentlig det gikk opp for meg hvor raskt utviklingen har gått, før jeg så de flotte bildene som fotograf Carina Johansen tok av hagen min!



Jeg tror jeg avslutter dette innlegget med å svare på spørsmålet jeg stilte i tittelen: Ja - det er absolutt mulig å leve et enkelt bonde-aktig-liv i det minste, selv om man bor midt i byen!




tirsdag 19. august 2014

Såing om høsten


I år prøver jeg noe nytt; å så forskjellige ting på sensommeren, til bruk utover høsten og vinteren. Jeg leste på nettet (Google er min venn!) at det er fullt mulig å få ting til å spire på sensommeren og et stykke utover høsten, og siden ingenting hagerelatert skal være uprøvd, går jeg selvsagt i gang med stort mot!

Potetåkeren har nå stått tom i en ukes tid, og naboens katt har selvsagt tatt bedet i bruk som toalett... (Hersens katt!) I går da jeg var på siste kurskveld av kjøkkenhagekurset i regi av Ullandhaug økologiske gård lærte jeg at vinter-rug var en plante som egnet seg godt til å så i potetåkeren, for å holde på næringsstoffer og jorden gjennom vinteren. Vinter-rug tåler frost og fortsetter å vokse etter at frosten har gått på vårparten, og kan vanligvis høstes i august året etter. Eller man kan kutte den ned på våren og arbeide den inn i jorden som jordforbedringsmiddel før man sår noe annet. Jeg har lyst til å se om jeg kan få en liten kornavling  i hagen til neste år. Derfor har jeg i dag, 15. august sådd åkeren med rug, så nå ser den slik ut:




Hvis noen lurer på hva i alle dager det er som "vokser" opp av jorden, så er det plastgafler med tennene opp, i et forsøk på å skremme bort den før nevnte nabokatten... Håpet er at også fuglene vil holde seg borte fra det fristende matfatet...

Et annet forsøk som er nytt av året, er høsting av frø til neste års avling. Jeg har nylig meldt meg inn i Planteklubben for grønnsaker som drives av Stephen Barstow - en mangeårig ildsjel når det gjelder bevaring av gamle kulturplanter og grønnsaker. Så i år lot jeg salaten gå opp i blomst - noe den, som tidligere nevnt, gjorde ganske tidlig i sesongen, på grunn av den kraftige varmen. Nå - midt i august har altså ruccola-salaten fått noen fine belger med små frø inni.

De ser slik ut: 


Så nå lurer jeg bare på om de skal sitte på aksene til de er tørre, eller om det er lurt å ta dem nå, og tørke belgene innendørs...? Uansett er det så mye frø at jeg sikkert kunne ha startet mitt eget frøutsalg!

Etter å ha høstet resten av gulbetene og tatt opp løken, samt ryddet den ene kassen med salat, ga jeg begge kassene litt kompostjord og et par never med hønsegjødsel og den 15. august sådde jeg mizuna salat, red giant salat og vårløk i den ene kassen og plukksalat, ruccola og reddiker i den andre. Jeg har dekket begge kassene med fiberduk i et håp om å unngå skadedyr, samt gi dem litt varmere forhold å spire under, ettersom sommeren nå later til å være forbi for denne gang. De siste ukene har det både regnet mye og blåst en del, og temperaturen har falt til det vi på disse kanter pleier å kalle "vasskaldt".

Nysådde kasser med fiberduk: 


Jeg må også få lov til å skryte litt av min kjære. Uten ham hadde ikke hagen min vært på langt nær det den er i dag! Selv om jeg uten blygsel tar æren for selve hagearbeidet, så er det ikke tvil om at snekkerferdighetene hans har kommer mer enn godt med! I helgen har han for eksempel snekret et "ad hoc" drivhus til tomatplantene mine, som ikke hadde godt av å stå utendørs i blesten og regnet, men heller ikke trivdes i stuevinduet mitt. Vi kjørte til nærmeste trevarehandel og kjøpte inn materialer og dampsperre, og i løpet av en dag hadde han satt opp reisverk langs sørveggen og kledd det med kraftig plast. Så nå står tomatene igjen på den mest solrike plassen i hagen og er så skjermet for elementene som det er mulig å få til.

Se så fint hurtig-drivhus jeg har fått: 

Joda - tomatene vokser:



onsdag 13. august 2014

Erfaringer fra årets kjøkkenhagesesong.


Jeg prøver å skrive noen ord om hvilke erfaringer jeg gjør meg etter hvert som sesongen skrider fram, men det er ikke alltid så lett å komme på å notere hva jeg gjør og når. Etterpå er det vanskelig å huske nøyaktig når jeg høstet hva - spesielt ettersom innhøstingen av de forskjellige grønnsakene ofte foregår over et visst tidsrom. Jeg vil likevel gjøre et lite forsøk på skrive litt om hva jeg har høstet og når:

Potetåkeren har jeg allerede skrevet mye om, blant annet her, så jeg gjentar bare helt kort at Kerrs Pink potetene ble satt den 30. mars, og jeg tok opp de første for å teste dem den 19. juli. Da var de fine, men litt små. Resten tok jeg opp mellom 30. juli og 8. august. På grunn av den varme og tørre sommeren fikk potetplantene aldri tørråte, men var litt preget av en stressykdom som kalles tørrflekksjuke. Potetene var imidlertid veldig flotte!


Innimellom potetplantene sådde jeg noen bønner av sorten "Blauhilde", men disse ble det aldri noe særlig ut av. Det kom noen lange, tynne stilker opp fra noen av frøene, men det kom aldri noe særlig bønner på dem. De kan imidlertid godt ha hatt en gunstig innvirkning på potetene, noe som jo også var hovedhensikten med å ha dem der.

Potetåkeren før jeg tok opp slutten av potetene: 


Når det gjelder salat, så skjønner jeg nå hvorfor man sier at den skal såes tidlig. Det som skjer med salat - både plukksalat, ruccola og mizuna - er at den fort går opp i blomst når det blir for varmt. Jeg har hatt to kasser med salat i sommer - den ene ble sådd 2. mai og den andre ble sådd 7. juni. Begge kassene har gitt god avling hele sommeren, men begge gikk opp i blomst omtrent på samme tid i juli, da varmen kom for fullt. Dette altså til tross for at de ble sådd med mer enn en måneds mellomrom. Det er også et tips å skjære salaten i stedet for å dra den opp med roten. da kommer det nemlig nye blader på den hele tiden. I dag, den 12. august skar jeg ned resten av salaten, for å klargjøre kassene til høstens såing (se mer lenger nede).

Jeg har hatt en liten kasse stående på enden av kjøkkenhagen som jeg ikke har fått skikkelig til. Jeg sådde bladpersille og vårløk i den 1. mai men bladpersillen ble oppspist før den kom skikkelig opp. Så forsøkte jeg å så mizunasalat i den 17. juni og det samme skjedde med den. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kassen er så utsatt for snegleangrep (jeg går ut fra at det er de som er synderne, selv om jeg aldri knep noen på fersken) men kassen var altså et relativt sørgelig syn helt til vårløken ble høsteklar i juli en gang. Den var ikke sneglene så glad i, så jeg fikk faktisk høstet noen vårløk en stund, og nå skulle jeg ønske at jeg hadde notert meg datoer for innhøsting, men det har jeg altså ikke gjort...

Det er den svarte kassen lengst nede til høyre jeg snakker om her: 

Jeg har også et bed med flerårige planter og urter, blant annet jordbærrabarbra, bjørnerot, gressløk og to sorter mynte. Den 17. juni måtte jeg imidlertid redde gressløken som var i ferd med å avgå ved en stille død under den så altfor villige mynten! Gressløken ble derfor plantet over i en egen stor potte, hvor den later til å ha det aldeles utmerket.

Jeg sådde også vårløk i en annen kasse, sammen med havrerot som er blitt veldig flotte og store, selv om frøene jeg sådde var fra i fjor. Vårløken ble også fin i dette bedet, og har vært et fast innslag i både wok og salat gjennom hele sommeren. Dette var også bedet hvor jeg sådde de japanske røttene som jeg skrev om her og som jeg senere måtte flytte til et annet bed. Etter å ha flyttet bondok-røttene (som er navnet, vet jeg nå...) sådde jeg komatsura (eller japansk senneps-spinat) i samme kassen. Disse bladene kom også villig opp, og jeg har brukt dem litt i wok, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Det er også et poeng at kålorm i forskjellige varianter var relativt glad i denne...

Og dermed er vi kommet til årets store insektinvasjon! Som det vil framgå av denne hagebloggen, har jeg plantet mange forskjellige kål- og salat-vekster i kjøkkenhagen min. Mest av alt fordi det er både sunt og godt, og noe jeg bruker ganske mye av i matlagingen. Slike vekster er også dessverre utsatt for kålormangrep. Det begynte allerede i juni med at grønnkålen fikk noen små hvite, gule eller grå egg på undersiden av bladene. Når jeg oppdaget disse, fjernet jeg dem som best jeg kunne. Det vil si at jeg rett og slett skrapte dem av med neglene. Det er mulig at det har hjulpet noe, men det er ikke til å stikke under en stol, at noen likevel hadde ganske heftige måltider i kjøkkenhagen mens jeg ikke passet på! Jeg har forstått det slik av andre som også har hatt tilsvarende problemer i sommer, at det muligens kan skyldes det varme, tørre været vi har hatt. Så i år har nok kålormene spist mer av grønnkålen enn jeg har!

Sukkerertene fikk jeg høstet slutten av den 8. august. Da hadde jeg høstet i en måneds tid eller der omkring. Jeg fjernet hele planten som hadde begynt å bli angrepet av meldugg. Jeg leser nå på annen hageblogg (her) at for å forebygge meldugg er det viktig med jevn tilgang på vann, så jeg får nok passe på å vanne bedre til neste år. Tre rader med sukkererter gir ellers avsindig mye belger, og det meste kommer i løpet av relativt kort tid, så jeg er glad jeg har venner og familie som kan nyttegjøre seg deler av grøden.

Tror jeg skal velge en lavere sort til neste år: 


Når det gjelder bedet jeg sådde med gulbeter, løk og bok choy, har erfaringene vært noe delte. Gulbetene vokser sent, men ble veldig store og fine til slutt. Jeg høstet mesteparten av dem nå i begynnelsen av august, og de var både store og skadefrie. Bok choy'en er en salat-type som også gikk opp i blomst da den voldsomme varmen kom i juli. Før det hadde jeg høstet mye av den i juni og juli. Den vokser relativt raskt, og gror nye blader hvis man kutter den over roten. Når det gjelder løken, så var det et artig eksperiment å dyrke løk fra frø. Jeg burde sikkert for-kultivere dem, når jeg en gang får det etterlengtede drivhuset mitt... I år ble det bare seks (6) løker til sammen, hvorav bare en egentlig er stor nok til å spises. De andre satser jeg på å la overvintre inne og så sette dem ut til neste år som sette-løk.

Årets tristeste syn har likevel vært denne kassen: 

Forsøket på å så rosenkål og knutekål med frøpakker fra i fjor var heller mislykket. Legg så til at kassen står inntil et gjerde som er perfekt tilholdssted for den fryktede Iberia-sneglen, som sniker seg opp over kanten i nattens mulm og mørke og gnafser i seg de stakkars spirene nesten før de får kommet seg over jordskorpen! Jeg sådde også gresk oregano i samme kassen, for å avskrekke skadedyr, men de frøene var også fjorårets, og selv om jeg hadde stor suksess med oregano i fjor, kunne jeg ikke se at de spirte i år i det hele tatt. Så - igjen; kanskje best å kjøpe nye frøpakker til neste år?

Jeg har i år tenkt å prøve meg på noe jeg ikke har gjort tidligere; nemlig å strekke sesongen utover høsten et stykke. Jeg har lest at det går an å dyrke enkelte vekster et godt stykke utover høsten og på den måten forlenge sesongen. Jeg har jo selv erfart at blant annet salat ikke liker for mye varme, og det burde derfor være mulig å dyrke salat et stykke utover høsten i det minste.

Jeg vil derfor klargjøre noen av bedene som er ferdige med avlingen nå i august og bruke dem til å så en ny avling som forhåpentligvis kan høstes utover høsten. Her er en lenke som forteller litt om hvilke planter det kan lønne seg å dyrke utover høsten og vinteren.

Bedet som inneholdt gulbeter, løk og bok choy har nå blitt tømt og har fått litt påfyll av jord fra potetåkeren, samt et par never med hønsegjødsel i påvente av litt tørrere vær. Da vil jeg så en ny omgang med plukksalat, ruccola og et par rader med vårløk i mellom dem, så får vi se i hvilken grad det kan bli grønnsaker fra kjøkkenhagen utover høsten også.

Til slutt må jeg skrive litt om årets kjekkeste eksperiment - de japanske tomatene mine! Jeg har tidligere skrevet om det her og nå kommer det altså en liten oppdatering. Tomatplantene trivdes svært godt utendørs i det fantastiske sommerværet vi har hatt, men den siste uken har været snudd og vi har hatt et par forferdelig vindfulle dager med mye regn - spesielt til å være i august.

Tomatplantene mens de koste seg i sørveggen: 

Den første stormen var godt varslet, og jeg tok meg derfor bryet med å flytte plantene innendørs over natten, og godt var det, for det blåste så huset ristet! Dagen etterpå ble de flytte ut igjen, og der ble de stående, selv om det både regnet og blåste godt fremdeles. Som man kan se av bildet er de bundet opp, men jeg ble likevel liggende og bekymre meg for plantene her i forgårs natt, da det igjen regnet og blåste noe voldsomt!

I går bestemte jeg meg for å flytte dem innendørs på mer permanent basis, og den eneste plassen som er så mye som i nærheten av egnet, er i stuevinduene mine som vender mot sør-øst og har sol fra morgenen til sånn i 1-2-tiden.
Så nå ser stuen min slik ut: 

Jeg lurer litt på om det blir tomater av blomstene, for jeg har forstått det slik at blomstene må krysspollineres med hverandre for å utvikle frukt. Og det er dårlig med humler og bier innendørs, for å si det sånn, og jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal gjøre jobben med en q-tip...

Men: Det er faktisk kommet flere tomater på plantene allerede - bare se her: 


Og alt dette av noen ganske få frø som ble skrapt ut av en tomat fra et marked i Japan! Jepp - Moder Natur er vidunderlig!


mandag 4. august 2014

Japanske tomater...


Jeg har nettopp oppdaget at jeg ikke har skrevet noe om tomat-prosjektet mitt!  Da jeg var i Japan tidligere i vår (rundt påsketider) kjøpte jeg et par tomater på et marked, fordi jeg syntes de så litt spesielle og fine ut.


Slik så de ut: 


I ettertid har jeg funnet ut at disse hjerteformede tomatene hører inn under det som kalles "heirloom tomatoes" på engelsk. Her er en lenke til en nettside som lister denne og flere andre typer "heirloom" tomater. Vet ikke helt hva man kaller sånne nedarvede frø på norsk...? Poenget er i hvert fall at tomatene ikke er hybridisert, eller genmodifisert på noen måte.

Det jeg gjorde, var rett og slett å skrape ut noen frø fra en av tomatene, som for øvrig smakte veldig godt. Jeg la dem på et stykke dopapir på hotellrommet og lot dem ligge der til dagen etter, da vi skulle reise hjem. Da var de allerede ganske tørre, så jeg pakket dopapiret rundt dem, og stappet dem ned i lommeboken min og tok dem med meg hjem.

Vel hjemme gikk det nok noen uker før jeg sådde dem, så vi snakker nok om såing i mai en gang - alt for sent, egentlig, men med den fantastiske varme sommeren vi har hatt, ser nå tomatplantene mine slik ut:


Jeg har måttet binde dem opp med tau, og de står pent i pottene sine langs sørveggen av huset - fint og lunt på kjølige dager, og ganske varmt på de varme dagene som det har vært flest av i år.



Jeg har passet godt på å vanne dem, og da jeg pottet dem om (i midten av juli) i de store pottene de står i nå, fikk de en neve hønsegjødsel sammen med jorden. De later faktisk til å trives, og det er allerede kommet en del gule blomster på dem, bare se her:



Så da blir det spennende å se om det blir tomater på dem før høsten og kulden kommer. I dag skriver vi 4. august, så det er nok litt igjen av sommeren ennå...