Gressklipp mot snegleangrep...

Jeg har en stund vært opptatt av å jorddekke bedene mine. Dette med jorddekking har mange gode effekter på jorden, så som at det holder på fuktighet og hindrer dermed uttørking av jorda i tørre perioder - altså mindre vanning! I tillegg øker næringsinnholdet i jorda, både ved at plantematerialet komposteres og ved at mikroorganismene i jorda får bedre levekår. Du kan lese mer om fordelene med jorddekking, for eksempel her.

I det siste har jeg også merket en annen og svært hyggelig bieffekt av å bruke plenklipp som jorddekke - nemlig at det holder sneglene borte fra nytteplantene mine. Jeg har plantet ut små kålplanter mellom rader med hvitløk, og dekket hele bedet med gressklipp. På denne tiden av året er jo de forhatte brunsneglene svært små - så små at de til tider kan være vanskelige å oppdage.Men de kan fortsatt gjøre stor skade på de spede plantene, dersom de først får smaken på dem. Imidlertid later det til at de faktisk foretrekker å kose seg med gressklippet, framfor å angripe kålplantene mine. Det gjør det enkelt å finne dem i skumringen og klippe dem i to, der de ligger på toppen av gressklippet og mesker seg med det som egentlig er et avfallsprodukt.

Ung kålplante beskyttet av gressklipp. 

For øvrig kan jeg også meddele mer fra erfaringsbasen: Tipset jeg fikk om å bruke ull rundt plantene for å holde snegler borte, hadde ikke den ønskede effekt hos meg. Det er mulig jeg har gjort det feil, men hos meg virket ullen som ypperlig gjemmested for småsnegler på dagtid, og så var det fritt fram for kål-fest ved mørkets frembrudd!

Så, hos meg virker altså gressklipp rundt plantene bedre enn ull. Egentlig ganske greit, ettersom gressklipp er langt mer tilgjengelig enn ull for de aller fleste...

Forkultivering og utplanting

I dag skriver vi 22. mai og våren er i full blomst. Det har vært flere fine dager allerede, hvor hagearbeidet faktisk har foregått i t-skjorte og solbriller!

I dag bestemte jeg meg for at småplantene med gresskar og sukkererter skulle få komme i jorden.

To typer afrikanske gresskar har kommet i jorden, i le av
drivhuset. Bedet har jorddekke av treflis som holder på fukt. 

Spirer av solsikker langs støyskjermen mot veien. 

Sukkerertene er i jorden, med stakitt
til å klatre på. 

I tillegg bestemte jeg meg for at purreløken skulle få lov til å flytte fra oljeboksen, hvor de ble sådd, og ut i pallekarmen, hvor de forhåpentligvis skal vokse seg store og fine. Jeg håper ikke jeg har tatt dem for tidlig... Jeg leste at man godt kunne klippe både toppene av dem, samt kutte rottrådene noe, så da forsøker jeg det. Nå krysser jeg fingrene og håper de overlever!

Spirer av purreløk, sådd i drivhus. 

Purreløk, ferdig priklet, kuttet og
utplantet i bedet. 

Årets første jordbær ble for øvrig plukket og spist 16. mai! Det er ikke den helt store avlingen ennå av sorten "Zephyr", men å la noen av jordbærplantene få starte i drivhuset tidlig på våren, tror jeg trygt vi kan kalle en suksess!

Sukuma Wiki - afrikansk kål for norske somrer!

I fjor sommer fikk jeg for første gang frø av en type afrikansk grønnkål som kalles "Sukuma Wiki". Her en en beskrivelse av sorten på Wikipedia. Jeg var naturlig nok litt skeptisk til hvordan denne tropiske planten ville trives i norsk klima, men pussig nok så gjorde den nettopp det! Planten vokser på samme måte som grønnkål, med blader som dannes oppover en ganske tykk stilk, og noen typer blir ganske høye. Bladene er mildere og søtere på smaken enn vanlig grønnkål. Hvis man plukker dem tidlig nok, kan de også spises rå. Hvis man venter til de er større, kan det svare seg å surre dem lett i olje, for eksempel.

Sukuma Wiki til oppaling i drivhuset. 

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg har sådd denne planten også i år. Ettersom jeg nå er den lykkelige eier av et nytt drivhus, har jeg brukt deler av våren til å forkultivere en del planter - blant annet Sukuma Wiki. I går - akkurat da måneden het mai for første gang i år, skiftet også endelig været og vi fikk nydelig varmt vårvær. I dag (2. mai) er det enda varmere, og jeg tenkte at jeg ville prøve å sette ut noen av plantene. Litt usikker på om det er en god idé, tok jeg halvparten av plantene (9 stykker) og satte dem forsiktig ned i bedet mellom radene med hvitløk som jeg sådde i fjor høst.

Potter med Sukuma Wiki til utplanting 2. mai 2017. 

Jeg har altså satt dem ned bakerst i bedet, der de står mest beskyttet mot vær og vind. Men der er de også utsatt for snegleangrep, når kvelden kommer...

Her har kålspirene kommet i jorden. 

Jeg tester derfor ut et tips jeg har fått mot snegler - nemlig ull! Har fått en sekk med saueull som jeg altså har laget en slags "kåpe" av til småplantene. Skulle det bli kaldt igjen, kan det jo også være at ullen vil holde dem varme, men den er der altså primært for å holde sneglene borte fra plantene til de er blitt store nok til å klare seg på egenhånd. Det blir spennende å se om trikset virker, for dette har jeg altså aldri prøvd før.

Kål med ullkåpe på! 

Våronn i kjøkkenhagen...

I dag skriver vi 1. mai og våren er endelig offisielt kommet til Stavanger! Det har i følge meteorologisk institutt vært en usedvanlig kald april måned, og her er et bilde fra 24. april som beviser poenget mitt:

Sluddbyge 24. april 2017! 

Med tanke på at vinteren riktignok har vært den mest snøfattige på mange år, så var kanskje ikke april akkurat tidspunktet å "rette" opp det på... Jeg er i alle fall glad jeg har klart å holde meg i skinnet og ikke sådd eller plantet ut for tidlig. Men i dag er det altså definitivt vår i lufta! Yr.no melder om 15 - 16 grader i skyggen på dagtid hele neste uke, så da tok jeg sjansen og sådde.

Våronn på bybruket...

Jeg har sådd gulbeter, rødbeter, havrerot, buskbønner, samt "Komatsuna" som er en type japansk bladgrønnsak - veldig god i wok og proppfull av vitaminer! Den inneholder mer jern enn spinat, og det passer fint, for spinat har jeg problemer med å få til - den går i blomst med en gang her hos meg. I tillegg har Komatsuna mye kalsium og vitamin A og C. Blir påstått å være spesielt bra for huden.

Jeg sådde også to sorter gulrot som jeg håper gir god avling i år. Men jeg venter fortsatt på at bønnene og sukkerertene jeg sådde inne skal spire, før jeg setter dem ut når været blir litt mer stabilt varmt, kanskje i slutten mai, hvis vi er heldige.

Jordbærene som har fått stå inne i drivhuset i vår har også fått komme ut på dagtid. Prøver å akklimatisere dem litt og håper fortsatt at tiden i drivhuset skal forlenge jordbærsesongen noe. Det er allerede ganske mange jordbærkart på plantene og mye blomster, så det ser lovende ut så langt.

Drivhusjordbær utendørs i sola. Høna passer på... 

Årets store glede er at asparges jeg sådde fra frø i fjor sommer har overlevd vinteren og kommer nå med lett gjenkjennelige skudd! Jeg skal klare å la være å høste av dem i år, og vente til neste år før jeg spiser egenprodusert asparges til middag, men dette ser altså så langt meget lovende ut!

Aspargesen spirer! 

Hvitløken jeg satte i fjor høst vokser også riktig flott. Bedet har vært dekket med hønsekompost, løv og gressklipp og dette har plantene tydeligvis hatt godt av. Mesteparten av jorddekket er nå omdannet til jord, så jeg må nok legge på nytt dekke etterhvert som sesongen skrider fram.

Hvitløk 1. mai 2017. 

I år har jeg sådd purreløk tidlig, og jeg leste nettopp at det var lurt å trimme toppene, så da har jeg gjort det. De skal få stå i denne gamle olivenoljeboksen til de er store nok til å plantes ut og så får vi se om det blir purreløk til høsten...

Nytrimmede purrespirer i drivhuset. 

En av årets nye tester er altså dette: Ull mot snegler! Jeg har vært en del plaget med iberiasnegler spesielt i kassene som står helt inntil støyskjermen i hagen min. Der er det akkurat en perfekt liten sprekk hvor sneglene kan ligge og kose seg i skyggen på dagtid, og så komme krypende over kanten på kassene om kvelden og gå amok i grønnsakene mine! Men i år prøver jeg altså ut et tips fra en venninne - nemlig ull! Hjelper dette, så burde det kanskje tas ut patent på tipset?

Ull mot iberiasnegl - kanskje det hjelper? 

Som bildene viser er jeg ikke tryggere på at været holder, enn at jeg har dekket de nysådde pallekarmene med fiberduk. Den holdet jo også kattene borte fra bedene mine, så den har dobbel funksjon her hos meg. Jeg pleier å fjerne den når plantene har fått en viss størrelse og været er mer stabilt.