mandag 17. august 2015

Hagekos rundt skolestart...


Da var det slutt på Reiseradioen for i år, og nyhetene er fulle av forventningsfulle unger på vei til første skoledag. Litt vemodig at sommeren er over, spesielt siden den later til akkurat å ha startet - sånn temperaturmessig i det minste. I dag viste gradestokken over 20 grader, og det var behagelig å gå barføtt i gresset...

Jeg merker ellers at den første voldsomme entusiasmen over kjøkkenhagen har stilnet litt i år. Nå har jeg mer nådd det stadiet hvor jeg føler en stille glede og tilfredshet når jeg ser ut på kaoshagen min og alt som vokser og gror der ute - på tross av den kalde og våte sommeren vi har hatt.

Jordbærsesongen var sen og har vart lenge i år! 

Sukkererter bakerst og klatrebønner foran, med en salig blanding av
grønnkål, løk - samt blomkarse som kryper over til salaten i nabokassen. 

Noe i hagen min er kun til for sjelens fryd.
Sånn som gamle hageredskaper som en god
venn finner til meg på Byttebua... <3 

Eller en dekor-høne jeg fikk i gave av min kjære
svigerinne da hun hørte jeg skulle få høns! 

California-valmue og Nigella Damascena ble
sådd samtidig 8. mai, men bruker forskjellig
tid på å blomstre i samme bed. 

Jeg har kunnet glede meg over fine, gule valmuer en hel stund nå! 

I bedet på den siden av huset som vender mot naboene, er det et helt annet eksperiment på gang. Jeg har nok - ubevisst, kanskje - trodd at sommeren 2015 skulle bli nokså lik sommeren 2014. Som vi alle vet, ble det slett ikke sånn! Derfor har jeg mine tvil om tomatene som har stått hele sommeren utendørs noengang blir modne.

Noen få blomster, og en enslig, bitteliten, grønn tomat...

Solsikker, jordskokk og gresskar i nok et kaos-bed ved uteplassen. 

Gresskar og squash har til forveksling like blader, men dette
mener jeg bestemt må være gresskar-blomster! 

Og midt blant jordskokk og gresskar står indianermaisen. 


Opiumvalmue og duftroser, overgrodd av blomkarse... 
Noen ganger lurer jeg på hva en gartner, eller en hageplanlegger ville sagt om hagen min? Her er det en salig blanding av stilarter, farger og spiselige planter, blandet med prydvekster. Riktignok aller mest spiselige ting, da, men jeg merker jo at jeg gleder meg over synet av vakre farger også. Det er nok sånn at sjelen også trenger næring...