Paprikaplanter - enkel og billig moro!

 

I januar sådde jeg frø fra en rød snack-paprika jeg kjøpte på butikken. Jeg pleier å sette pottene med frø på badet til de spirer. Etter spiring satte jeg småplantene ned i kjelleren, hvor jeg har hengt opp enkle plantelys som stod på 12 timer i døgnet. Det er ingen varme på i kjellergangen, så temperaturen holdt mellom 10 og 16 grader, men for det meste lå den på mellom 13 og 15 grader. 

I mars pottet jeg plantene om og satte noen av dem innendørs i stuen som holder jevnt 22 grader døgnet rundt. Resten ble satt ut i drivhuset hvor temperaturen svinger adskillig mer mellom natt og dag, selv om jeg har elektrisk varme på for å unngå at det blir alt for kaldt om natten. 

Småplanter som fikk stå ute i drivhuset fra mars. 

Pottene som stod innendørs satte blomster og frukt tidligere enn de som stod i drivhuset, men jeg vil likevel anbefale drivhus-plassering. De plantene som hadde stått ute i drivhuset ble bedre herdet og vokste mer i lengden enn de som hadde stått beskyttet innendørs hele våren. 

Plantene som stod i stuen var først større, men det
jevnet seg ut over tid. Den midterste planten står
i skrinn jord fra egen hage. De store i såjord fra FK. 

Jeg høstet litt paprika fra plantene utpå sommeren, men ikke de helt store mengdene, og så stanset liksom både blomstring og frukt opp. Jeg var egentlig litt skuffet over utbyttet, men plantene stod nå ikke i veien, så jeg har bare latt dem stå og gitt dem en skvett vann nå og da. 

Stor var derfor min begeistring da jeg oppdaget at plantene både har vokst seg tette og store, og ikke minst har begynt å sette nye blomster nå i september! Det er som om plantene har fått en "second wind", så og si. 

Her er det både nye blomster og paprika på gang! 

De fem paprikaplantene får stå i fred i drivhuset. 

Jeg liker å eksperimentere med planter og frø. Noen ganger får jeg det ikke til, men det å ta frø fra butikk-kjøpt økologisk snack-paprika, det ble altså en suksess. Ingen av plantene har så langt vært angrepet av lus heller, noe jeg har hatt problemer med tidligere år. Plantene har hatt selskap i drivhuset av både tomat- og agurk-planter. De fikk en neve med tomatgjødning i juli, men bortsett fra det har de vært flinke til å klare seg selv, egentlig. 

Av og til tenker jeg at jeg burde kalt bloggen min for "Den late gartner"... For jeg må ærlig innrømme at det går litt opp og ned hvor mye tid jeg bruker i hagen. Derfor liker jeg godt å finne planter som tåler litt forsømmelse i ny og ne, uten å ta kvelden. Noen ganger tenker jeg at det kanskje er flere der ute som er som meg, og da kan kanskje denne bloggen være til litt hjelp. For vi behøver jo ikke alle gjøre de samme feilene - ikke sant? 

Halm i hønsegården...

For to år siden dro jeg til Jæren og hentet en hel halmballe for å ha til hønsegården. Mer om den turen kan du lese her. Jeg har nå vært den lykkelige eier av en 400 kilos halmballe i to år. Det vil si - den er jo ikke på 400 kilo nå lenger, da! Selv om jeg tenkte at jeg aldri i livet ville få brukt opp så mye halm, er jeg nå ikke så sikker lenger.

Slik så halmballen ut da vi så vidt fikk plass til den i garasjen. 

To år senere har jeg funnet flere gode bruksområder til halmen. Blant annet er den glimrende til å legge under jordbærplantene, for å holde jordbærene vekke fra jorden. Det har resultert i at færre av jordbærene blir ødelagt av råte. Med mindre du har avsindig store jordbæråkre trenger du naturligvis ikke 400 kilo halm bare til det, men alle monner drar...

Slik ser halmballen ut i 2020 - jeg vil anslå at jeg har
brukt opp omtrent halvparten. 

Mesteparten av halmen har jeg brukt i hønsegården. Hønsene liker å rote rundt i den, og jeg tror de finner litt rester av korn i den også, som de koser seg med. Etter en stund spar jeg ut halmen og legger inn ny. Det er litt vanskelig å anslå hvor lenge "en stund" er. Det kommer helt an på hvor mye det har regnet i det siste. Halmen blander seg med hønsemøkk og blir til slutt til en slags hardtrampet masse. Det lønner seg å ikke vente alt for lenge med å skifte den ut, da det kan bli litt vanskelig å spa den ut hvis den er veldig hardtrampet.

Jeg har et hjørne bak hønsehuset hvor jeg lagrer halmen jeg har tatt ut og lar den ligge og kompostere en stund. Det er en fordel å ha et hjørne av tomten hvor lukten ikke sjenerer verken deg eller naboen, da kompostering av hønsemøkk kan lukte ubehagelig. Jeg pleier å dekke den til med en presenning, for å unngå at det blir altfor vått i haugen. Som sagt - her i Stavanger regner det avsindig mye!

Halm og hønsemøkk til kompostering. 

Hønsegården er blitt mye tørrere og hønsene fikk det bedre utendørs. Nå skal det sies at jeg faktisk også har fått lagt tak over mesteparten av hønsegården i vår, så denne sesongen har halmen vart lenger enn tidligere før den må skiftes ut.

Fornøyde innbyggere i hønsegården... 

På høsten en gang, når bedene mine er høstet og står tomme, gjør jeg dem klare for neste års sesong. Da kommer denne hønsemøkk-halmen til nytte! Jeg spar den over i trillebårer og dekker bedene mine med den før vinteren setter inn. I fjor gjorde jeg imidlertid en bommert, og det var å sette ned hvitløk i et bed jeg etterpå dekket med halm fra hønsegården. Det gikk IKKE bra! Det ble for sterkt for de små hvitløksfeddene, så ikke en eneste hvitløk i dette bedet kom opp! Heldigvis har jeg det med å slenge ned hvitløksfedd over alt i hagen, så hvitløk har jeg høstet, lell!

Potetene ser ut til å trives i jord med hønsemøkk-halm... 

Jeg forsøker å leve etter prinsippet at alt som hagen produserer skal brukes i hagen, i et slags lukket kretsløp. Det går stort sett bra, selv om jeg må medgi at jeg kjøper litt såjord til småplantene mine. Mer om kompostering i et annet innlegg.

Hyll - nå er det tid for å høste hylleblomster!

Omtrent rundt St. Hans pleier hyllen å blomstre her på Sørvestlandet. I år har hyllen i hagen vår fått vokse seg litt for høy, så det blir vanskelig å høste de øverste blomsterklasene, men det gjør i grunnen ingenting når treet bugner såpass som det gjør i år. Jeg hadde ingen problemer med å høste mer enn nok til min bruk fra de nederste greinene.

Treet bugner av hvite, lekre hylleblomster. 

Hylleblomst er min foretrukne måte å bruke hyllen på. Det er naturligvis mulig å vente til hyllebærene er modne på ettersommeren og safte dem, men jeg foretrekker altså å høste blomstene.

En kurv full av nyhøstede hylleblomster. 

Jeg bruker dem til å lage saft av. Hylleblomstsaft er nydelig og det er stor etterspørsel hos meg etter både saften og de forskjellige andre oppskriftene jeg bruker den til. Hylleblomst-sorbet, for eksempel. Eller som smakstilsetning i kombucha. Men her vil jeg fokusere på saften.

For å lage hylleblomstsaft trenger du bare hylleblomster (mellom 40 og 60 klaser), 2 liter vann og 2 kg sukker, samt 3 sitroner.

Her lager jeg dobbel porsjon. 

Jeg begynner med å sette på vann og helle sukkeret oppi gryten, for å lage sirupen. Mens sirupen koker opp, renser jeg blomsterklasene - det vil si at jeg klipper av det meste av stilken og rister bort eventuelle insekter, eller småblader som har satt seg fast i blomsterklasene. Så legger jeg dem i en stor bolle som rommer minimum 3 liter. Gjerne en med lokk.

1 kg sukker pr liter vann blir bra - eventuelt litt mindre sukker. 

Så skjærer jeg opp sitronene og har dem i bollen sammen med blomsterklasene. Jeg vil anbefale å kjøpe økologiske sitroner, siden sitronene brukes med skallet på, og du ikke har lyst på sprøytemiddelrester i saften. Når sukkeret er helt oppløst og vannet er på kokepunktet, tas gryten av varmen og sukkerlaken helles over blomsterklasene.

Det var det! 

Det var faktisk det hele. Nå settes saften tildekket og kjølig i tre dager, før den siles av og fylles på rene flasker. Hvis du ønsker litt mer holdbarhet på saften, kan du tilsette saften 20 - 25 gram sitronsyre (fås på apotek). Jeg pleier å fryse den i porsjons-pakker og tar opp litt om gangen. Saften holder seg kjempelenge i fryseren, og i kjøleskapet i flere uker.

Har du aldri smakt hylleblomst-saft, så anbefaler jeg å lage det!

Reddiker til frustrasjon ...

De fleste som nettopp har startet med kjøkkenhage vil få råd om å dyrke reddiker, fordi det er så lett å få til. Hver eneste gang jeg ser dette rådet, kjenner jeg at det ulmer litt inni meg! For når sannheten skal frem - og det skal den jo som regel - så har jeg og reddiker egentlig aldri vært helt venner. Jeg har sådd reddiker så og si hvert eneste år siden jeg begynte med kjøkkenhagen min, for mannen min liker dem så godt. Og fordi han er så utrolig snill og hjelpsom, så har jeg jo lyst til å gjøre noe hyggelig for ham i retur. Men, som sagt; reddiker har jeg rett og slett aldri fått til!

Nyhøstede "reddiker"... 

I dag høstet jeg en rad med "reddiker", og som man kan se på bildet over, er det stort sett mye bladverk og lite reddiker å spore. Et par stykker var riktignok helt ok å spise, men de aller, aller fleste hadde, som bildet viser, ikke utviklet knoller i det hele tatt, men bare noen tynne rotstengler.

Jeg har stor glede av å lese bloggen til Sara Bäckmo, og hun har mange gode tips som jeg har hatt glede av, men uansett hvordan jeg sår reddiker, vanner dem, tynner dem, direktesår dem i rader, forkultiverer i pluggbrett, bredsår dem i potter på våren, sensommeren i varmt eller kaldt vær, i egen kompostjord, eller såjord fra butikken - reddikene liker meg bare ikke!

Reddiklauv uten reddik i enden! 

Nå nærmer vi oss St. Hans, og på grunn av de lange, lyse nettene har mange grønnsaker det med å gå opp i stokk på denne tiden. Reddiker gjør det samme. Det har derfor ingen hensikt å så flere omganger før på sensommeren igjen. Det som irriterer meg aller mest er at jeg rett og slett ikke skjønner hva jeg gjør feil! Jeg har gjort mye rart og dumt i hagen i årenes løp, men jeg har alltid følt at jeg har kunnet trekke lærdom av feilene jeg har gjort, men når det gjelder reddiker ser det ikke ut til at lærdommen kommer min vei.

Så hvis noen der ute i hageland kan opplyse meg om hvorfor jeg ikke får til å dyrke noe som skal være så latterlig enkelt at selv den gladeste amatør får det til, så send meg for all del noen ord! Alle tips mottas med takk!

Hvorfor mangfold i hagen er viktig

Alle som, mer eller mindre frivillig har blitt utsatt for mine tirader om artsmangfold i hagen, vil muligens kjenne igjen det jeg skriver om i dag. Mangfold er viktig av mange grunner. De forskjellige plantene tiltrekker seg forskjellige andre organismer, både nyttige og potensielt skadelige. Alt i naturen henger sammen med alt annet i et uendelig komplekst og til tider uforståelig system. Det er først når man begynner å ane sammenhenger at man ser hvor viktig det er å la naturen få stå ved roret, i stedet for å kjempe mot den med alle midler. Jeg vil gjerne komme med et par eksempler på hvordan naturen så viselig er innrettet, hentet fra min egen vesle kjøkkenhage.

Jeg hadde lenge ingen brennesler i hagen, til min store sorg. Så da det en vakker dag dukket opp en liten, unnselig neslespire langs gjerdet, gravde jeg den forsiktig opp og passet på å få med hele den skjøre roten, før jeg satte den ned halvveis bak drivhuset, med beskjeden: "Her kan du få bo!" Et par år senere ser neslebedet slik ut:

Brennesler ved drivhuset mitt. 

Alle som har brennesler i hagen, vet hvor villig den sprer seg, og de fleste vil nok se på den som et irriterende ugress, men kanskje du vil skifte mening, etter at jeg har fortalt hva jeg bruker den til:

De første spede skuddene som kommer opp om våren kan høstes og forvelles og brukes i supper og gryter. Nesle er veldig næringsrik og har vært benyttet som urtemedisin i hundrevis av år. Jeg legger ved en lenke til Urtekilden for den som ønsker å lese mer om hva nesle kan brukes til.

Jeg bruker den helst til å lage gjødslevann av. Etter hvert som røttene brer seg utover et større område enn jeg synes de skal oppta, fjerner jeg stenglene og passer på å ta med røttene også, slik at jeg på den måten holder planten litt tilbake. Her er det en lenke til en informativ youtube video som viser hvordan man enkelt og billig lager gjødsel av nesler selv.

I tillegg har jeg oppdaget at nesler er yndlingsmaten til mange av kålmøll-artene og sommerfuglene som hagen min myldrer av om sommeren. Det synes jeg er ganske nyttig, ettersom de helst legger eggene sine på neslebladene, og lar kålplantene mine som står rett ved siden av være i fred.

Nesleblad som har blitt spist på av larver. 

Jeg dyrker mange forskjellige typer kål, og de er det mange som liker, både snegler og larver av ymse slag. Derfor sørger jeg for at jeg alltid sår flere planter enn jeg har bruk for selv, for på den måten blir det ikke katastrofe om noen av plantene blir oppspist av andre arter. Men, som sagt; sørger du for at det er andre planter skadegjørerne liker bedre, så får mat-plantene stort sett stå i fred.

Spisskålen får stå i fred for sommerfugl-larver. 

Mellom radene med spisskål har jeg også sådd reddiker som vokser mye raskere enn kålen og er ferdige når kålen begynner å ta mye plass. Det ser ut til at begge sortene trives sammen hos meg i alle fall. Men som Sara Bäckmo sier i dette innlegget om samplanting: Det er ingenting som er hugget i stein når det gjelder samplanting. Prøv deg fram og se hva som funker hos deg!

Sommeren 2016 var året for det store kålmøllangrepet. Store svermer ble ført med vinden fra Russland, regner forskerne med, og mange fortvilte bønder fikk de store kål-avlingene sine spist opp av insektene. Hagen min gikk heller ikke helt fri fra angrepet, men hos meg var det også andre planter enn kål, blant annet blomster som tiltrekker seg snylte-veps, i tillegg til andre pollinerende insekter. Snylte-veps har en livrett og det er kålmøll-larver! Etter to til tre uker hadde vepsen gjort ende på larvene og invasjonen var over. De kålplantene som var angrepet av larver, lot jeg stå, og etter kort tid tok veksten seg opp igjen og det virket som om plantene ble enda sterkere etter angrepet.

Det kan virke som om ordtaket "det som ikke knekker deg gjør deg sterkere" også gjelder for planter!

Reisetrang i Korona-tider

Det er mange som er lei seg for at den planlagte ferieturen gikk i vasken på grunn av korona-pandemien, og kanskje er du en av dem? Da har jeg lyst til å utfordre deg litt. Jeg har lyst til å prøve å få deg til å tenke annerledes rundt hva ferie egentlig er, og hvorfor vi drar så ofte utenlands.

Ferie er noe alle mennesker har behov for av og til. Et avbrekk fra hverdagens slit og mas; sure sjefer, krevende kunder, alt for mye lekser, overtid, køståing, buss for tog - listen kan gjøres uendelig lang. Men det handler svært ofte om å komme seg bort fra en hverdag som oppleves som slitsom og krevende - å få et lite pusterom for å kunne slappe av og nyte livet.

Men hva om du klarte å lage deg et liv som ikke var så slitsomt at du måtte reise bort for å komme vekk fra det? Hva om du klarte å skape deg et pusterom akkurat der hvor du bor? Jeg har de siste 7 årene holdt på med akkurat det. Jeg har også vært sliten og følt trang til å reise bort fra alt sammen, men de senere årene har denne trangen fortatt seg ganske kraftig. Grunnen er rett og slett at jeg har skaffet meg en kjøkkenhage!

Den har ikke alltid sett ut slik som på bildet under. Jeg startet i det små, med noen få pallekarmer, og så har det ballet på seg i årenes løp, med både flere plantekasser, høns og drivhus av gamle vinduer.

Middagen inntas gjerne i hagen. 

Dette bildet er tatt fra nøyaktig samme vinkel for 7 år siden. 

I 2013 fikk jeg besøk av nrk lokalen som her i Rogaland hadde et innslag på den tiden som de kalte "Ønskedrøm på lavt nivå". Jeg var ganske fersk som hobbygartner da og ønsket meg tips og råd fra en som kunne noe om økologisk grønnsaksdyrking - og det fikk jeg! 

Bjarne fra den økologisk gården på Ullandhaug
kom og ga meg tips og råd som hjalp meg i gang. 

Hvis du leser de første innleggene på denne bloggen vil du se hvor mye jeg har lært i løpet av disse årene - og det fantastiske med denne interessen er at man rett og slett aldri blir utlært! Det er alltid noe nytt å lære, nye lag med forståelse av hvordan naturen er skrudd sammen, rett og slett! 

Som man kan se er ikke hageflekken min spesielt stor... 

Vi nordmenn har lagt oss til noen reisevaner som kanskje ikke er bærekraftige i lengden - for å si det litt pent. Kanskje ikke minst her i oljefylket Rogaland har mange lagt seg til reisevaner som ville fått folk flest til å riste på hodet bare for noen få tiår siden. Weekend-tur til New York er ikke uvanlig. Shoppingturer til London, Paris, København og Warszawa tar man gjerne flere ganger i året. I tillegg må man selvfølgelig reise på sommerferie og den går like gjerne til Thailand som til Hellas eller Spania. Kanskje har vi godt av å stanse opp litt og kjenne etter hva som egentlig er viktig? 

Skal vi ta opp igjen det hodeløse overforbruket når korona-pandemien er over, eller skal vi benytte anledningen til å legge om vanene våre nå når Moder Jord har gitt oss en sjanse til refleksjon? 

Når man kan ha et så morsomt, avslappende og interessant liv hjemme i sin egen hage - hvorfor i all verden skulle man da ønske å dra bort fra det? 

Samplanting i drivhuset og viktigheten av jorddekke.

Jeg forsøker så langt det er praktisk gjennomførbart å drive hagen min etter permakulturelle prinsipper. For den som er ny med begrepet "permakultur" finnes det flere gode nettsteder å lese litt om systemet. Det anbefales for alle som er interessert i å forstå hvordan alt i naturen henger sammen, inkludert oss mennesker og det vi foretar oss.

For den som kjenner til systemet, vil det ved første øyekast virke noe paradoksalt med en kjøkkenhage i et villastrøk, primært basert på pallekarmer og med relativt sirlig orden (nummererte kasser, etc.)

Kjøkkenhagen min basert på nummererte pallekarmer. 

Jeg holder likevel fast på min oppfatning at jeg driver den på grunnlag av permakulturelle prinsipper, så langt det er praktisk mulig. Blant annet er jeg tilhenger av mest mulig mangfold i hagen. Jeg driver med utstrakt bruk av samplanting, noe blant andre Sara Bäckmo har skrevet om her.

I drivhuset er det ikke så selvsagt å få til samplanting. Jeg bruker drivhuset mitt (som min kjære laget til meg av gamle vinduer) litt forskjellig i løpet av året. På våren brukes det primært til oppal av planter, for å forlenge dyrknings-sesongen. Jeg sår også salat i krukker i drivhuset, slik at jeg kan høste salat fra tidlig vår til sent på høsten. Når oppal-sesongen er over og alle småplantene er satt ut, brukes drivhuset til varmekrevende vekster som ikke tåler vårt nordiske sommerklima.

Oppal-planter i drivhuset i april.

Tomater har jeg dyrket i flere år, med noe vekslende erfaringer. Jeg synes det er spennende å prøve ut nye ting. Derfor sår jeg alltid noe jeg aldri har prøvd før hvert eneste år. Noen tomatsorter er mer eksotiske enn andre, og disse er det selvfølgelig veldig morsomt å prøve seg på. I fjor hadde jeg 7 forskjellige tomatsorter, og det var ikke alle som var like gode, rett og slett. Blant annet hadde jeg en sort som så veldig spennende ut, men som var utrolig kjedelig og intetsigende på smaken. Da frister det ikke å så den neste år. I år har jeg faktisk bare en type, og det var den jeg syntes var best i fjor, nemlig sorten "Stripes of yore". Tomatene blir gule med mørkelilla striper når de blir modne, og de smaker himmelsk!

Tomatsorten "Stripes of yore". 

Tidligere år har jeg sådd basilikum i tomatpottene og det fungerer fint. Basilikum og tomater er gode venner. I år ville jeg prøve å så spinat i tomatpottene. Spinat skal også etter sigende være "venner" med tomater, så nå prøver jeg det. Spinat er ellers noe jeg aldri helt har knekt koden på når jeg har sådd det tidligere. Jeg tror at den har lett for å gå i stokk (blomstre) når den blir utsatt for våre lange, lyse sommernetter, men nå prøver jeg altså å så den i drivhus sammen med tomatene, så får vi se hvordan det går.

Spinatfrø sådd i tomatbøttene. 

Jeg har også et opp-murt bed inne i drivhuset, og der har jeg satt ned fire agurkplanter. Mellom dem har jeg sådd reddiker og Ekebladsalat, som begge skal være gode venner med agurkplanter. Mursteinene med hyssing på bildet er lagt der så agurkplantene skal ha noe å klatre på når de blir større. Hyssingen er festet i taket på drivhuset. Også denne patenten er ny av året...

Agurkplanter med selvvannings-slange. 

I hagen er jeg alltid påpasselig med å dekke til jorden. I naturen ligger jorden aldri bar - bortsett fra når det har vært vulkanutbrudd, jordskred, eller andre naturkatastrofer. Tenk på hva som skjer med huden når du skraper deg opp og begynner å blø. Da produserer kroppen raskt en skorpe  for å dekke til det åpne såret. På tilsvarende måte er det i naturen når jorda blir blottlagt. Det vi mennesker i vår uforstand har valgt å kalle "ugress" er naturens eget "plaster på såret".

I drivhuset må jeg altså også passe på at jorda ikke ligger åpen, og da er det å så lave matplanter som jorddekke et godt alternativ.

Du kan bruke mye forskjellig som jorddekke. Det å så det som på engelsk kalles "cover crops" (jeg vet ikke om noe godt norsk ord som dekker begrepet) er en metode. En annen måte er simpelthen å dekke til jorda rundt plantene du vil dyrke. Det jeg bruker mest, er enten gressklipp, eller treflis, rett og slett fordi det er det jeg har mest av i hagen min. Gressklipp får jeg naturligvis når jeg slår gresset, og har du ikke plen, er jeg ganske sikker på at du har en nabo eller to som er glad til for å bli kvitt gressklippet... Treflis lager jeg av kvister som blir til overs når jeg beskjærer trær og busker i hagen. Jeg har en enkel men god kvistkvern som jeg kjøpte på Felleskjøpet for noen år siden som hjelper meg med å håndtere det mange kaller "hageavfall", men som jeg ser på som en ressurs.

Treflis som jorddekke i potter med palmekål. 

Gressklipp som jorddekke i potetbedet. 

Treflis som jorddekke i jordbær/hvitløkskassen. 

Treflis som jorddekke på jordbærplantene. 

Jeg hadde for mange jordbærplanter til å få plass i pallekarmene mine i år, med mindre hele kjøkkenhagen skal blir jordbæråker, og det skal den jo slett ikke! Derfor ble løsningen å sette de overskytende plantene i gamle oljekanner langs sørveggen av huset. Treflisen holder blant annet på fuktigheten i jorda og gjør at jeg ikke behøver å vanne så ofte. I tillegg trives mikroorganismene i jorda bedre når de ikke blir utsatt for direkte lys, og det er altså disse mikroorganismene som sørger for at næringsstoffene i jorda blir tilgjengelige for planterøttene.

Jordbærplanter i oljekanner kan være dekorativt, synes jeg. 

Fiberduk til glede og nytte når våren er kald...

Våren har vært ekstra kald her på sør-vestlandet i år. Iskald polarluft over store deler av landet har gjort at det har vært fare for nattefrost til langt uti mai måned. Men i april hadde vi noen fine, varme dager som gjorde at jeg optimistisk satte ut en del småplanter i plantekassene mine. Det var nok ganske sikkert litt tidlig, men det har gått bra likevel, takket være lokkene med fiberduk som min kjære laget til meg for noen år siden. De består av en enkel treramme med hønsenetting øverst og fiberduk underst. Hønsenettingen er der fordi erfaringen har lært meg at nabolagets katter har en tendens til å bruke kassene mine som avtrede, før de er vokst til med planter. De første lokkene jeg hadde fikk derfor fiberduken ødelagt i løpet av kort tid. Altså ble løsningen å legge et lag med netting øverst.

Disse lokkene har fungert kjempebra i flere år nå. Fiberduken holder mye lenger enn vanlig, og når den blir slitt, er det enkelt å rive den av og erstatte den med et nytt lag på undersiden av nettingen. På dagtid tar jeg lokkene av og setter dem langs husveggen. På den måten får plantene en gradvis tilvenning til utelivet, og om kvelden når temperaturen synker, legger jeg lokkene på igjen.

Her er et bilde av spisskålen som jeg i et anfall av vårlig optimisme satt ut allerede 10 april, da det var noen dager med vårlig varme:

Mellom småplantene med spisskål har jeg sådd reddiker, som vokser ganske fort. Jeg forsøker også å holde jorda tildekket så mye som mulig, her med gressklipp. Disse plantene har altså stått ute siden 10 april, og de aller fleste ser ut til å trives riktig godt...

Ny potetåker - årets eksperiment...

Jeg har kjøpt settepoteter fra Felleskjøpet i år. De kunne man enten plukke enkeltvis, eller kjøpe i esker på 5 kg. En eske på 5 kilo så ikke så veldig stor ut, så jeg tok en eske under armen og betalte med et smil. Da jeg kom hjem og satte poteter ned på det vesle stykket jeg hadde satt av til det, kunne jeg ikke en gang se at jeg hadde tatt av esken! Nå skal det sies at settepotetene av sorten "Pimpernell" var ganske små, men jeg hadde altså urimelig mye settepoteter igjen. Så da måtte jeg se meg rundt etter flere plasser å sette ned noen poteter. Noen fikk komme i en av pallekarmene mine, og noen fikk komme i jorden i bedet jeg har rett foran drivhuset mitt.

Poteter både her og der... 

Men fortsatt var det omtrent en halv eske igjen. Bare en ting å gjøre da, og det var å lage et nytt bed. Nå vil de som har lest litt i denne bloggen tidligere antakelig ha oppdaget at jeg faller inn under kategorien "lat hobby-gartner". Det vil si at jeg ikke er så veldig glad i hardt arbeid som tar mye tid. Det skal helst gå kjapt og nye prosjekter skal helst være ferdige på en dag. I så måte passer denne måten å sette poteter på veldig bra!

Jeg startet med å velge meg ut et stykke "plen" (les; mose og ugress) i bakhagen og la så aviser utover stykket. Jeg la bare ned noen få aviser om gangen, og så vannet jeg dem godt, så ikke vinden skulle ta tak i dem og blåse dem utover hele hagen. Så la jeg settepotetene oppå avisene i det jeg antok var passe avstand, og slik fortsatte jeg stykke for stykke til alle settepotetene var plassert oppå de våte avisene.

Våte aviser med poteter oppå. 

Så la jeg et lag med halm på toppen av dette. Jeg har halm som jeg vanligvis bruker i hønsegården, men nå fant jeg altså en annen bruk for den.

Aviser og poteter dekket med halm. 

Etterpå måtte jeg finne fram kompostjord til å legge på toppen av halmen. Heldigvis har jeg rikelig med kompostjord, både her og der. Jeg prøver å la hagen min være et lukket økosystem, slik at jeg ikke frakter noe ut av hagen, men lar alt hageavfall og matavfall komposteres og omdannes til næringsrik jord. På den måten slipper jeg arbeidet og kostnaden med å frakte bort hageavfall, og ikke minst kostnaden med å kjøpe inn gjødsel og jord igjen.

Komposthaug med hageavfall. 

Komposten er ganske grov. 

Som bildene viser er komposten ganske grov, men det gjør ingenting. Jeg hentet også noen trillebårlass med halvferdig varmkompost som jeg dumpet på toppen av bedet. Her skal jeg love at det yrte av liv! Mens jeg var og hentet nye trillebårlass med kompostjord, hadde småfuglene fest i bedet!

Ferdig potetåker! 

Og så var potetåkeren ferdig! Svipp - svupp! Snaut to timers arbeid var det. Passer mitt lynne perfekt! Så har du litt tid til overs (og det vet jeg det er mange som har i disse korona-tider) så sett noen poteter, da vel! Det er enkelt å starte med for dem som ikke har dyrket noe særlig på forhånd. Og gleden ved å ta opp poteter fra egen hage på sensommeren er det ikke mye som kan måle seg med.

Hvordan går det med den nye potetåkeren? Oppdatering 27. mai: 

Ukene har gått og etter hvert så dukket det opp potetspirer i alle kasser og bed - unntatt det nye "lettvint-bedet" mitt som jeg har beskrevet over. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser og håpet at jeg ikke har "lurt" noen til å sette i gang noe som viser seg ikke å virke i det hele tatt...

Men så - i dag - da jeg var ute for å se hvordan det stod til i bak-hagen, la jeg merke til noen ganske små blad som stakk opp av komposten. Jeg bøyde meg nærmere for å se at øynene mine ikke bedrog meg, men ganske riktig; der har det første potetlauvet tittet fram, gett!

Poteter satt i jord, med gressklipp som jorddekke. 

Poteter lagt på aviser, med halm og kompostjord oppå. 

Bildene over er altså tatt med 2 minutters mellomrom på samme dag, og viser en ganske kraftig forskjell i veksten. Nå skal det sies at det øverste bedet har mer sol enn "eksperiment-bedet" også, så her er det flere faktorer som kan spille inn på resultatet. Uansett - det er alltid morsomt å prøve ut nye teknikker. De som virker tar jeg med meg videre, og de som feiler, lærer jeg av.

Oppdatering 8. august: 

I dag var det på tide å ta opp potetene, da lauvet viste tydelige tegn på tørråte. Selv med sertifiserte poteter fra Felleskjøpet, fikk jeg altså denne soppsykdommen i år. Erfaringsmessig virker det som om sorten "Aksel" er mer motstandsdyktig mot tørråte, men i år valgte jeg altså Pimpernell. 

Det var tydelig forskjell på det stykket som hadde ligget med halm fra hønsegården gjennom vinteren, og dermed var godt gjødslet, og det nye stykket med latmanns-poteter i bakhagen. 

Til venstre poteter som har fått hønsegjødsel og lys.
Til høyre de som har vokst i bakhagen, uten tilsyn og med dårlige solforhold. 

Ei halv bøtte med småpoteter var resultatet da 3/4-deler av bedet var høstet. 

Det opprinnelige stykket ga en avling på 10, 4 kg fine poteter, i varierende størrelser. Det nye stykket ga totalt et utbytte på 3,5 kilo stort sett små poteter. Her har også brunsneglene fått herje nokså fritt, så noen av knollene bar faktisk preg av å ha blitt spist på av snegler! 

Tydelig at sneglene har kost seg med potetene... 

3,5 kilo er vel neppe ny rekord, tenker jeg... 

Læringsutbyttet oppsummeres slik: Hvis man har en flekk med jord som man ikke har anledning til å passe noe særlig på i sommerhalvåret kan man like gjerne sette poteter! De passer seg stort sett selv, og nå er i det minste bedet klargjort til neste sesong. Men skal jeg ha noe annet enn poteter der, børe jeg nok ta en runde i ny og ne og klippe brunsnegler i to. Poteter er ikke verdens mest næringskrevende plante, men noe gjødsel setter de tross alt pris på. Litt mer sol enn det er i bakhagen min (som ligger i skyggen av trær store deler av dagen) bør det nok også være. 

Beredskapshage i krisetider.

Da jeg startet "prosjekt kjøkkenhage" for omtrent 8 år siden, hadde jeg riktignok en tanke om at det jeg gjorde var et bittelite bidrag til å gjøre verden til et litt bedre sted, men at vi plutselig skulle befinne oss i en global krise av slike proporsjoner som vi ser i dag, hadde selv ikke min relativt gode fantasi forutsett.

I skrivende stund (17. mars 2020) har jeg i mitt stille sinn døpt om kjøkkenhagen til "beredskapshagen". Ettersom vi ikke vet hvor lenge denne krisen vil vare, og hvilke langtidsvirkninger den vil ha, tenker jeg at det er fornuftig at flest mulig gjør det de kan for å avhjelpe situasjonen, hver på sin vesle hageflekk. Har du ikke tidligere dyrket grønnsaker i hagen, så er nå så absolutt tiden å vurdere å skifte ut prydbusker med matplanter!

Jeg er en av dem som har tatt myndighetenes oppfordring om å ha et beredskapslager på alvor. Det skal sies at jeg har hørt en del vitser på min bekostning i årenes løp på grunn av det, men jeg bidrar så gjerne til sinnets munterhet, jeg... Da Erna stengte ned Norge på torsdag, var det imidlertid ingen panikk-stemning med påfølgende hamstring hjemme hos oss.

Ingen av oss har symptomer på Covid-19, eller har vært ute og reist i det siste, så vi er ikke pålagt karantene. Vi har imidlertid valgt å holde oss mest mulig hjemme, for å minske smittepresset, i tråd med myndighetens retningslinjer. Det blir noen få og korte turer til butikken, men det meste vi trenger har vi allerede på lager, og noen grønnsaker kan jeg fortsatt høste fra egen hage. I morges var jeg for eksempel ute og plukket grønnkål.

Det hender at jeg får spørsmål om hvordan jeg egentlig bruker alle denne grønnkålen som jeg stadig lovpriser, og derfor vil jeg vise hva jeg brukte den til i morges, nemlig som ingrediens i smoothie:

Ingredienser til morgen-smoothie. 

Her ser du ananasjuice, tranebærjuice, paranøtter, chiafrø, avocado, grønnkål, ingefær, banan og blåbær. Til sammen gir dette deg en kraftfull start på dagen! Ananas inneholder mange vitaminer, så som A, C, betakaroten, tiamin, B5, B6 og folat. Tranebærjuice inneholder blant annet vitaminene C, E og K, samt kobber, mangan og pantotensyre og er gunstig for urinveiene. Paranøtter inneholder mye godt fett, både enumettet og flerumettet, samt ganske mye selen. Det anbefales derfor ikke å spise paranøtter hver dag. Selv om jeg alltid har nøtter i smoothien, veksler jeg mellom forskjellige typer. Chiafrø er en av naturens undere, så proppfulle er de av godsaker som kroppen din trenger! De har et skyhøyt innhold av kostfiber, de er rike på omega-3 og ikke minst kalsium. De inneholder også antioksidanter og planteprotein. Avocado er også full av gunstige fettstoffer, samt kalium og vitaminene A, B, C og E. Banan inneholder også A, B og E-vitaminer og mineralene fosfor, kalium, jern og sink. Det er også mye karbohydrater i den, men sammen med de andre ingrediensene i denne smoothien, så vil blodsukkeret likevel holde seg stabilt lenge. Blåbær inneholder også mye C-vitaminer, samt antioksidanter av typen flavanoider. Ingefær inneholder i tillegg til vitaminer og mineraler også flere betennelsesdempende stoffer og er gunstig for immunforsvaret - ekstra viktig i disse tider!

Og så var det vår venn grønnkålen, da: 100 gram grønnkål dekker en femdel av dagsbehovet for kalsium og 11% av dagsbehovet for jern. I tillegg er grønnkål rik på vitaminene C, A, E og B6. Den mørkegrønne fargen vitner om høyt innhold av antioksidanter, som kan beskytte mot kreft og styrker immunforsvaret. Det aller beste er å høste grønnkålen fra din egen hage, ettersom mye av de gunstige stoffene går tapt ved lagring. Alt går ikke tapt, naturligvis, så fortsett å kjøpe grønnkål i butikken, hvis det er din eneste mulighet nå, men kanskje vil du så noen grønnkålfrø nå på våren, så har du en fantastisk grønnsak du kan høste av hele vinteren gjennom! Grønnkål tåler nemlig vårt nordiske klima svært godt, og veksten tar seg opp igjen når våren nærmer seg. Grønnkål er en to-årig plante som setter frø andre året.

Grønnkål mars 2020.

Jeg oppfordrer alle i disse tider til å tenke litt ekstra på immunforsvaret sitt, og se gjerne om du kan dyrke noe i egen hage. Alle monner drar, så selv om vi ikke kan bli selvforsynte i egen hage, kan vi faktisk, hvis vi er mange nok som dyrker selv, utgjøre en stor forskjell for samfunnet som helhet.

Lykke til alle sammen i disse karantene-tider! 

Smoothien har den fordelen at den også smaker veldig godt!