September 2016 - tilstandsrapport fra kjøkkenhagen

Jeg synes noen ganger det er morsomt å se tilbake på de tidligste innleggene i denne hagebloggen. Det er da jeg ser hvor bratt læringskurven egentlig har vært. Jeg fikk lyst til å poste et par "før og etter-bilder" for å vise utviklingen som har skjedd de siste 3 årene. Bildene er tatt omtrent fra samme sted:

Kjøkkenhagen våren 2013.

Kjøkkenhagen høsten 2016. 

Vi har nå akkurat lagt bak oss noen riktig fine og varme sensommerdager, noe som føltes som vel fortjent etter en heller våt og kjølig sommer. I dag kjenner jeg imidlertid et velkjent høstlig drag i luften og innser at det er på tide å få hvitløken i jorda. Jeg tok vare på nesten alle hvitløkene jeg fikk av en venn i fjor, for å formere dem opp. Elefanthvitløken fikk jeg av Tone Lise som har en artig hageblogg du kan lese her. 34 fedd ble satt i bedet på bildet under:

Bed som er dekket med kompost fra hønsegården,
samt et lag med gressklipp som jorddekke. 

Jorddekking har for øvrig vært årets store eureka-opplevelse! Se mer om det i dette innlegget. Til våren skal jeg sette ned forkultiverte småplanter av forskjellige grønnkålsorter mellom rekkene med hvitløk. Og så skal jeg altså huske å gjødsle dem...

Ellers har jeg høstet ferdig både sukkererter, buskbønner og brekkbønner og de siste belgene som nå henger på busken har jeg tenkt å la henge til de er utvokste, så jeg kan ta frø av dem og bruke til neste år. Blauhilde-bønnene blir høye og trenger noe å klatre i. Til neste år skal de få litt bedre plass og mer stativ å klatre på.

Nesten ferdigvokst belg av sorten
"Blauhilde"

"Blauhilde er en høyvokst og veldig
god bønnesort. Mørk lilla på fargen
når de er rå, men de blir grønne når
de kokes. Lette å dyrke - anbefales! 

I år har jeg også prøvd meg på mini-indianermais og plantene ser ikke så aller verst ut på størrelsen. De ble sådd direkte i kassen den 6. mai, men til neste år tror jeg at jeg må så dem innendørs for å rekke å få dem ferdige før høsten setter inn for fullt.

Maisen blomstrer, men om det blir
kolber på den er heller usikkert... 

Jeg har anlagt en veldig urban kjøkkenhage, og innser at den ser ganske ryddig og "strigla" ut. Jeg har virkelig sansen for hager som har et mer naturlig og litt "rufsete" preg, men hos meg har det altså blitt litt sånn "pertentlig" og da er det antakeligvis det som passer best for meg. Imidlertid elsker jeg det når naturen bare finner seg et sted å slå seg ned, selv om jeg i utgangspunktet ikke tenkte det skulle vokse noe akkurat der:

Her har en blomkarse slått rot på
utsiden av pallekarmene mine.
Den får stå i fred... 

Jeg har i mange år hatt en humle som vokser nesten mens du ser på den! Den dør ned og kommer opp på ny fra roten hvert eneste år, og uansett hva jeg gjør med den, så later den til å trives. Den har ingen annen funksjon i hagen min enn å bidra til at det ser frodig ut - men den jobben gjør den til gangs!

Kålmøllen spiste opp hele ruccolaavlingen min i sommer, noe som har gjort at vi har spist mindre salat fra hagen enn i fjor. Imidlertid lærte jeg av Skilnadens trädgård at man bør fortsette å så langt ut i sesongen - ja, faktisk helt ut i september! Nå bor hun riktignok litt lenger syd enn meg, men klimaet her på sørvestlandet kan nok likne litt på det i syd-Sverige. Jeg sådde i hvert fall en ny omgang med ruccola og en sort asiatiske bladgrønnsaker og de har jeg faktisk spist av i et par uker allerede!

Ruccolaen til høyre er den vi har spist mest av til nå. 

Bedet som ligger rett ved siden av det nyoppførte og nesten ferdige drivhuset har fått hard medfart i sommer - naturlig nok. Selv om min kjære har fått beskjed om å trå forsiktig i bedet og prøve å tenke på Einar Skjæråsens "spede spirer lyt får stå", så har selvfølgelig plantene nærmest drivhuset måttet vike for det lenge etterlengtede byggverket. Men etter at jeg begynte å gjødsle grønnkålen, ser den faktisk ut til å komme seg og står nå frodig og fin, om enn litt småvokst til å være så sent i sesongen:

Fire sorter grønnkål og ringblomster. 

Årets læringsutbytte, oppsummert.

Jeg skriver, som tidligere nevnt, denne hagebloggen mest for min egen del, men hvis noe av det jeg lærer kan være til nytte for andre hageentusiaster, så er det hyggelig. For hver sesong som går, føler jeg at jeg lærer noe nytt, og i år føler jeg nærmest at jeg har tatt et kvantesprang i forståelse for hva som skjer i jorda når jeg dyrker forskjellige vekster. Kombinert med egne erfaringer, leser jeg også mye om permakultur og har hatt flere eureka-øyeblikk! Jeg kan anbefale boka "Gaia's garden" som en innføring i permakultur for den som er interessert.

Helt på tampen av sesongen (nærmere bestemt 14. august) fikk jeg tilgang til brennesle og bestemte meg for å lage neslevann til å gjødsle plantene mine med. En bærepose med nesler ble lagt i en bøtte og tynget ned med en murstein. Så helte jeg vann over og tilsatte en dæsj med Molkosan, som er melkesyrebakterier i flytende form. Dette har jeg ikke prøvd før, men jeg har fått noe neslevann tidligere av en venninne og det stinket noe aldeles forferdelig! Et eller annet sted leste jeg at det skulle hjelpe på lukten å tilsette melkesyrebakterier, så da prøver jeg det.

Etter tre ukers gjæringsprosess kan jeg konstatere at det ikke hjelper på lukten å tilsette melkesyrebakterier! Det lukter død og fordervelse, men skal ifølge forståsegpåere gjøre plantene svært godt. Dette attesteres av Datsja som er en hageblogg jeg følger med stor interesse - anbefales!

Jeg har for øvrig nok en gang klart å undergjødsle grønnsakene mine - ikke minst grønnkålen. Dette har to årsaker: Først ble plantene angrepet av kålmøllen som invaderte hele landet på forsommeren. Det gikk hardt utover de stakkars kålplantene, og en stund regnet jeg dem nærmest for tapt, og da er det jo ingen vits i å gjødsle, liksom... Deretter har det regnet jevnt og trutt hele sommeren gjennom, og det føles liksom litt "feil" å gå rundt med en vannkanne med uttynnet neslevann mens det bøtter ned rundt meg! Det er imidlertid sånn at jeg må legge meg til en vane med å gjødsle plantene en gang i uken - ikke sporadisk et par-tre ganger i løpet av sommeren, slik jeg har gjort!

For øvrig har jorddekking vært årets slager, og det skal jeg definitivt gjøre mer av! De plantene som har fått jorddekke har utviklet seg betydelig bedre enn de som har stått i vanlig jord, uten jorddekke. Ifølge boka "Gaia's Garden" er årsaken at når jorda blir dekket, stimulerer det framvekst av gunstige bakteriekulturer i det øvre jordlaget, og det er disse bakteriene som løser opp de viktige næringsstoffene som plantene trenger for å vokse, og gjør dem tilgjengelige for plantene. Dette var ny kunnskap for meg!

Ellers skal jeg nok fortsette å så lenger uti sesongen til neste år også. Det finnes en svensk kvinne som har bloggen "Skillnadens trädgård" som er helt fantastisk! Jeg har sittet mang en regnfull dag og sett på hennes youtube-kanal om såing sent i sesongen og en hel masse andre nyttige tips.

De afrikanske kålplantene (Sukuma Wiki) jeg sådde i juli måned vokser fint og jeg høster stadig blader av den, noe som gjør at den kanskje ikke ser så veldig frodig og vakker ut, men det er jo heller ikke hovedhensikten med kjøkkenhagen min. Kålen er for øvrig meget velsmakende, så den skal definitivt sås igjen til neste år.

Sukuma Wiki-kål i juli.

Sukuma Wiki-kål i september.

Når det gjelder paprika, som jeg sådde for første gang i år, så er erfaringene heller blandet. Paprikafrø ble sådd innendørs 21. februar, og satt ut i drivskapet på sørveggen en måned senere. Der har de stått og vansmektet i varierende temperatur og så langt (6. september) har jeg ikke kunne høste så mye som en eneste paprika, selv om buskene riktignok bærer noen få kart. Det tyder nok på at jeg virkelig trenger det drivhuset!

Paprikakart - blir de noensinne
modne, mon tro...? 

Litt bedre har det gått med tomatene som ble sådd på samme tid. Jeg flyttet to av tomatplantene utendørs da jeg pottet dem om i større potter i slutten av juni, men tomater på friland kan jeg trygt glemme i Stavanger! De som har stått i drivskapet har båret sånn passe med tomater. Til neste år har jeg tenkt å prøve ut noen andre sorter, for jeg synes ikke smaken på de små busktomatene jeg hadde i år var så veldig fantastiske...

Det har blitt et par kilo med cherrytomater i løpet av sesongen. 

Jeg sådde også en håndfull gresskarfrø i mai, nærmest som en innskytelse, da det gikk opp for meg at komposten jeg trodde måtte etterkompostere et år, viste seg å være fin allerede i mai. De ble altså plantet direkte ut i komposthaugen, som består av en blanding av matavfall fra husholdningen og strø fra hønsehuset. Komposthaugen ligger helt nord i hagen, opp mot et nordvent gjerde, og til å begynne med fikk plantene ganske godt med sol. Men i løpet av sommeren har det altså gradvis reist seg et drivhus foran haugen, så nå spørs det om ikke plantene får alt for lite sol til å bli ferdige - i den grad vi kan snakke om sol her i dette begredelig, vasstrukne Vestlandet, da! (Sukk...)

Gresskarplante i komposthaug. 

Bittelite gresskar i september... 

Allerede nå har jeg store planer for neste sesong: Da skal jeg så gresskar i bedet som ligger på sørsiden av det nyoppførte drivhuset. Der regner jeg med at de burde ha en litt større sjanse til å vokse seg ferdige - i hvert fall hvis jeg husker å gjødsle dem nok!