fredag 17. oktober 2014

Høst i kjøkkenhagen.


Jeg har - i likhet med veldig mange nordmenn - i store deler av mitt liv gått og lengtet etter sommeren igjen så snart vi tippet oktober. Flere vinter-turer til varmere strøk har det også blitt i årenes løp. Men nå har denne trangen til å flykte utenlands på vinterstid liksom fortatt seg noe. Jeg setter det i sammenheng med min stadig økende interesse for hagebruk, og dyrking av egne nyttevekster i bed, kasser og potter. På en nesten umerkelig måte har Moder Jord listet seg inn under huden på meg, og jeg setter mer og mer pris på hennes skiftende årstider og naturens egen rytme.

Høsten er kommet - også til en del av hagen jeg sjelden viser bilder fra; komposten! 
For hvert år lærer jeg mer om årstidenes gang og naturens kretsløp. Og for hver nye ting jeg lærer, går det stadig mer opp for meg hvor langt vi såkalte moderne mennesker har fjernet oss fra naturen vi alle er en del av. Heldigvis har jeg oppdaget at det absolutt er mulig å gjøre noen små endringer for å komme nærmere den igjen også!

Nå er det meste av årets grøde høstet - med unntak av grønnkålen som stadig står like strunk og grønn og fin!

Grønnkålen til høyre i bildet er stor, og vokser stadig! 
Både mynten og jordbærplantene ser ut til å trives fortsatt. 

De flotte, gule blomstene på jordskokken har falt av, sammen med de fleste av bladene, og stilkene strekker seg nå brune og pistrete mot himmelen. Jeg gjetter på at det nærmer seg innhøstingstid for knollene, og jeg er veldig spent på hvor mange det er, og hvor store de er. Jeg har lyst til å smake på dem, men tror jeg vil satse på å så de fleste igjen til våren, for å få en større avling til neste år. Jeg startet med en knoll, og blir stadig like slått av undring og ærefrykt når jeg ser i hvilken grad planter har evne til å produsere mat.
Jordskokken for en måned siden.

Jordskokken i dag, 17. oktober.
De få frøene fra tomaten jeg kjøpte på et marked i Japan, har til nå gitt meg mange planter med dusinvis av nye tomater, som faktisk ble røde til slutt - da jeg tok dem inn og lot dem modne ferdig på kjøkkenet. Jeg har også passet på å ta nye frø fra de tomatene jeg har dyrket fram, så til neste år kan jeg både ha mange nye planter selv, samt faktisk dele frø med meg! Tomatene er gode på smak, faste og fine, og har en litt annen lød i rødfargen enn dem vi er vant med her i Norge.

Mine egendyrkede hjerteformede tomater med ulik grad av modenhet. 

Selv om tomatplantene fortsatt står ute i drivskapet på sørveggen, er nå solen så lav at den aldri når ned til plantene, på grunn av nabohuset som kun står 4 meter fra sørveggen vår. Nok en påminnelse om at jeg faktisk bor i en by og har en villa-hage av helt normal størrelse... 

Tomatplantene har selskap av blomkarse i drivskapet sitt. 


 Jeg kom for øvrig over en TEDtalk her en dag, hvor en såkalt "geriljagartner" i Los Angeles snakket om det å dyrke sin egen mat, og hvor frigjørende det kan være på mange måter. Du kan se videoen her. Et treffende sitat fra filmen er følgende gullkorn: "Growing your own food, is like printing your own money!"


Kjøkkenhagen i juli 2014. 

Kjøkkenhagen i oktober 2014.


torsdag 2. oktober 2014

Utprøving av vintersalat.


I dag skriver vi 2. oktober 2014, og i dag hadde postmannen levert brev til meg! Jeg leste nemlig nettopp at det finnes en salatsort som trives ekstra godt i kaldt vær. Det er en gammel fransk sort (heirloom) som kalles "Lettuce Rouge d'hiver" og skal visstnok se ut omtrent som dette:


Jeg bestilte frøene fra Nicky's Nursery Ltd. for en ukes tid siden, og i dag dukket de altså opp! Dette er et realt eksperiment, for jeg tror nok kanskje at jeg er litt vel sent ute med såingen. Oktober, liksom... Men er jeg riktig heldig, og værgudene står meg bi, så kan det jo hende at jeg kan høste salat allerede tidlig på vårparten. Det forutsetter nok at vi ikke får en altfor kald vinter, for selv om det er lokk på drivkassen min, og jeg har lest meg til at det er lurt å stappe noen svartmalte flasker med vann ned i kassene som kan avgi varme om natten, så spørs det om ikke disse rådene er laget for litt mildere klima enn det er her på sør-vestlandet på vinters tid.

Ikke har jeg gjort noe særlig med jorden i kassen heller. Drivkassen har i år inneholdt fjorårets persille som fikk stå og gå i frø. Den har jeg tatt bort nå, og jeg ser at oreganoen jeg også hadde der i fjor ser ut til å komme litt opp nå, når persillen er borte - forstå det den som kan... Jeg lot oreganoen stå igjen i den ene kanten av kassen, og så sådde jeg tre rader med vinter-salat på resten. Vannet litt og klappet jorden godt til, la på lokket og krysset fingrene! Spirer det, så kan det være jeg hiver på litt møkk...

Jeg får oppdatere etter hvert som høsten skrider fram.