Poteter - mer gøy enn man skulle tro...

Det mest vellykkede for meg denne hagesesongen har så langt vært potethøsten. Jeg er spesielt glad i Kerrs Pink poteter - i motsetning til de fleste andre, har jeg inntrykk av. De færreste liker denne gamle potetsorten, mest fordi det er vanskelig å få potetene til å forbli hele under koking. De er svært melne og har en tendens til å koke i stykker og bli mer potetmos enn hele poteter. Sorten er også ganske utsatt for sykdom - blant annet tørråte, og er derfor heller ikke særlig populær hos produsentene som ønsker seg sorter som er motstandsdyktige og gir et forutsigbart resultat. Det kan derfor tidvis være ganske vanskelig å få tak i Kerrs Pink poteter i butikken.

Heldigvis har vi et par lokale bønder som fortsatt dyrker den og selger potetene på torget i byen. Jeg kjøpte derfor et par kilo Kerrs Pink av en torghandler i vinter og la dem til lysgroing  i februar en gang. Som tidligere nevnt blant annet her satte jeg dem 30. mars, og siden den gang har de stort sett passet seg selv. Litt vann har de fått, ettersom sommeren har vært usedvanlig tørr og varm i år.

Kanskje nettopp på grunn av det tørre, varme været har den fryktede tørråten latt vente på seg. Potetene står fortsatt i åkeren, selv om jeg har begynt å ta dem opp nå. I dag var jeg for eksempel ute og hentet inn poteter fra 5 planter. Det ble omtrent 4 kilo poteter, og noen av dem dampkokte jeg med skallet på, og hadde til kjøttkakemiddagen i dag, sammen med erter som også var fra hagen.

Jeg er som sagt ganske ny som hobbygartner, og synes det er spennende å prøve meg på å så nye og eksotiske plantesorter, men at det skulle være så givende å dyrke noe så vanlig som poteter - det hadde jeg faktisk ikke trodd!

Under er en liten bilde-kavalkade over potetåkerens utvikling gjennom sesongen, 

med de fine, lyserøde potetene som mini-åkeren min har avlet helt til slutt: 

Etter å ha høstet hele avlingen, vil jeg anslå at den vesle åkerlappen min ga meg omtrent 15 kilo flotte poteter! Tror ikke det er så aller verst for en nybegynner, selv om jeg har en mistanke om at suksessen mer skyldes været enn min egen dyktighet... 

Til neste år skal jeg naturligvis flytte potetåkeren. Jeg har lært at det må gå minst 4 - helst 5 år mellom hver gang man setter poteter på samme jordstykket. Dette for å unngå sykdom. 

Jeg har også kjøpt en artig liten bok som handler om å avle fram nye sorter selv. Lenke til boken her. 

Det ser ganske morsomt ut, så kanskje jeg skal sette to forskjellige sorter i samme åkeren til neste år og se om jeg kan krysspollinere dem. Hvis fuglene ikke spiser opp alle bærene (noe de har gjort i år), vil jeg kunne så poteter fra frø året etterpå. Poteter formeres nemlig både via rotknoller og frø! Og i fall du lurer; nei - jeg hadde heller ikke peiling på at det gikk an... 

Her er en lenke til en side med forskjellige potetsorter.

Et siste tips når det gjelder potetdyrking: Hvis du lurer på om du skal gå i gang med en liten kjøkkenhage, så kan poteter faktisk være smart å sette første året. Potetene løsner jorda, så det blir lettere å så andre ting året etterpå. Tro det, eller ei, men poteter kan faktisk være gøy, gøy, gøy! 

Til slutt: Her er en lenke til en som dyrker poteter fra frø, og priser denne måten å dyrke dem på, til forskjell fra den mer vanlige måten, som er å dyrke nye planter fra settepoteter. 

Høsting av rotfrukter

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg (her) så satte jeg Kerrs Pink poteter den 30. mars. Jeg kjøpte ganske enkelt noen poteter av en bonde på torget, la dem til lysgroing og stappet dem i jorda 30. mars, når jeg leste i avisen at enkelte bønder på Jæren hadde satt sine. Siden har jeg stort sett glemt dem, bortsett fra en liten omgang med hypping sånn i juni en gang.

I år har vi ikke akkurat hatt det man kan kalle en typisk vestlandssommer. Det har vært usedvanlig tørt i lange perioder, og jeg har måttet la vannsprederen ta seg av vanningen i kjøkkenhagen på det tørreste. Det er antakelig grunnen til at potetlauvet har sett litt stusselig ut, med gule blader og noen små, brune flekker. Så vidt jeg kunne google meg til, så var det ikke tørråte de hadde fått, men en potetsykdom som kalles "tørrflekksjuke". Igjen litt usikker på årsaken, men det blir hevdet at tørke kan gjøre at planten blir "stresset" og at det kan forårsake slike flekker. I alle fall, så besluttet jeg i dag (19. juli) å ta opp noen av plantene for å se hvordan det stod til med knollene under jorden.

Jeg tok opp de 9 plantene som stod lengst mot nord i åkeren. 

Det ble drøyt 4 kilo poteter i en plastbøtte, det: 

Jeg kjenner at jeg i grunnen er ganske fornøyd med avkastningen. jeg sådde altså 9 poteter (de veide ca 700 gram) og høstet som sagt 4 kilo poteter. Fine var de også! Stolt som en hane!

Her har jeg lagt dem utover jutesekken jeg oppbevarer dem i: 

Så fant jeg ut at gulrøttene stod litt tett, så jeg bestemte meg for å tynne litt ut i dem, så de gjenværende skulle få litt bedre plass.

De er neimen ikke store, men jeg har da tenkt å spise dem for det! 

I tillegg tok jeg opp noen gulbeter, havrerøtter og rødbeter: 

Jordbærene er på hell, men for en avling jeg har hatt i år! Jeg plantet salat i to omganger, og nå er det så varmt at de formelig spruter opp av jorden, og setter blomst alt for tidlig. Jeg har ellers planer om å så salat tidlig i september også, og se om vi ikke kan høste salat til utpå høsten en gang. Salat er en av de plantene som ikke liker seg når det blir for varmt, så det burde være mulig. Det gjenstår å se...

Jeg hadde planer i fjor om å veie og notere hva jeg faktisk får ut av kjøkkenhagen, men det krever mer planlegging og standhaftighet enn jeg i stand til å få til, så det får heller være. Det er ikke tvil om at den største fordelen ved å ha egen kjøkkenhage, er gleden den gir meg, men jeg mener bestemt at det også i lengden må svare seg rent økonomisk, i hvert fall når jeg lager egen kompost til å gjødsle med. I forhold til prisen på en frøpose, er det ubegripelige mengder med mat en liten kjøkkenhageflekk er i stand til å produsere. Alt ved hjelp av sollys, vann og litt gjødsel. Naturens underverk er det, rett og slett!

Kjøkkenhagen i juli

Det må være lov å si at dette har så langt vært den fineste sommeren i manns minne! Jeg er så glad for at jeg ikke har vært bortreist, men heller vært i stand til å nyte sommeren i min egen hage.

I dag er det 9. juli og det har endelig kommet litt regn. Trodde nesten ikke at jeg noen gang skulle si det - her i Stavanger hvor jeg bor er det svært sjelden man hører den slags - men altså; endelig regn etter lang tid med varmt og tørt vær og vind, som har tørket jorda veldig ut. Bøndene begynte å bli redde for avlingene sine, og hadde ikke kapasitet til å få vannet alt. Jeg som har et langt mindre areal har naturligvis ikke behøvd å bekymre meg for det, men vannsprederen har altså gått mer enn vanlig i sommer.

Oversiktsbilde over kjøkkenhagen min den 8. juli: 

Det har vært mye å lære av årets sesong også. En av de mest uventede tingene jeg har lært er at ikke alle frø tåler å lagres til neste år. Dette gjelder særlig kålplanter. Jeg sådde rosenkål i år også, fordi det var så mye igjen fra frøpakken fra i fjor, men jeg tror ikke et eneste et av frøene spirte! Jeg prøvde meg også på knutekål fra fjorårets frøpakke, men heller ikke disse ser ut til å trives noe særlig. Det kan jo muligens ha noe å gjøre med snegleangrep, men ikke bare, tror jeg... Jeg har ellers fått et tips om at frøene holder seg bedre hvis de dypfryses, men det enkleste er sannsynligvis å kjøpe nye frø til neste år. Lærdommen jeg tok med meg fra i fjor, var at frøpakkene rekker mye lenger enn jeg tror!

Jeg flyttet de japanske røttene (se forrige innlegg) og de ser ut til å komme seg, men de later også til å stå litt i stampe. Jeg får se om det blir noen spiselige røtter av dem senere på høsten. De står i bedet på bildet under, sammen med red giant (en asiatisk salattype som egner seg godt i wok) og gulrøtter. Bakerst i bedet står jordskokk - to typer, som fikk litt hard medfart i den kraftige vinden som var her for noen uker siden. Det blåste så lenge og såpass kraftig fra nord, at stenglene har fått en knekk på seg. Men de overlevde, da!

Jeg har også sådd bok choy om igjen på den flekken hvor de japanske røttene stod, samt i en av kassene hvor den før omtalte rosenkålen aldri spirte. Disse spirene kommer for fullt nå, så jeg kan nok plukke grønt til woken og nudelsuppen i lang tid framover!

Jordskokk og andre røtter trives også: 

Nå er også jordbærene modne, og jeg kan ikke huske å ha hatt så mye bær noen gang tidligere! En god dose med hønsegjødsel tidlig i sesongen, gjorde nok underverker! Det er herlig å kunne plukke desserten i hagen, og nyte smaken av norske jordbær som garantert ikke inneholder rester av sprøytemidler av noen art! Selv om et og annet bær blir oppspist av insekter, deler jeg så gjerne godsakene med meg, mot vissheten om at bærene er fulle av godsaker, og ikke av gift!

Espresso, backgammon og jordbær fra hagen. What's not to like?