Frøsanking

På denne tiden av året er det tid for å sanke frø til neste års kjøkkenhage. Ikke alle gidder det, ettersom det naturligvis er mulig å kjøpe frø i butikken til våren. Men jeg har glede av å se i hvor stor grad jeg kan klare å være selvforsynt, og da er det å samle frø til neste år en viktig del av det å dyrke egne grønnsaker. I tidligere tider var det naturligvis en livsnødvendighet, og noen ganger kan det være fint å minne seg selv på at det ikke nødvendigvis alltid vil være slik at det bare er å gå i butikken og kjøpe det man trenger.

Enkle brettede frøposer til oppbevaring. 

Det er enklere enn det høres ut å sanke frø. De fleste vekster vil før eller senere gå i blomst og danne frø, så da handler det mer om å passe på å ta inn frøkapslene før vinteren setter inn og snøen kommer. Jeg sanker frø av en rekke planter i hagen min, og det blir flere for hvert år.

For flere år siden fikk jeg frø av opiumsvalmue av Stephen Barstow som driver foreningen "Kvann" som spesialiserer seg på å ta vare på gamle kulturplanter. Disse bærer rikelig med blomster i flere farger og sår seg gjerne selv, så de trives åpenbart godt i vårt fuktige vestlandsklima. Hver frøkapsel inneholder enorme mengder med frø, så jeg har alltid mye frø til neste vår. Jeg har også pleid å bytte bort disse frøene med andre som har noe annet jeg trenger.

I år tar jeg for første gang frø av Tagetes, eller fløyelsblomst som den også kalles. Disse planter jeg rundt kanten av flere bed og de har blomstret villig hele sommeren her hos meg, og står faktisk fortsatt i full flor i hagen! De er nyttige både som lokkemat for pollinerende insekter, men også fordi de har egenskaper som motvirker forskjellige typer skadedyr.

Tagetes blomstrer til langt utpå høsten. 

Slik ser frø av Tagetes ut. 

Ringblomst og blomkarse er to andre sorter jeg gjerne sprer rundt i hele hagen - mellom grønnsaker og over alt i grunnen. de har liknende egenskaper som Tagetes, men de holder borte andre typer skadedyr, og jo mer mangfold, jo bedre, tenker jeg.

Blomkarse sprer seg villig. 

Ringblomst i blomst og med frøkapsler. 

Kålplanter setter vanligvis ikke blomst før andre året, og jeg lot to av kålplantene mine stå over til i år, slik at jeg kunne sanke frø av dem og ha til neste år.

Hvitløk er for så vidt ikke frø, men jeg setter likevel alltid til side en god del fedd som jeg setter i jorda på senhøsten, før frosten kommer. I fjor satte jeg 60 fedd, og i år høstet jeg 57 store, fine hvitløker fra bedet. Hvitløk er enkel å dyrke. Den krever lite stell og er lite utsatt for skadedyr og sykdom. Tvert imot, så kan det lønne seg å sette ned noen hvitløksfedd mellom andre planter, så som jordbær og roser, for å nevne noen.

Septemberhagen

Kjøkkenhagen i september.

Nå er sesongen på hell og hagen bærer preg av at det nærmer seg vinter. Dagene er kortere og mye av det som vokser i hagen er inne i formeringsstadiet - det vil si at plantene blomstrer og setter frø til neste år. Noen av plantene i hagen min er jo faktisk blomster - jeg har for eksempel et bed med spiselige blomster - og disse har gitt både meg og humlene stor glede gjennom hele sesongen. Nå ser imidlertid bedet ganske overvokst og ikke så vakkert ut, men dette er kanskje det som skiller min hage fra en vanlig prydhage; jeg lar nemlig blomstene stå til de er visnet ned.

Både mynte i blomst og de andre
spiselige blomstene velter ut over
kanten på kassene sine! 

På denne tiden er det viktig at humler og andre insekter får nok næring til at de overlever vinteren. Det vil si - de av dem som skal overleve, for de fleste av dem dør jo når kulden setter inn. Men jeg gleder meg over at det fortsatt summer noen humler og andre insekter rundt og suger nektar av blomstene. Så da får det ikke hjelpe at hagen ikke ser så vakker ut som den gjør midt i juli...

Agurkurten blomstrer fortsatt! 

En annen vekst som har gått i blomst allerede første året, er grønnkålen jeg har fått fra Kenya, og som kalles "Sukuma Wiki". Den pleier vanligvis ikke gå i blomst og danne frø før andre året, så hva som er årsaken til dette, vet jeg ikke helt. Kanskje kan det skyldes den usedvanlig lange, varme og tørre sommeren vi har lagt bak oss, eller kanskje kan det ha å gjøre med at frøene kommer fra en plante som har stått i hagen til Margunn Ueland og gått i frø der? Det er fortsatt mulig å høste og spise bladene, så jeg bekymrer meg ikke.

Sukuma Wiki i blomst første året. 

Bedet foran drivhuset som tidligere i år huset poteter, er nå full av gresskarplanter. Disse brer seg godt utover og må av og til hjelpes inn i bedet igjen. I dag høstet jeg to gresskar av typen Uchiki Kuri, som jeg har tenkt å lage gresskarsuppe av til middag i dag. Her er lenker til to oppskrifter med litt forskjellig smaksprofil: Gresskarsuppe med ingefær og kokos og Gresskarsuppe med rømme og timian. 

Egg, gresskar og rødbeter fra egen hage. 

Rødbetene jeg høstet inn i dag, har jeg tenkt å lage rødbetesalat av. Den består av revne rødbeter, et revet eple, sitronsaft, chillipulver og litt flytende honning. Kjempegodt til for eksempel fisk. Senker blodtrykket og er generelt godt for helsa.

Et av årets eksperimenter er glassmais - en plantearvsort fra Sør-Amerika som jeg valgte primært fordi den ser så spennende ut. Det viser seg at den neppe er optimal for vårt vestlandsklima. Jeg sådde frøene 10. april i år, og plantene ble satt ut 18. mai. På tross av den ekstremt lange varmeperioden i sommer, så har kolbene fortsatt ikke blitt helt modne.

Lyse glassmais er høye planter. 

Jeg lar dem nå stå, men tenker at jeg kanskje heller bør satse på sorter som vokser noe raskere, som for eksempel trefarget indianermais. Denne sorten er lavere, vokser raskere og jeg har kunnet høste artige kolber i mange farger i en måneds tid nå.

Trefarget indiarnermais - smaker godt. 

Eksempel på hvor forskjellige kolbene av indianermais kan se ut. 

Gulrøtter er noe jeg har hatt litt vekslende hell med i årenes løp, men i år har det da blitt litt gulrøtter. Jeg sådde frøene i drivhuset i melkekartonger og sådde nok litt for tett - note to self! De ble satt ut i rader med vårløk mellom radene. Det var nok lurt, for løkplanter virker avskrekkende på gulrotfluen som jeg tidligere har vært plaget av. Så altså; samplanting med gulrot og alle typer løkplanter er en god ide!

Vårløk og regnbuefargede gulrøtter
høstet i begynnelsen av september. 

Til slutt vil jeg gjerne komme med en tilståelse: Det er ikke alltid jeg er like entusiastisk over kjøkkenhagen min som det kan virke som når man leser denne bloggen! Av og til blir jeg rett og slett lei, eller jeg blir opptatt med noe annet og glemmer den litt ut. Men det er det magiske med en kjøkkenhage; den tåler litt forsømmelse! Selvfølgelig kan man ikke la den passe seg selv i det uendelige, men sørger du for nok næring i starten og passer på å dekke til jorden med gressklipp eller andre planterester du har tilgjengelig, er plantene rause selv med en lat gartner! Så la deg ikke overvelde av bilder av fantastiske hager - det er beviselig mulig å få det til, selv for en lat amatør som meg.

Sanking av naturlig gjødsel.

I går var det en vakker seinsommerdag her på sørvestlandet, og jeg benyttet anledning til å dra på en noe uvanlig sanke-tur. Jeg er så heldig at jeg bor ca 700 meter fra både sjø og ferskvann, med tilhørende turområde rundt.

Jeg startet dagen med å ta en sykkeltur til Møllebukta, hvor "Sverd i fjell"-monumentet står. Like bortenfor er det en liten strand, hvor det skylles opp ganske store mengder med tare og sjøgress i løpet av sesongen. Dette blir liggende i hauger på stranden og kan lukte litt når det brytes ned. Like ovenfor går det en mye benyttet tursti, så jeg tenker at jeg gjør allmennheten en tjeneste når jeg sanker sammen denne taren og frakter den hjem til min egen hage, hvor den benyttes som gjødsel i grønnsak-bedene mine.

En sykkel fullastet med tang og sjøgress! 

 Jeg klarer å få med meg fem fulle bæreposer i slengen på sykkelen min, og tok turen til stranden tre ganger. Masse frisk luft, og litt mosjon...

Mens jeg drev på og plukket tang, stanset en mann som var på tur med hunden og kommenterte det jeg holdt på med: "Ja, tang er godt for rosene!" Jeg svarte bekreftende og la til at det også gjør godt for grønnsakshagen. Han la til at han hadde brukt å hente tang med trillebår da han hadde hage og rosebed. Vi hadde en koselig liten drøs om emnet i solskinnet, før mannen gikk videre.

5 bæreposer tilsvarer et trillebårlass. 

Jeg tømte tangen bak hønsehuset, hvor den skal få ligge til det har regnet litt, før jeg bruker den i grønnsakskassene mine. Det er som regel ikke nødvendig å vaske ut saltet mer enn det regnet klarer her hos oss på vestlandet i hvert fall.

Her ligger tangen til lagring bak hønsehuset. 

Da jeg hadde hentet nok tang, satte jeg med på sykkelen igjen og syklet motsatt vei, mot Stokkavatnet, hvor jeg hentet noen poser med tørr skogbunn til bruk i hønsehuset. Jeg har skrevet mer om hvorfor jeg bruker skogbunn i hønsehuset her.

Fem fulle bæreposer med tørr skogbunn. 

 Da jeg stod med baken i været og fylte poser med skogbunn, stanset et par turgåere og lurte på om jeg fant sopp? Jeg svarte at jeg fant skogbunn til bruk i hønsehuset, fordi jeg får friske høner av det. Damene smilte og nikket oppmuntrende, og tenkte kanskje at jeg var litt smårar, men i så fall holdt de det for seg selv. Man treffer mye hyggelige mennesker når man er ute i naturen, selv om det bare er i ens eget nærområde!

Skogbunn i vedsekk for lagring. 

 Etter å ha fylt på hønsehuset med et par poser, helte jeg resten over i en gammel vedsekk jeg har liggende og satte den til lagring i garasjen. Høsten nærmer seg med stormskritt, og sjansen for å finne tørr skogbunn senere i høst minsker nok i takt med at lavtrykkene øker...

Slik ser det ut inni hønsehuset når
det er fylt på med ekstra skogbunn. 

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke fjerner noe av massen som ligger der, men i stedet strør på ny skogbunn, og bruker så en rive til å rote rundt i massen med. På den måten blander hønsemøkka seg med den tørre skogbunnen hvor det allerede er mikroorganismer som omdanner massen til jord over tid. Denne tar jeg så ut og bruker som jordforbedring til våren neste år.