torsdag 25. juli 2013

Innhøstingstid i hagen...


Nå er vi kommet til slutten av juli måned og selv om våren kom sent i år her på sørvestlandet, så er nå innhøstingen i full gang. For to dager siden hadde vi besøk av slektninger fra Canada, og hva er vel hyggeligere enn å servere dem et måltid med ingredienser fra egen hage? Riktignok feilberegnet jeg salatproduksjonen, så det skal jeg gjøre annerledes til neste år, men sukkerertene jeg serverte til indrefileten av svin var selvplukket - bare se her hvor flotte plantene har blitt:


Jeg plukket nesten 100 belger, så det ble nok til alle sammen, enda vi var 11 stykker til bords!


Jordbærene er også gode om dagen. Jeg har en sen sort - Bounty. Det er ikke så mange av de store produsentene som har den lenger. Der går det mest i Corona, har jeg inntrykk av. Mine er mindre enn "kjøpebærene" men smaker litt mer, liksom. Og ikke minst så vet jeg at de er fullstendig fri for sprøytemidler! Oh, salige fryd!



Sneglene har heller ikke vært særlig plagsomme til nå. Riktignok ser kålplantene litt ut som blondegardiner, men jeg tror det er noen små, uskyldige kålormer som er ansvarlige for det, og ettersom jeg likevel vasker og kutter kålbladene opp, samt varmebehandler dem før de spises, deler jeg mer enn gjerne litt av overfloden med larvene, jeg!



Men altså - når det gjelder salaten: Til neste år må jeg huske å så salat med omtrent fire ukers mellomrom, for å kunne høste av den jevnt gjennom hele sesongen. For en drøy uke siden måtte jeg rett og slett dra opp restene av salaten som hadde gått fullstendig i stokk, og så på nytt. Men allerede i dag spirer det godt, så om et par uker tenker jeg at jeg kan begynne å høste salat på nytt:



Til slutt et oversiktsbilde over kjøkkenhagen 25 juli 2013:


Til neste år har jeg planer om å utvide hagen med nok en rad med kasser, samt (hvis alle gode krefter står meg bi) et drivhus. Her fant jeg en som har laget drivhus av de gamle vinduene fra huset:


Link til bloggen hennes finner du her.

Dette er jeg redd kommer til å forbli en drøm, men drivhus i en eller annen form, det skal jeg ha!




mandag 15. juli 2013

Spinat og snegler...


Det å starte med kjøkkenhage har så langt vært et usedvanlig givende prosjekt. Jeg er ganske så stolt av alt som spirer og gror ute i kassene mine. Men så er det jo selvfølgelig noe jeg ikke får til da. Det verste med det er i grunnen at jeg ikke skjønner hva jeg gjør feil. Det er jo litt dumt, for det begrenser muligheten min til å gjøre det bedre til neste år. Jeg skal forklare problemet med en liten bildeserie:

  Her er et bilde av frøposen - økologiske frø innkjøpt i år. 
Her kan man tydelig se hvordan spinaten egentlig skal se ut! 


 Her er det to bilder av hvordan min spinat ser ut! 



Jeg tenkte at jeg kanskje hadde gjødslet for lite, men på frøposen står det tydelig på dansk at den skal gjødsles "kun ganske lidt"... 
Så i stedet for mørkegrønne blader og tett og lav vekst, har jeg altså fått høyvokste, puslete, gulaktige blader som går i stokk lenge før de har produsert de helsebringende, grønne bladene jeg egentlig var ute etter.  Hjeeeelp! 
Da jeg kom tilbake etter en tre dagers hyttetur og så på spinatbedet med nytt blikk, gikk det endelig opp for meg at disse plantene aldri noensinne kom til å bli noe annet enn mislykkede, så jeg gjorde kort prosess og røsket dem opp med roten - alle sammen! Samme veien gikk den asiatiske Red Giant slaten som også var gått i stokk, og dermed hadde jeg frigjort plass til ny salat. 
Så i går, den 14. juli, sådde jeg spinat på nytt i det samme bedet, men i de radene hvor Red Giant stod. I radene hvor den mislykkede spinaten stod, sådde jeg en ny omgang med ruccola. I kassen hvor jeg sådde tre sorter salat, er alle typene i ferd med å komme for langt, så jeg regner med at senest til helgen blir det ryddet og klargjort for neste omgang såing av salat. 
Alle de tre typene; ruccola, mizuna og plukksalat har vært nydelige i salaten. Mizunasalat egner seg også meget bra til wok - den tilsettes helt til slutt, og trenger bare så vidt oppvarming. Til neste år tror jeg at jeg vil satse på å så salaten med tre til fire ukers mellomrom i forskjellige kasser. På den måten vil jeg ha salat gjennom hele sommeren. 
Ellers har brunsneglene begynt å vise seg, og ikke bare årets nyklekkede. Nå viser det seg at selv de voksne eksemplarene har greid å overleve den lange og kalde vinteren, men de er i fåtall og holder seg helst i nærheten av komposthaugen. De har vel kanskje ikke noen særlig grunn til å flytte seg så langt fra den, når den flommer over av nydelig sneglemat? Der kaster jeg jo avfall fra kjøkkenhagen, samt andre former for hageavfall, for ikke å snakke om at løvetannen får stå i fred. 
Jeg er i grunnen ikke enig med disse hagesidene som sier at man bør kvitte seg med kratt og komposthauger hvis man vil bli kvitt sneglene. Min erfaring er at sneglene er der uansett. Det er bedre å la dem holde til et sted hvor de gjør minst mulig skade i kjøkkenhage og blomsterbed. Selv har jeg i flere år tatt en liten runde om kvelden, eller når det regner og plukket snegler, eller klippet dem i to. Det høres kanskje ikke så artig ut, men en liten runde på ca 10 minutter et par ganger i uken kan vel de fleste avse? Hos meg har det resultert i at snegleproblemet i aller høyeste grad er håndterbart, og det helt uten å sponse firmaene som produserer sneglegift. 



tirsdag 2. juli 2013

Det er sol og det er sommer - det er søndag!


Søndager i juni kan være fine dager. Forrige søndag var en sånn dag. Selv om uken hadde inneholdt litt ymse vær, opprant søndagen i all sin prakt! Etter en fin sykkeltur til nærmeste hagesenter, ble kjøkkenhagen utvidet med følgende fargeklatt:





Den gamle utslagsvasken stod i huset til min svigermor som har blitt pusset opp i vinter - jeg synes den tar seg bedre ut her enn i vaskerommet...

I dag er det 2. juli, og kjøkkenhagen gir meg fortsatt like mye glede. Denne plutselige interessen for å plante ting og se på at det vokser har på ingen måte alltid vært en del av livet mitt. Tvert i mot kunne min datter her en dag minne meg på at jeg for noen år siden nærmest fnøs foraktelig over naboens luke-iver, men sånn kan det altså gå; man kan rett og slett forandre seg og skifte mening, for ikke å snakke om interesser - takk og pris!

I dag ser kjøkkenhagen slik ut - og jeg er inne i den perioden av året da ethvert måltid inneholder en frisk salat - plukket i egen hage. Den som aldri har kjent på gleden og ikke minst den fantastiske smaken en slik salat har, bør absolutt prøve. Salat er ellers etter min (begrensede) erfaring det som er aller lettest å få til.


Sukkerertene vokser også fint, selv om plantene og jeg ikke er helt enige om hvilken side av gjerdet det er mest hensiktsmessig å klatre på, så blir vi på et vis enige, når jeg bare hjelper dem litt i riktig retning av og til.

Jeg har også gravd opp noen rotskudd av rips i fra bakhagen som jeg har stappet ned i jorden i bakkant av kjøkkenhagen. De later til å slå rot. Vi får se hvor mange år det tar før de faktisk bærer frukt. Jeg har store planer om å trimme buskene, så de ikke vokser til et uhåndterlig kratt.

Nå for tiden lurer jeg på hvor i hagen det kanskje kunne vært plass til et lite drivhus? Jeg drømmer om å dyrke både agurker og tomater, og kanskje også noen varmekrevende frukttrær, som for eksempel sitroner eller fersken, kanskje? Lurer på om det er noen hageentusiaster der ute i Norges land som har erfaringer med den slags? Sikkert! Det blir vel å lese seg opp i vinter, tenker jeg...

Her fant jeg en blogg av en dame som tydeligvis har fått til å dyrke sitrusfrukter i egen hage - sånt blir jeg optimistisk av!





Jeg er så stolt av kjøkkenhagen min, at jeg poster et par bilder til, jeg. Tatt fra litt forskjellige vinkler: