tirsdag 15. mai 2018

Luking og tidevannstabeller...


Hvis du som leser dette har en hage, har du sikkert også bestemt deg for å luke litt ugress i ny og ne. Selv er jeg ikke veldig opptatt av det, men sånn på denne tiden, før 17. mai, pleier jeg å ta en liten runde og luke løvetann i innkjørselen, til ære for nasjonaldagen vår, liksom.

Et velkjent syn for mange...

Hvis du har lukt, har du kanskje også lagt merke til at ugresset noen ganger later til å sitte mer fast enn andre ganger? Det har i hvert fall jeg! For noen år siden kom jeg over en teori som var så fascinerende at jeg bestemte meg for å teste den ut. Teorien er som følger: Dersom man luker når havet er på vei mot fjære sjø, sitter røttene mer fast i bakken, enn hvis man luker på flo.

Altså bestemte jeg mer for å sjekke tidevannstabellen neste gang jeg syntes det gikk enten ekstra trått å få opp røttene, eller omvendt; at de nærmest løsnet av seg selv. Etter flere ganger å ha konstatert at det var samsvar mellom disse hendelsene, har jeg nå begynt å konsultere tidevannstabellen før jeg går i gang med lukingen.

Luking langs carporten...

Ferdig resultat på no-time! 

I dag var det flo klokken 11:27 og 23:51 og fjære sjø klokken 05:17 og 17:41. Det vil si at jeg enten måtte luke før 11:27, eller vente til etter 17:41. Jeg kan legge til at jo nærmere tidspunktet for fjære man kommer, jo lettere kommer ugressrøttene opp. Altså ble det luking fra morgenen av i dag!

Prinsippet kan naturligvis også anvendes for høsting av rot-grønnsaker. Prøv å sjekke tidevannstabellen før du luker neste gang, og se om det stemmer for deg også!

Jeg bor ved kysten, så jeg er litt usikker på hvordan dette prinsippet virker for folk i innlandet? Tidevannstabellen varierer jo også fra sted til sted langs den langstrakte kysten vår. Er det andre som har liknende erfaringer med dette, så skriv gjerne i kommentarfeltet.


tirsdag 1. mai 2018

Slik lager jeg jord til plantekassene mine!


Siden jeg så smått startet med kjøkkenhage for 6 år siden, har læringskurven vært mildest talt bratt! Som man kan lese i for eksempel dette blogginnlegget fra 2013, så startet jeg latmannshagen min med pallekarmer med ugressduk i bunnen og (huff, ja!) kjøpt plantejord i sekker som jeg fylte opp kassene med. Flere år og et par kvantesprang senere, har jeg lært mye - ikke minst om jord.

Det er flere grunner til at den jorden man får kjøpt på plantesentre ikke er så lur å bruke. For det første er det svært lite miljøvennlig, da jorden er laget av gamle torvmyrer, noe som er en begrenset ressurs, og som (ikke minst) frigjør en masse co2 til atmosfæren når de graves opp. Som kjent er det mer enn nok av denne drivhusgassen i atmosfæren allerede!

I tillegg er jorden svært næringsfattig og holder dårlig på fuktighet, ettersom den består av, som sagt, torv. Den er også stort sett helt død, fordi den er behandlet for å drepe eventuelle frø, slik at den blir ugressfri. Til slutt er det også en særdeles dyr måte å fylle opp plantekasser på.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan man lager jord selv, slik at også de med begrenset økonomi skal kunne anlegge kjøkkenhage. Er man heldig (slik jeg var for et par uker siden) og får fatt i gratis pallekarmer, kan det faktisk koste temmelig nøyaktig null kroner å sette opp et par plantekasser med jord, ferdig til å så frø i! Her skal jeg vise hvordan man gjør det:

Jeg startet med å male kassene mine, ettersom de øvrige kassene mine også er malt. Dette er selvsagt ikke nødvendig. Etter å ha satt dem sammen, satte jeg begge pallekarmene i 2 høyder rett ned i gressplenen - slik:

Pallekarm rett på plenen. 

Pallekarm rett på plen/ugress/mose...

Så dekket jeg bunnen av kassene med et lag gamle aviser - rett oppå gresset:

Gamle aviser i bunnen av kassen. 

Så fylte jeg trillebåren min med gammelt plantemateriell fra grovkomposten min. De fleste med hage har en komposthaug, og har du det ikke, så sørg umiddelbart for å skaffe deg en! Uskikken med å legge hageavfall i den brune dunken som kommunen tømmer, er rett og slett ikke så smart. Da gir du nemlig bort verdifulle næringsstoffer som hagen din trenger. Trillebårene tippet jeg rett i kassene, slik:

Tørt løv, gamle bregnerester, kvist og kvast. 

Løv, småkvist og rester av fjorårets blomkarsestilker. 

Oppå dette la jeg så et trillebårlass med hestemøkk som har ligget i en haug og godgjort seg i noen måneder. Hestemøkk er gull verdt for en hageeier! Men for rideskoler er det som oftest et avfallsproblem. De må betale for å få fraktet bort møkka, så de blir som regel bare begeistret for all møkka som hageeiere er villig til å frakte bort gratis. Vinn - vinn, med andre ord!

I møkka yrer det av liv! 

Her er hestemøkk spredd utover på toppen av komposten. 

Så var det bort i den andre komposthaugen min. Der har jeg uferdig varmkompost liggende til ettermodning, sammen med talle fra hønsehuset og litt mer hestemøkk. Den haugen er rene meitemarkfabrikken! Jeg er så glad i meitemarkene mine - de er jordas flittige arbeidere og omdanner plantemateriell og matrester til fantastisk flott og næringsrik jord til plantene mine!


Kompost spredd utover på toppen av møkka. 

Til slutt hentet jeg vanlig hagejord fra en haug jeg har liggende, og som er resultatet av at vi grov et hull i plenen for å sette opp drivhuset mitt. Den jorden er av ganske dårlig kvalitet. Det er en litt tung leirjord, iblandet litt småstein og annet fra da huset vårt ble bygget for 30 år siden. Jeg blandet den med litt sand jeg fikk fra en kamerat da en lekeplass skulle opprustes, og sanden kastes.

Leirjord fra hagen, blandet med sand.


Her er sandjorden blandet og rakt utover i et jevnt lag på toppen. 

Nå er kassene klare til bruk. Jeg kommer antakelig til å så frø direkte i disse kassene. Frøene liker ikke så veldig mye næring når de spirer, men etterhvert som de trenger mer næring, søker røttene ned i de mer næringsrike lagene under, hvor meitemarkene og mikroorganismer jobber utrettelig med å lage ny jord og frigjøre næringsstoffer så plantene kan nyttegjøre seg dem. Det er et genialt og superenkelt system.

Jeg brukte et par timer på å sette opp disse kassene og fylle dem med jord. Og dersom jeg ikke regner med malingen, som jo er valgfritt, kostet det meg absolutt ingenting. Det skal ikke være nødvendig å være Krøsus for å anlegge hage. Med litt oppfinnsomhet og litt egeninnsats kommer man svært langt!