torsdag 28. mai 2020

Reisetrang i Korona-tider


Det er mange som er lei seg for at den planlagte ferieturen gikk i vasken på grunn av korona-pandemien, og kanskje er du en av dem? Da har jeg lyst til å utfordre deg litt. Jeg har lyst til å prøve å få deg til å tenke annerledes rundt hva ferie egentlig er, og hvorfor vi drar så ofte utenlands.

Ferie er noe alle mennesker har behov for av og til. Et avbrekk fra hverdagens slit og mas; sure sjefer, krevende kunder, alt for mye lekser, overtid, køståing, buss for tog - listen kan gjøres uendelig lang. Men det handler svært ofte om å komme seg bort fra en hverdag som oppleves som slitsom og krevende - å få et lite pusterom for å kunne slappe av og nyte livet.

Men hva om du klarte å lage deg et liv som ikke var så slitsomt at du måtte reise bort for å komme vekk fra det? Hva om du klarte å skape deg et pusterom akkurat der hvor du bor? Jeg har de siste 7 årene holdt på med akkurat det. Jeg har også vært sliten og følt trang til å reise bort fra alt sammen, men de senere årene har denne trangen fortatt seg ganske kraftig. Grunnen er rett og slett at jeg har skaffet meg en kjøkkenhage!

Den har ikke alltid sett ut slik som på bildet under. Jeg startet i det små, med noen få pallekarmer, og så har det ballet på seg i årenes løp, med både flere plantekasser, høns og drivhus av gamle vinduer.

Middagen inntas gjerne i hagen. 

Dette bildet er tatt fra nøyaktig samme vinkel for 7 år siden. 


I 2013 fikk jeg besøk av nrk lokalen som her i Rogaland hadde et innslag på den tiden som de kalte "Ønskedrøm på lavt nivå". Jeg var ganske fersk som hobbygartner da og ønsket meg tips og råd fra en som kunne noe om økologisk grønnsaksdyrking - og det fikk jeg! 

Bjarne fra den økologisk gården på Ullandhaug
kom og ga meg tips og råd som hjalp meg i gang. 


Hvis du leser de første innleggene på denne bloggen vil du se hvor mye jeg har lært i løpet av disse årene - og det fantastiske med denne interessen er at man rett og slett aldri blir utlært! Det er alltid noe nytt å lære, nye lag med forståelse av hvordan naturen er skrudd sammen, rett og slett! 

Som man kan se er ikke hageflekken min spesielt stor... 

Vi nordmenn har lagt oss til noen reisevaner som kanskje ikke er bærekraftige i lengden - for å si det litt pent. Kanskje ikke minst her i oljefylket Rogaland har mange lagt seg til reisevaner som ville fått folk flest til å riste på hodet bare for noen få tiår siden. Weekend-tur til New York er ikke uvanlig. Shoppingturer til London, Paris, København og Warszawa tar man gjerne flere ganger i året. I tillegg må man selvfølgelig reise på sommerferie og den går like gjerne til Thailand som til Hellas eller Spania. Kanskje har vi godt av å stanse opp litt og kjenne etter hva som egentlig er viktig? 

Skal vi ta opp igjen det hodeløse overforbruket når korona-pandemien er over, eller skal vi benytte anledningen til å legge om vanene våre nå når Moder Jord har gitt oss en sjanse til refleksjon? 

Når man kan ha et så morsomt, avslappende og interessant liv hjemme i sin egen hage - hvorfor i all verden skulle man da ønske å dra bort fra det? 

onsdag 27. mai 2020

Samplanting i drivhuset og viktigheten av jorddekke.


Jeg forsøker så langt det er praktisk gjennomførbart å drive hagen min etter permakulturelle prinsipper. For den som er ny med begrepet "permakultur" finnes det flere gode nettsteder å lese litt om systemet. Det anbefales for alle som er interessert i å forstå hvordan alt i naturen henger sammen, inkludert oss mennesker og det vi foretar oss.

For den som kjenner til systemet, vil det ved første øyekast virke noe paradoksalt med en kjøkkenhage i et villastrøk, primært basert på pallekarmer og med relativt sirlig orden (nummererte kasser, etc.)

Kjøkkenhagen min basert på nummererte pallekarmer. 

Jeg holder likevel fast på min oppfatning at jeg driver den på grunnlag av permakulturelle prinsipper, så langt det er praktisk mulig. Blant annet er jeg tilhenger av mest mulig mangfold i hagen. Jeg driver med utstrakt bruk av samplanting, noe blant andre Sara Bäckmo har skrevet om her.

I drivhuset er det ikke så selvsagt å få til samplanting. Jeg bruker drivhuset mitt (som min kjære laget til meg av gamle vinduer) litt forskjellig i løpet av året. På våren brukes det primært til oppal av planter, for å forlenge dyrknings-sesongen. Jeg sår også salat i krukker i drivhuset, slik at jeg kan høste salat fra tidlig vår til sent på høsten. Når oppal-sesongen er over og alle småplantene er satt ut, brukes drivhuset til varmekrevende vekster som ikke tåler vårt nordiske sommerklima.

Oppal-planter i drivhuset i april.

Tomater har jeg dyrket i flere år, med noe vekslende erfaringer. Jeg synes det er spennende å prøve ut nye ting. Derfor sår jeg alltid noe jeg aldri har prøvd før hvert eneste år. Noen tomatsorter er mer eksotiske enn andre, og disse er det selvfølgelig veldig morsomt å prøve seg på. I fjor hadde jeg 7 forskjellige tomatsorter, og det var ikke alle som var like gode, rett og slett. Blant annet hadde jeg en sort som så veldig spennende ut, men som var utrolig kjedelig og intetsigende på smaken. Da frister det ikke å så den neste år. I år har jeg faktisk bare en type, og det var den jeg syntes var best i fjor, nemlig sorten "Stripes of yore". Tomatene blir gule med mørkelilla striper når de blir modne, og de smaker himmelsk!

Tomatsorten "Stripes of yore". 

Tidligere år har jeg sådd basilikum i tomatpottene og det fungerer fint. Basilikum og tomater er gode venner. I år ville jeg prøve å så spinat i tomatpottene. Spinat skal også etter sigende være "venner" med tomater, så nå prøver jeg det. Spinat er ellers noe jeg aldri helt har knekt koden på når jeg har sådd det tidligere. Jeg tror at den har lett for å gå i stokk (blomstre) når den blir utsatt for våre lange, lyse sommernetter, men nå prøver jeg altså å så den i drivhus sammen med tomatene, så får vi se hvordan det går.

Spinatfrø sådd i tomatbøttene. 

Jeg har også et opp-murt bed inne i drivhuset, og der har jeg satt ned fire agurkplanter. Mellom dem har jeg sådd reddiker og Ekebladsalat, som begge skal være gode venner med agurkplanter. Mursteinene med hyssing på bildet er lagt der så agurkplantene skal ha noe å klatre på når de blir større. Hyssingen er festet i taket på drivhuset. Også denne patenten er ny av året...


Agurkplanter med selvvannings-slange. 

I hagen er jeg alltid påpasselig med å dekke til jorden. I naturen ligger jorden aldri bar - bortsett fra når det har vært vulkanutbrudd, jordskred, eller andre naturkatastrofer. Tenk på hva som skjer med huden når du skraper deg opp og begynner å blø. Da produserer kroppen raskt en skorpe  for å dekke til det åpne såret. På tilsvarende måte er det i naturen når jorda blir blottlagt. Det vi mennesker i vår uforstand har valgt å kalle "ugress" er naturens eget "plaster på såret".

I drivhuset må jeg altså også passe på at jorda ikke ligger åpen, og da er det å så lave matplanter som jorddekke et godt alternativ.

Du kan bruke mye forskjellig som jorddekke. Det å så det som på engelsk kalles "cover crops" (jeg vet ikke om noe godt norsk ord som dekker begrepet) er en metode. En annen måte er simpelthen å dekke til jorda rundt plantene du vil dyrke. Det jeg bruker mest, er enten gressklipp, eller treflis, rett og slett fordi det er det jeg har mest av i hagen min. Gressklipp får jeg naturligvis når jeg slår gresset, og har du ikke plen, er jeg ganske sikker på at du har en nabo eller to som er glad til for å bli kvitt gressklippet... Treflis lager jeg av kvister som blir til overs når jeg beskjærer trær og busker i hagen. Jeg har en enkel men god kvistkvern som jeg kjøpte på Felleskjøpet for noen år siden som hjelper meg med å håndtere det mange kaller "hageavfall", men som jeg ser på som en ressurs.


Treflis som jorddekke i potter med palmekål. 


Gressklipp som jorddekke i potetbedet. 


Treflis som jorddekke i jordbær/hvitløkskassen. 


Treflis som jorddekke på jordbærplantene. 

Jeg hadde for mange jordbærplanter til å få plass i pallekarmene mine i år, med mindre hele kjøkkenhagen skal blir jordbæråker, og det skal den jo slett ikke! Derfor ble løsningen å sette de overskytende plantene i gamle oljekanner langs sørveggen av huset. Treflisen holder blant annet på fuktigheten i jorda og gjør at jeg ikke behøver å vanne så ofte. I tillegg trives mikroorganismene i jorda bedre når de ikke blir utsatt for direkte lys, og det er altså disse mikroorganismene som sørger for at næringsstoffene i jorda blir tilgjengelige for planterøttene.


Jordbærplanter i oljekanner kan være dekorativt, synes jeg. 


fredag 22. mai 2020

Fiberduk til glede og nytte når våren er kald...


Våren har vært ekstra kald her på sør-vestlandet i år. Iskald polarluft over store deler av landet har gjort at det har vært fare for nattefrost til langt uti mai måned. Men i april hadde vi noen fine, varme dager som gjorde at jeg optimistisk satte ut en del småplanter i plantekassene mine. Det var nok ganske sikkert litt tidlig, men det har gått bra likevel, takket være lokkene med fiberduk som min kjære laget til meg for noen år siden. De består av en enkel treramme med hønsenetting øverst og fiberduk underst. Hønsenettingen er der fordi erfaringen har lært meg at nabolagets katter har en tendens til å bruke kassene mine som avtrede, før de er vokst til med planter. De første lokkene jeg hadde fikk derfor fiberduken ødelagt i løpet av kort tid. Altså ble løsningen å legge et lag med netting øverst.




Disse lokkene har fungert kjempebra i flere år nå. Fiberduken holder mye lenger enn vanlig, og når den blir slitt, er det enkelt å rive den av og erstatte den med et nytt lag på undersiden av nettingen. På dagtid tar jeg lokkene av og setter dem langs husveggen. På den måten får plantene en gradvis tilvenning til utelivet, og om kvelden når temperaturen synker, legger jeg lokkene på igjen.



Her er et bilde av spisskålen som jeg i et anfall av vårlig optimisme satt ut allerede 10 april, da det var noen dager med vårlig varme:



Mellom småplantene med spisskål har jeg sådd reddiker, som vokser ganske fort. Jeg forsøker også å holde jorda tildekket så mye som mulig, her med gressklipp. Disse plantene har altså stått ute siden 10 april, og de aller fleste ser ut til å trives riktig godt...