Det spørsmålet har jeg stilt meg selv med jevne mellomrom siden jeg startet med kjøkkenhage for 8 år siden. Det har vist seg at det ikke nødvendigvis er det du tror. Jeg skal prøve å komme med en liten oversikt over hva jeg har fått best til og hvorfor i dette innlegget.
Som de fleste andre som begynner på et nytt prosjekt, var jeg full av entusiasme og glød de første årene. Jeg syntes det var kjempespennende å se hva de forskjellige frø-butikkene på nett tilbød, og gikk nok litt av hengslene i begynnelsen i pur begeistring over alle mulighetene! Blant annet kjøpte jeg indianer-mais og "Oca oxalis" fra Camilla Plums frøhandel i Danmark.
Denne vesle, søramerikanske knollen var veldig spennende å dyrke, men jeg fant fort ut at utbyttet var heller magert. Dessuten var den litt intetsigende i smaken, og ble utkonkurrert så det holdt av jordskokken som ga en avsindig avling!
I samme sending fikk jeg nemlig også to typer jordskokk, hvorav den ene typen mest sannsynlig har vært den som kalles "Dagnøytral". Den andre typen hadde et litt rødlig skall og var jevnere i fasongen, men den trivdes ikke så godt her nord hvor dagen er lang i sommerhalvåret, så den har gått ut.
 |
| Jeg fant fort ut at jeg trengte større bøtte! |
 |
| Jordskokk får høye stengler med vakre, gule blomster på som er fine å ta inn. |
Så jeg har altså fortsatt å dyrke jordskokk som er super-enkelt å få til. Jeg setter knollene i det samme bedet i mars/april og begynner å høste av dem når stenglene er visnet ned, vanligvis rundt november. De tåler godt frost og oppbevares enklest og best i jorden, så de henter jeg etter hvert som jeg trenger dem i løpet av vinteren og langt utpå våren. De trenger svært lite tilsyn og stell. Jeg pleier å dekke til bedet med gressklipp, eller liknende, når spirene har kommet opp og så glemmer jeg stort sett at jeg har dem helt til de skal høstes.
Indianermaisen må nesten få et eget avsnitt. Spennende utseende mais som var av den opprinnelige typen som fortsatt dyrkes i Søramerika av urbefolkningen der. Den trues nå av utryddelse fordi den genmanipulerte sukkermaisen ødelegger arvematerialet til den opprinnelige maisen, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble nysgjerrig på å dyrke den. Maisen trivdes for så vidt godt i hagen min den, og avling fikk jeg av de få plantene jeg hadde.
 |
| Mais med litt støtte for å hjelpe mot vindkast. |
 |
| Indianermais med spennende farger. |
Ulempen var imidlertid at jeg ikke egentlig visste hvordan jeg skulle tilberede dem. Sukkermais, som er den typen vi er vant til å spise her hos oss, enten kokt, eller på grillen er noe helt annet enn denne maisen. Indianermais finnes i et utall variasjoner og brukes til alt fra å lage maismel av, til - ja jeg vet faktisk ikke helt hva... Og det ble også noe av utfordringen med maisen. Spennende å få til, men ikke så matnyttig egentlig. Dermed ble også denne forkastet til fordel for andre vekster som faktisk både trives i hagen min og jeg bruker i matlagingen!
 |
| Nyhøstet slanghvitløk. |
En annen ting jeg setter hver høst er hvitløk. I årenes løp har jeg formert opp den ene hvitløken jeg fikk i sin tid, så nå setter jeg hvitløk over store deler av hagen. Jeg samplanter med andre vekster og har til nå ikke opplevd noe som ikke liker seg sammen med hvitløk. Høsten 2020 satte jeg omtrent 100 fedd, og det gjorde at jeg har vært selvforsynt med hvitløk fra månedsskiftet juli/august helt fram til midten av april. Jeg dyrker en type slanghvitløk som er mildere både på smak og lukt enn den typen man får kjøpt i butikken. Den er enkel å oppbevare gjennom vinteren. Jeg lagrer dem tørt, mørkt og kjølig i en nettpose i matboden og kan glede meg over egendyrket hvitløk 3/4 deler av året, og det er slett ikke så verst i min bok!
 |
| Den glattbladede kålen i bakkant av bedet er Sukuma Wiki. Den trives godt sammen med hvitløk og ringblomster. |
Ellers er en evig slager den afrikanske grønnkåltypen som kalles "Sukuma Wiki". Merkelig nok så trives den særdeles godt i vårt våte og skiftende klima. Den tåler også frost, og kan dermed stå ute hele vinteren, i motsetning til palmekål som må høstes før frosten kommer. Jeg bruker grønnkål til alt fra smoothier til supper, gryter og chips. Jeg finner stadig nye bruksområder for denne anvendelige og ekstremt sunne grønnsaken. God på smak er den også - ganske søtlig og relativt mør, så den trenger ikke så lang koketid.
 |
| Sukkererter til venstre foran og mais og squash i kassen bak og til høyre i bildet. |
Sukkererter pleier jeg alltid å ha i kjøkkenhagen. De spiser vi etter hvert som belgene blir store nok. De tåler litt oppbevaring i kjøleskap i en tett boks, men er så klart best når de er nyplukket. De vokser relativt raskt, så det lønner seg å følge med i sesongen og gjerne plukke litt hver, eller annen hver dag.
 |
| Forskjellige typer salater i potte. |
En annen ting jeg alltid har i kjøkkenhagen gjennom sesongen er salater. Jeg pleier å så forskjellige typer, gjerne i potter. De er enkle å flytte på og kan lett flyttes inn i drivhuset hvis været slå om og blir dårlig, slik det av og til gjør her på Sør-Vestlandet. I potter er salaten også beskyttet mot snegler som jeg periodevis har vært plaget av i hagen. Brunsneglene har jeg på det nærmeste blitt kvitt de siste par årene, etter iherdig jakt med saks i skumringen. Den store plagen de siste par årene har vært åkersnegl som er mye verre å få has på, rett og slett fordi de er så små og nesten usynlige mot jorden - i hvert fall for mine ikke lenger helt unge øyne... I år håper jeg at den lange frosten vi hadde i vinter har tatt knekken på de fleste. Det gjenstår å se.
 |
| Jeg gleder meg til jeg igjen kan rusle rundt med barnebarna på slep når kjøkkenhagen ser omtrent slik ut... |
