Man lærer så lenge man har kjøkkenhage...

Nå begynner det virkelig å bli liv i kjøkkenhage min. I år har jeg (som i fjor) fortsatt med eksperimentene mine. I våres var jeg en tur i Japan og kom over noen fargerike frøposer som jeg bare måtte ha med meg hjem! Begge posene var prydet med flotte bilder av de spiselige delene av planten - henholdsvis grønne blader på den ene posen, og lange røtter på den andre. Det som gjorde det hele ekstra spennende, var at begge posene inneholdt informasjon kun på japansk...

Jeg bestemte meg for å så røttene først i en kasse sammen med havrerot og vårløk. Havrerot var en gedigen slager i fjor, og ubevisst tenkte jeg nok at disse røttene ville være noe i familie med havreroten. Dengang ei! Etter som ukene gikk og spirene vokste, ble det klart at dette var noe helt annet enn havrerot, som får smale blader som vokser rett opp i været og tar lite plass i bedet. Bladene på denne japanske roten, ble gradvis større og større, og bredte seg til slutt så pass mye utover at de holdt på å kvele de stakkars vårløkene som de stod sammen med. Se bare her:

Så begynte en febrilsk googling. "Asian rootvegetable", "japaneese edible root" og "asiatisk rotgrønnsak" ble forsøkt som søkeord. Det begynte etter hvert å utkrystallisere seg en mulig kandidat; "Burdock root", også kalt "gobo" eller "Arctium lappa" på latin. Jeg leste meg raskt til at plasseringen av planten i en pallekarm var et heller tåpelig sted! Planten blir omtrent en meter høy, og et bildesøk senere syntes jeg at det var noe kjent med denne planten. Joda - ganske riktig; på godt norsk også kjent som Storborre, kjent for de fleste som et ugress som vokser i de fleste grøftekanter og får stikkete, lilla blomster et stykke uti sesongen. Det er faktisk denne planten som har gitt navnet til oppfinnelsen borrelås...

Denne planten er japanerne altså så glad i at de selger frø av den i butikkene sine! Etter å ha lest meg opp på plantens ernæringsmessige innhold, samt medisinske egenskaper, er jeg blitt mer begeistret igjen. Et aldri så lite dypdykk i dette kan man lese her: Urtekildens planteleksikon

Det har etter hvert gått opp for meg hvorfor japanerne hører til blant verdens friskeste og lengstlevende folkeslag! Les mer om japansk kosthold her.

Okke som - plantene er nå flyttet til et bed hvor de har bedre plass og forhåpentligvis ikke vil skygge for mye for de andre plantene i bedet. Om storborre er gunstig i samplanting med red giant asiatisk salat, gulrøtter og jordskokk, gjenstår å se...

Utvikling i kjøkkenhagen...

Denne hagebloggen er mest av alt ment som en personlig hagedagbok. Dersom noen andre finner det bryet verdt å lese den, blir jeg selvsagt glad, men som sagt; mer enn noe annet er den et forsøk på å lagre erfaringene jeg gjør meg underveis, slik at jeg kan rette opp feilene jeg gjør til neste år. Jeg tenker også at det kan være artig å se hvordan kjøkkenhagen endrer seg fra år til år.

Jeg har også tidligere sagt noe om at min glødende interesse for det som spirer og gror ikke alltid har opptatt meg i like stor grad som nå. Da jeg var yngre syntes jeg i grunnen at hage var noe som burde ta minst mulig tid og gi mest mulig glede - gjerne i form av noe pent å se på. Et par enkle bed med rododendron og andre lettstelte stauder og rikelig med bark mellom plantene ble løsningen for et utpreget "skippertaksmenneske" som meg. Noen krukker med ferdigkjøpte sommerblomster pyntet opp på trappen, og så fikk det virkelig holde! De første årene klarte jeg ikke en gang å vanne de stakkars blomstene, så de var et heller sørgelig syn etter noen dager med tørke og varmt sommervær...

Jeg vet faktisk ikke helt når det var at interessen for hagearbeid vokste seg større, men jeg tror det var da jeg begynte å interessere meg for spiselige planter. Jeg hadde for så vidt hatt litt jordbær og noen gamle knoller med rabarbra i noen år, og syntes jo det var hyggelig å kunne plukke de små og få jordbærene som dukket opp sånn litt sporadisk utover sommeren. Men noen plan eller kontinuitet over hagearbeidet kan jeg ikke påstå at jeg hadde!

Jeg tror kanskje at forandringen begynte i 2012, da jeg gikk til innkjøp av min første pallekarm og min aller første drivkasse som ble plassert langs støyskjermen (se første bilde under). Hva jeg sådde i disse bedene har jeg nå glemt, ettersom jeg ikke noterte meg det noe som helst sted. Men at forsøket ga mersmak, er hevet over enhver tvil, for neste vår - altså i 2013, begynte jeg på det store kjøkkenhageprosjektet mitt. Under kan man se hvordan hagen har endret karakter på disse få årene:

Kjøkkenhagen mars 2013: 

Kjøkkenhagen juli 2013: 

Kjøkkenhagen juni 2014: 

Jeg sitter nå her og er rimelig sikker på at dette ikke er slutten på galskapen! Kanskje jeg burde ha utnyttet støyskjermen på en bedre måte? Hengende planter, eller klatreplanter som kunne klatret langs gjerdet? Her er det uante muligheter - bare se på bildene under, så skjønner du sikkert hvor jeg får alle idéene fra:

Oppdatering rundt St. Hans.

Nå er det en stund siden jeg har lagt ut noe nytt innlegg her på hagebloggen min. Det har den enkle forklaring at jeg tilbringer mer tid i den fysiske kjøkkenhagen min enn i den virtuelle her på nettet. Vi er nå inne i den tiden av året som jeg elsker; salat-tiden! Som i fjor bugner salatbedet som jeg sådde 2, mai av både plukksalat, ruccola og spinat, og klok av skade fra i fjor, sådde jeg bed nummer to den 7. juni. Også her spirer det så fint, atte:

Jeg ville trodd at jeg skulle bli litt blasert av å plukke frisk salat fra egne bed etter en stund, men jeg kan opplyse om at fryden over den kortreiste maten faktisk er like stor hver eneste dag! Som det kanskje framgår av bildet under, er salathøstingen allerede godt i gang:

Ellers kan jeg meddele at den samme spinaten som ikke trivdes i det hele tatt i fjor, i år ser ut til å ha det mye bedre sammen med jordbærplantene mine - se her:

Samplanting har jeg altså tatt i bruk i mye større skala i år enn i fjor, og dette later til å ha en gunstig effekt så langt, i det minste. her er bedet hvor jeg har sådd havrerot (til høyre), vårløk (i midten) og en asiatisk rot jeg ikke aner navnet på, fordi jeg kjøpte posen med frø i Japan i vår...

Kanskje jeg burde si noe om det jeg ikke har fått til også? Her er et bilde av bedet hvor jeg sådde (fra venstre mot høyre) rosenkål, rødbeter og knutekål, med litt oregano innimellom. Hele bedet ble sådd 2. mai, og den 22. juni ser det altså slik ut:

Stusselig er vel nesten ikke fornavnet en gang? Det mørke feltet langs kantene er kaffegrut, i et fortvilet forsøk på å skremme bort sneglene som jeg har en berettiget mistanke om at klyver over kanten fra baksiden mot gjerdet og gnafser i seg de ørsmå spirene så snart de titter opp over jorden. Grrrr...

Imidlertid ser det endelig ut til at kassen med grønnkål begynner å ta seg opp. Jeg sådde to sorter grønnkål den 1. mai - både den jeg hadde i fjor, samt en annen sort som heter "Nero di Toscana":

Ny kasse med bok choy til venstre (kraftig, god smak - ypperlig til wok!). I midten står det noen tynne stratter som er løk sådd fra frø, som etter det jeg forstår antakelig blir ferdige til neste år en gang! Løk er visstnok en toårig plante som må tas opp på høsten, tørkes og legges på lager, før man så stapper samme løken i jorden igjen neste vår, og til slutt kan man høste ferdig løk neste høst...
Helt til høyre har jeg sådd gulbeter som et eksperiment. Alt sammen ble sådd 2. mai:

Her under er bilde av den nye potetåkeren som ble satt 30. mars. Den 2. mai sådde jeg bønner mellom plantene. I følge tankegangen i økologisk hagebruk, skal det være gunstig å plante bønner i samkultur med både grønnsaker og ikke minst poteter. Bønner har et spesielt kraftig rotsystem som gir en løs og fin jord, noe poteten setter pris på - i følge boka "Økologisk hagebruk" utgitt på Tun forlag.

Sukkerertene har i år fått gulrøtter og reddiker mellom radene. Reddikene er nå ferdige, og gulrøttene begynner så smått å likne litt på gulrøtter... Jeg venter på at det skal komme blomster på sukkerertene:

Som nevnt regner jeg med at det blir avsindig mye jordbær i år:

Under er bedet med (fra venstre) reddiker, knutekål og lave bønner som også er noe angrepet av snegler, men likevel ikke fullt så ille som kassen ved siden av som jeg viste bilde av litt lenger oppe.

Det koselige (og nyttige - håper jeg?) insekthotellet jeg fikk i bursdagsgave av gode venner henger allerede på veggen!

Bedet med jordskokk i bakgrunnen til venstre, occa oxalis bak til høyre, og red giant asiastisk salat og gulrøtter sådd 13. mai. Jeg sådde også samme dag vårløk, uten at jeg har så mye som sett en antydning til den... Til venstre langs kanten spirer ringblomstene, mens den røde solhatten og timian som jeg sådde langs kanten av resten av bedet antakelig blir spist opp av snegler før de rekker å komme til sjels år og alder! I dag har jeg ellers fått et tips om at solhatt svarer det seg å så i potter til de er store nok til å overleve snegleangrep. De er for øvrig flerårige, så da prøver jeg på nytt til neste år, tenker jeg! Red giant egner seg for øvrig også veldig godt til wok-retter:

Her under er et oversiktsbilde over kjøkkenhagen min slik den tar seg ut 22. juni 2014. Som man kan se har endelig rabarbraflisene jeg laget i fjor sommer kommet på plass!

Så over til søndagens utflukt: Nei - det er ikke mitt hønsehus! Fikk lov til å komme på besøk til Monica på Li for å se på det flotte hønsehuset hennes! Hun har litt mer plass enn jeg har i byen, men jeg kunne lett se for meg en litt mindre utgave av anlegget hennes i hagen min, ja!

Vaglepinner må man ha i hønsehuset!

Boksene hvor hønene legger eggene sine:

Se så fine egg, da! 

Hønsegården med hønenes inngang til hønsehuset nede på veggen til høyre:

Jeg kunne til min store glede konstatere at det ikke fulgte noen som helst lukt med hønene i det hele tatt! Jo - det blir definitivt frittgående høner i min egen hage i nær framtid - kanskje ikke så mange som 30, men en 3-6 stykker? Absolutt!

Har i grunnen lyst til å avslutte med å sitere fra "Nordmannen" av Ivar Åsen (kanskje bedre kjent som "Mellom bakkar og berg") akkurat nå, jeg:

Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liane grønkar som hagar,
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.

God sommer, folkens!

Plass til høner i hagen? Ja - nå så!

Sommerens store prosjekt har vært å få ryddet et område som har ligget brakk og blitt brukt som generell dumpingplass for ymse hageavfall og annet rot. Jeg hadde først tenkt at jeg skulle ta fatt på oppgaven selv, men så slo ryggen seg vrang, og jeg innså at dette sannsynligvis var jobb for en sterk kar med graveutstyr og motorsag.

Det kan kanskje se ut på bildet som om dette er enden av hagen vår, med en diger grovkompost i forkant, men nei! Bak haugen står det nemlig et svært og stygt kristhorntre, og bak det igjen ligger det faktisk et område som er omtrent 50 kvadratmeter stort!  Nei - jeg er ikke spesielt begeistret for de stikkende bladene på dette såkalte prydtreet, som etter mitt skjønn ikke har noen annen funksjon enn at noen liker å putte greiner av den i juledekorasjoner...


Heldigvis fant jeg akkurat mannen jeg lette etter på Mitt Anbud.no. I helgen som var kom mannen og gjorde jobben, som avtalt - ryddig og greit. Alltid kjekt når ting blir utført til avtalt tid og til riktig pris. Her har han klart å få en minigraver inn den relativt trange hagegangen vår, og er klar til å sette i gang!

Min gamle far sa alltid at det var en fryd å se fagfolk gjøre jobben sin, og jeg tror jeg skjønner hva han mente! Fyren tok med seg motorsagen og klatret over haugen og inn i krattet på baksiden - og det var virkelig et fullstendig overvokst kratt! Så satte han i gang å kappe greiner av både kristhorntreet og en lønn som vokste kloss i, så han klarte å komme fram til stammen til slutt.

Dermed ble det endelig gjort kål på det svære treet som har laget unødig skygge i hagen og faktisk også ødelagt noe av utsikten, viste det seg når det forsvant...

 

 Her har gravemaskinen ryddet det meste og på søndagen kom han med en diger lastebil med lift som han parkerte på sykkelstien på utsiden av støyskjermen. Dermed kunne han lett løfte alle greinene og alt det andre rotet over gjerdet og kjøre det bort - uten å være noe særlig til hinder for trafikken, som heldigvis er ganske beskjeden på søndager.

 

Til slutt tok min kjære og jeg og finryddet for hånd og dumpet resten av greinene på en svært tilhenger som fagmannen hadde satt igjen i innkjørselen vår. Da vi var ferdige, så området slik ut:

 Samme mann hadde naturligvis også greie på høner, og mente at dette området måtte være noe i nærheten av alle høners paradis! 

 

 

 

Da satses det stort på velvillighet og snekkerferdigheter fra min bedre halvdel. Lønn får han i himmelen - ja, og så forhåpentligvis i form av dagsferske egg, da!