Erfaringer med hønsehold i hagen

Nå har jeg hatt høner i hagen i tre og en halv måned,og det er kanskje på tide med et lite blogginnlegg som oppsummerer erfaringene  mine så langt. Hvis jeg skal beskrive det kort og konsist, kan jeg si: Dette anbefaler jeg alle å prøve! Det er lettvint, hyggelig og gir fantastisk gode egg.

Jeg har lyst til fortelle litt om hvorfor jeg har høner i hagen - det henger nemlig nøye sammen med min interesse for hagebruk. Hønene inngår i kretsløpet i hagen min på flere måter.  De omdanner hageavfallet mitt til jordforbedringsmiddel, innbefattet naturgjødsel. Høns er naturens egne kompostkverner! De bidrar også til at vi så og si ikke kaster mat lenger, ettersom de hjelper oss å spise opp rester. Og sist, men ikke minst bidrar de med fine, ferske egg til husholdningen. Hele sommeren har de fått kose seg med grøntavskjær fra grønnsaker (de simpelthen elsker gulrotlauv!) og annet grønt fra hagen, noe som har resultert i at eggene har spesielt fin og mørkegul plomme i forhold til butikk-egg.

Vaniljesausen i muggen på bildet er laget av egg fra hønene
 mine, og er ikke tilsatt farge. For øvrig er mesteparten av
måltidet på bildet høstet fra egen hage. 

Filosofien min når det gjelder hagebruk, er at det skal etterape naturen i størst mulig grad. Jeg driver og leser bøker og artikler om permakultur til øyet blir stort og vått, og finner denne metoden utrolig fascinerende. I korthet går det ut på å observere naturen og spille på lag med den, heller enn å anse naturen som en fiende som bør bekjempes med alle midler.

Jeg anvender talle hos hønene mine. Det er flere som lurer på hva "talle" er. Derfor har jeg tatt bilde av hønsehuset mitt, hvor jeg har dette innendørs. Den enkleste måten å forklare det på, er at det simulerer skogbunn - altså hønsenes naturlige habitat - bare innendørs. Jeg har en blanding av sagflis, bark, og tørr skogbunn som jeg har hentet i et turområde i nærheten, og dette går hønene og sparker i, for å rote rundt etter småkryp. På den måten blir massen stadig omsnudd og møkka blandes inn, og det hele blir over tid til flott kompost.

Planen er at jeg skal fjerne mesteparten av massen etter et års tid og legge den til etterkompostering, før den brukes til jordforbedringsmiddel i kjøkkenhagen min.

 Når det gjelder lukt, så har huset en behagelig eim av skog. Uteområdet får av og til, hvis det har regnet mye over lengre tid (noe det av og til gjør her på Vestlandet) en litt stram lukt, men da hiver jeg på mer hageavfall på uteområdet. Det suger til seg hønsemøkka og hønene roter rundt i det på jakt etter småkryp. I videoen under har hønene nettopp fått nytt hageavfall å kose seg med. Min ærbødige påstand er at dette er høns som får følge sine naturlige instinkter og har det godt!

 Til nå har hønseluka til huset stått åpen døgnet rundt, for luftingens del. Jeg har lest meg til at det er mer uheldig for hønene at det blir for tett innendørs enn at det blir for kaldt. De tåler dårlig direkte trekk, men det er ikke noe problem, ettersom min eminente snekker har laget et vindfang innendørs!

Jeg har et isolert hønsehus, men det er uten strøm, så varmen fra hønsene selv, samt varmen som tallen avgir må faktisk være nok til at hønsene klarer å holde varmen gjennom vinteren. Nå er vi heldigvis begunstiget med relativt milde vintre her i Stavanger, så jeg regner med at det skal gå bra, men litt spent er jeg på å erfare hvordan det er å ha høns på vinterstid. Jeg regner med å måtte bytte ut vannet jevnlig, dersom det fryser på. Foreløpig har vi hatt litt nattefrost, men gradestokken har så vidt krøpet under null, og vannet som henger innendørs har ikke frosset til så langt.

Vaglepinnene bak i bildet, og vann i plastdunken foran. 

Så, igjen; hvis du lurer på om hagehøns er noe for deg - kjør på! Bor du i tettbygd strøk, kan du skåne naboene dine ved å la være å ha hane. Hønene legger egg likevel, og naboene blir ikke sure...

Innhøsting og såing.

Så var vi kommet til den tiden på året da det er om å gjøre å berge de vekstene som kan tørkes og brukes gjennom vinteren, før de råtner på rot. I år har jeg fått et ekstra incentiv til å tørke urtene jeg har i hagen. Til nå har jeg i grunnen bare brukt dem i sommersesongen, som smakstilsetning til grillmat, bakte grønnsaker, eller liknende. Men (som før nevnt) har jeg fått meg høner! Jeg fikk altså et tips om at urter var glimrende tilskudd til hønene om vinteren.

Så her i garasjen henger det både mynte og oregano tørt og luftig. 

Her henger oregano og sitronmelisse. 

 Jeg synes det er alle tiders med facebook-grupper. Der kommer man enkelt i kontakt med folk som har felles interesser, og som man ellers ville hatt vanskelig for å treffe. Av en bekjent fra en slik gruppe, fikk jeg byttet til meg et par-tre hvitløker fra kolonihagen hennes. Noen har jeg spist allerede - måtte jo smake på dem, for å se om det var vits i å dyrke dem i egen hage. Det var det så absolutt!

Flotte hvitløker!

Dette er bedet hvor jeg har høstet
vinterrugen fra i fjor, og hvor jeg
tenkte å sette hvitløksfeddene. 

Hvitløksfedd oppdelt og klare til såing. 

Jeg er litt redd for at jeg skal glemme at jeg har sådd noe her
til våren - derfor ligger disse mursteinene og minner meg
på akkurat det... 

Dette er frøkapsler fra "Nigella
Damascena" som er en vakker,
blå blomst som blomstret ganske
sent - i hvert fall i 2015...

Det er den blå som blomstrer enslig mellom alle
Californiavalmuene. Det kom mange flere etter hvert. 

Dette er bilde av vinterrugen, snaue to uker etter at jeg sådde den.
NÅ kommer varmen, ja! I september, liksom... 

Høsten er på vei...

Da heter måneden september, og jeg bare spør: Hvor i alle dager ble sommeren av?

Hønene har nettopp fått stikkelsbær... 

Det er godt, det! 

Kaprifolen har nettopp begynt å blomstre i bildeforkant.
Sukkerertene er høstet, og lauvet fjernet, på grunn av meldugg. 

Nysådd vinterrug. Hønene koser seg med årets avling,
så her gjentas suksessen, gett! 

Her har jeg satt ned årets nykomling; Jordbær av sorten Zephyr. 

Og til venstre står kaukasus-spinat som jeg virkelig undrer meg
over; skal den se så puslete ut etter en hel sesong???
Bjørnerot til høyre. 

Nå først blomstrer bønnene. Blir neppe avling i år. 

Hjelpe meg for en sesong det har vært! Min respekt og beundring for bøndene stiger for hvert år jeg driver på med dette! Hvor ville vi vært uten dem som sørger for at vi har mat på bordet, samme hvordan vekstsesongen er?

Hagekos rundt skolestart...

Da var det slutt på Reiseradioen for i år, og nyhetene er fulle av forventningsfulle unger på vei til første skoledag. Litt vemodig at sommeren er over, spesielt siden den later til akkurat å ha startet - sånn temperaturmessig i det minste. I dag viste gradestokken over 20 grader, og det var behagelig å gå barføtt i gresset...

Jeg merker ellers at den første voldsomme entusiasmen over kjøkkenhagen har stilnet litt i år. Nå har jeg mer nådd det stadiet hvor jeg føler en stille glede og tilfredshet når jeg ser ut på kaoshagen min og alt som vokser og gror der ute - på tross av den kalde og våte sommeren vi har hatt.

Jordbærsesongen var sen og har vart lenge i år! 

Sukkererter bakerst og klatrebønner foran, med en salig blanding av
grønnkål, løk - samt blomkarse som kryper over til salaten i nabokassen. 

Noe i hagen min er kun til for sjelens fryd.
Sånn som gamle hageredskaper som en god
venn finner til meg på Byttebua... <3 

Eller en dekor-høne jeg fikk i gave av min kjære
svigerinne da hun hørte jeg skulle få høns! 

California-valmue og Nigella Damascena ble
sådd samtidig 8. mai, men bruker forskjellig
tid på å blomstre i samme bed. 

Jeg har kunnet glede meg over fine, gule valmuer en hel stund nå! 

I bedet på den siden av huset som vender mot naboene, er det et helt annet eksperiment på gang. Jeg har nok - ubevisst, kanskje - trodd at sommeren 2015 skulle bli nokså lik sommeren 2014. Som vi alle vet, ble det slett ikke sånn! Derfor har jeg mine tvil om tomatene som har stått hele sommeren utendørs noengang blir modne.

Noen få blomster, og en enslig, bitteliten, grønn tomat...

Solsikker, jordskokk og gresskar i nok et kaos-bed ved uteplassen. 

Gresskar og squash har til forveksling like blader, men dette
mener jeg bestemt må være gresskar-blomster! 

Og midt blant jordskokk og gresskar står indianermaisen. 

Opiumvalmue og duftroser, overgrodd av blomkarse... 

Noen ganger lurer jeg på hva en gartner, eller en hageplanlegger ville sagt om hagen min? Her er det en salig blanding av stilarter, farger og spiselige planter, blandet med prydvekster. Riktignok aller mest spiselige ting, da, men jeg merker jo at jeg gleder meg over synet av vakre farger også. Det er nok sånn at sjelen også trenger næring...

Med høner i hagen!

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert denne bloggen, og det er fordi jeg rett og slett bruker mer av tiden i den fysiske hagen min. Selv om sommeren 2015 egentlig fortjener å stå i anførselstegn, så har det nå blitt litt avgrøde på oss likevel.

Fire unghøner har flyttet inn i hønsegården! 

Siste tilskudd til kjøkkenhagen min, er altså de fire tuppehønene av typen ISA brun som flyttet inn i det nybygde hønsehuset den 5. juli. Jeg hentet dem da de var nesten verpeklare. Oppdretteren mente at de burde begynne å verpe om en 2-3 uker. Det stemte nesten, for i dag - den 27. juli dukket de første eggene opp - tre stykker på en gang!

Tre perfekte, små, lysebrune egg! 

Nå har de riktignok ikke helt skjønt hva de flotte verpekassene skal brukes til ennå, men med tiden så kan det jo tenkes at jeg slipper å krype inn på alle fire og hente eggene fra den aller innerste kroken i hønsehuset...

Stas var det i hvert fall å få smake på eggene som hønene har laget til oss. Fine, mørke-gule plommer hadde de - sikkert på grunn av alt det grønne de har gnafset i seg siden de kom til oss. I tillegg til økologisk verpefor som jeg har kjøpt i sekk fra Felleskjøpet og som de forsyner seg av etter behov, så hiver jeg inn til dem gress, etter å ha klippet plenen, forskjellige ugras som jeg drar opp her og der. De er spesielt glad i geiterams, noe jeg har mye av i hagen. De har også fått grønnkål og annet grønnsak-avskjær, men ikke potetskrell. Matrester fra middagen vår gir jeg dem nå og da inne i hønsehuset i en egen boks. Foreløpig ingen tegn til rotter - bank i bordet!

De koser seg og graver rundt i det som finnes i uteområdet deres.

De går fritt rundt i hønsegården, og går selv
inn i huset og legger seg når kvelden kommer.
Foreløpig har jeg latt luken
deres stå åpen om natten. 

Selv om sommeren altså har vært både kald og våt, så later det til å bli litt avling likevel. Jeg har i år utvidet kjøkkenhagen til å innbefatte uteområdet som vender mot naboene. Der har vi også en steinsatt uteplass, hvor vi bruker å grille og kose oss - når været tillater det...

Under følger noen bilder tatt i de siste dagene av juli 2015:

En gammel kjøkkenbenk jeg bruker til å ha mat på når vi griller.
Eller jeg setter blomster på den - for å bidra til sinnets munterhet! 

Her er bilde av bedet med jordskokk, mais og squash/gresskar.
Jeg har plantet begge deler, og sliter med å se forskjell på bladene. 

Dette er åpenbart en squashplante! 

Om det noen gang blir ører på denne maisen,
vil tiden vise! 

Her er det sørgelige synet av en snegleangrepet squashplante.
Den eneste trøsten er at sneglene later til å foretrekke de
plantene som de allerede har begynt å spise på, og lar
dermed de andre plantene i nærheten stå i fred. 

Men alt er heldigvis ikke bare dårlig vær og snegleangrep! Som dere kan se på bildene under, bugner det også i år i jorbærkassene mine! Urtene trives på hyllen - langt borte fra angrepslystne snegler...

Rug-"åkeren" min med gule valmuer foran. Planen er at hønene
skal få nyte godt av rugen - både som mat og halm til gården. 

Grønnkål, blomkarse, Lollo Rosso-salat, gulrøtter og vårløk. 

Jordbær fra hagen - ekte sommerlykke! 

Sånn er det med naturen: Noen sommere er varme og tørre (2014) og noen er kalde og våte (2015) og den som har hage får et nærere forhold til både skiftende vær- og andre forhold. Tror trygt jeg kan påstå at man aldri blir utlært som hagedyrker!

Japanske tomater nok en gang...

I år (2015) bestemte jeg meg for å prøve å så tomatfrø innendørs i januar, ettersom noen fortalte meg at de helst burde sås veldig tidlig - gjerne i romjulen. Nå skal det sies at i romjulen hadde jeg andre ting på tapetet, men i dag, den 13. januar, sådde jeg tomatfrø og satte dem i det sør-øst-vendte vinduet i stuen.

Jeg sådde 3 frø i hver av de 5 pottene. Jorden hentet jeg fra en av pallekarmene i hagen, hvor den var gjennomfuktig og kald - primært på grunn av stormen "Nina" som herjet her i helgen.

Da er det bare å vente og se om noe spirer...

Joda - det spirte litt, men det nevnte vinduet er alt for mørkt til å ha tomater i, så jeg ble nødt til å sette dem ut i drivskapet min kjære laget til tomatene mine i fjor sommer. Det er imidlertid en svært enkel konstruksjon, dekket med dampsperre (plast) og holder ikke på varmen i det hele tatt. Bortsett fra når sola står rett på skapet og det blir over 40 grader der inne. Det er neppe optimale vekstbetingelser for tomater, gjetter jeg på...

Etter den kaldeste våren i manns minne, så tomatplanetene slik
ut den 5. juni! 13. januar til 5. juni - nesten 5 måneder -
herreminnhatt!!! 

21. juni er dette bildet tatt. Er litt usikker på om
det hadde noen hensikt å så tomatfrø i januar... 

Jeg er litt mer optimistisk nå, for plantene ser i det minste livskraftige ut. Så har de jammen blitt herdet også!

I tillegg til de tomatplantene jeg selv har sådd, har jeg fått 3 forskjellige gamle sorter i gave fra en hyggelig kassadame jeg har kommet i snakk med. Det blir spennende å se om jeg får dem til. Hun husket ikke hva som var hva, så det vil forhåpentligvis bli klart når/hvis de får frukt. Nå har jeg altså ansvar for å drive fram 5 forskjellige sorter tomater - uten skikkelig drivhus og med svært begrenset erfaring. Det er nok dette som kalles bratt læringskurve, kanskje...?

En av sortene jeg har fått. Den later til å
trives utendørs i solveggen. 

Kaos-hagen og biologisk mangfold...

Våren 2015 har nå offisielt gått inn i historien som den kaldeste og våteste i manns minne! Jeg tror nesten at jeg kan si at dersom jeg hadde startet på mitt kjøkkenhage-prosjekt i år, er det mulig jeg hadde gitt litt opp. Så - for dere som eventuelt er i den situasjonen at dere prøver for første gang i år: IKKE GI OPP! Dette er ikke normalen! Det kan helt sikkert underskrives av fortvilte potetbønder som ennå ikke har fått potetene i jorda! I juni!

Det kan for øvrig kanskje virke som en selvmotsigelse når jeg i overskriften beskriver kjøkkenhagen min som "kaos-hagen", når deler av den beviselig ser ut som på bildet over. For mange vil nok dette fremstå som en i overkant striglet og firkanta hage. Det skyldes hovedsaklig at jeg er lat og utålmodig av natur. Derfor går jeg som regel for den enkleste løsningen - noe som i denne sammenheng betyr pallekarmer. Disse er som kjent firkantede, og det er usedvanlig vanskelig å få dem til å se annerledes ut.

Jeg er imidlertid svært opptatt av å spille på lag med naturen, og prøver derfor å tenke samplanting, for eksempel. Bortsett fra når jeg i min iver etter å få frøene i jorden, glemmer helt at det er noe som heter det! Da kan man lette ende opp med å oppdage at man har sådd en hel pallekarm med bare en sort, en såkalt "monokultur" hvis det gjøres i stor skala, som i konvensjonelt landbruk. Da er det vel nesten ikke lov til å bli forundret når plantene blir angrepet av et eller annet lite kryp som gnager i vei på de spede grønnkålplantene mine - for eksempel...

Hullete grønnkål i forgrunnen, med blomkarse i bakgrunnen. 

Så da er det bare en ting å gjøre, og det er å lete fram boka om samplanting, og finne ut hvilke planter som går godt sammen med grønnkål. Fant til min glede ut at blomkarse var en god kamerat! Dermed gravde jeg opp noen blomkarse-spirer som hadde sådd seg selv i et bed hvor de får lov til å gjøre som de vil.

I det samme bedet dukket det for øvrig også opp noen andre spirer, som jeg ikke dro kjensel på, men jeg har latt dem stå, for å se om det kunne være noen av de andre sommerblomstene jeg har hatt der som har selv-sådd seg. Nå ser de ut som på bildet under, og jeg ble mer og mer usikker på om det kanskje er ugress jeg lar kose seg i sørveggen...? Heldigvis er jeg med i Planteklubben for grønnsaker og der la jeg ut dette bildet. Ganske raskt fikk jeg til svar at dette liknet på "honningurt", og et kjapt google-søk senere, kunne jeg konstatere at det der det jammen! Den sådde jeg i dette bedet i fjor, fordi bier og humler liker den godt. Så den har altså frøet seg selv, og det var akkurat det jeg håpet den ville gjøre!

Selv-sådd honningurt koser seg i sørveggen. 

Etter at Margunn Ueland skrev om kjøkkenhagen min i Aftenbladet i fjor sommer, har jeg møtt mange hyggelige mennesker med samme interesse. Sist ut var en av kassadamene på mitt lokale handelslag, som rett og slett tilbød meg noen overskytende tomatplanter som hun ikke hadde plass til i drivhuset sitt. Utrolig hyggelig med sånt, så jeg ga henne noen grønnkål-spirer i bytte, og fikk fylt opp drivskapet mitt med ymse tomatplanter. Nå har jeg 5 forskjellige sorter den inne, og håper bare at temperaturen endelig vil stige litt, så plantene overlever! 

Over tomatene har jeg en smal hylle hvor det står mais og
gresskar som det den 5. juni fortsatt var for kaldt til å plante ut.

På uteplassen vår, har jeg i år anskaffet noen balkongkasser som
står langs leveggen og forhåpentligvis vil pynte opp litt. 

Her har jeg sådd røde og gule solsikker (lave sorter) og strødd
noen frø av henholdsvis timian og sitronbasilikum rundt dem. 

I dag, 12. juni, våger jeg endelig å stole på at sommeren har meldt sin ankomst! Det har i grunnen vært tålig bra temperaturer hele denne uken, med unntak av tirsdag, da det bøttet ned! I dag er det altså fredag. Jeg har fri og solen skinner fra en skyfri himmel! Hurra!

Da var det på tide å få maisen og gresskarene og squashen i jorda. Maisen sådde jeg inne 3. mai og bare 5 dager senere satte jeg dem ut i drivskapet mitt, og der har de stått og vansmektet i kulden siden. Stakkars planter! Men i dag fikk de altså komme i jorda der de forhåpentligvis vil trives.

Mais og gresskarplanter som har stått i drivskapet og vansmektet!

Her er bedet plantene skal settes ut i. Jeg har fra før av sådd
jordskokk her - det er de spirene som ses på bildet. 

Pottene plassert der plantene skal stå. 

Og her har de kommet i jorden alle sammen. 

Så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at sommervarmen gir plantene gode vekstvilkår. For øvrig er jeg spent på hva jeg egentlig har sådd her. Jeg stappet nemlig flere typer gresskar, og squash i samme pluggbrett, uten å merke hva jeg sådde hvor. Nå er det altså sånn at spirene som kommer opp er til forveksling like hverandre! Jeg er i hvert fall ikke i stand til å se forskjell på dem! Så nå blir det spennende å se hvilke frukter de forskjellige bærer. Tror det er dette jeg mener med "kaos-hagen"...

Ellers har jeg i år utvidet kjøkkenhagen til å inkludere den andre siden av huset som vender mot naboene. Jeg har fått tilbakemelding på at de hadde satt pris på utsikt til en kjøkkenhage, så da lar jeg det stå til og planter grønnsaker - og så litt blomster også, da.

En gammel kjøkkenbenk har fått hjul på seg og fungerer som
plantebord, med plass til ved på hyllen under. 

Den store kobberkjelen er fra barndomshjemmet mitt, og ble
brukt til å koke sengetøy i - faktisk i min egen barndom langt
utpå 60-tallet! Den er full av ruccola, collard greens og bladbeter.