Omsider later det til at vinteren har sluppet taket, selv om vi er midt inne i den måneden som kan være farlig med tanke på hvor varmt det egentlig er ute...
Jeg har så smått begynt å forkultivere noen planter, og i dag har jeg for første gang vært flere timer i hagen. Pallekarmene jeg planter kjøkkenhagen min i, begynte å se noe værbitte ut, så i dag fikk de et strøk med blåmaling på utsiden. Jeg syns ikke de ble så aller verst, jeg!
 |
| Nymalte pallekarmer i vårsol. |
Etterpå var det tid for å tømme varmkomposten som har fått hvile et par måneder. Den var allerede ganske godt kompostert, og nesten luktfri, og rene meitemark-farmen! Jeg spadde ut av den og la den til etterkompostering lagvis, sammen med bunndekket fra hønsehuset som jeg spadde ut for en måneds tid siden. Jeg har allerede begynt å glede meg til jeg kan gjødsle med den til neste år! (Man må nok være alvorlig angrepet av kjøkkenhage-basillen for å forstå gleden ved egen kompost...)
Foreløpig har jeg satt noen ganske få poteter i en av kassene, som fikk tilførsel av hønsemøkk fra sekk, blandet med kompost fra i fjor som var blitt riktig så fin, men som mangler hønsemøkk fra egen hage, ettersom jeg først fikk høner i fjor sommer. Potetene kom i jorda 18. mars, noe som er ny rekord. Både i fjor og i forfjor satte jeg potetene den 30. mars.
I fjor var det den kaldeste våren og sommeren i manns minne, så jeg har godt håp om at vi får en bedre vekstsesong i år!
Det planlagte drivhuset lar fortsatt vente på seg, og jeg smører meg med tålmodighet så godt jeg kan. Vinteren har vært lang og gufsen, og behovet for å sitte under dyna foran tv-skjermen har så absolutt vært til stede... Jeg har imidlertid fått tilsagn om at snekkeren snart er klar til å starte på prosjekt drivhus, så forhåpentligvis står det klart til neste vår, så jeg kan bruke det til oppalsplanter, i stedet for vinduskarmen i stuen...
Til slutt har jeg lyst å dele dette avisinlegget som jeg hadde på trykk i Aftenbladet (papiravisen) for et par uker siden:
Bakterier, hagearbeid og mental helse.
Jeg tror ikke det er å ta for hardt i å si at vi står
midt i en stille revolusjon når det gjelder forståelsen av bakteriers
innvirkning på oss mennesker. I mer enn hundre år har man vært mest opptatt av å
bekjempe bakterienes negative og sykdomsfremkallende effekter. Først i de
senere årene har det blitt fokusert mer på de gode bakteriene – de vi faktisk
lever i symbiose med, og er helt avhengige av for å overleve.
Disse bakteriene har en mengde forskjellige oppgaver;
alt fra å bryte ned næringsstoffer i tarmen så de blir lettere fordøyelige, til
å lage vitaminer som kroppen trenger. I det siste har det også blitt klart at
bakteriene i tarmen kan ha en direkte påvirkning på den mentale helsen. Noen
forskere går så langt som til å si at vi har to hjerner – en i hodet og en i
tarmen!
En annen ting som lenge har blitt satt i forbindelse
med god mental helse, er hagearbeid. Det har blitt publisert flere studier som
viser at hagearbeid har en gunstig virkning på mennesker som er utsatt for alt
fra depresjon og stress til bipolare lidelser. Forskerne har ment at denne positive
virkningen i hovedsak skyldes de gjentakende handlingene og naturlige
omgivelser i sol og frisk luft.
Det finnes også studier som viser at folk som vokser
opp i landlige omgivelser og gjerne tilbringer store deler av døgnet utendørs,
ofte i nærkontakt med dyr, generelt har bedre mental helse enn byfolk. Dette
har forskere tillagt det rolige livet på landet, kontra det stressende livet i
byer, og det er ikke nødvendigvis feil. Men det er kanskje ikke hele sannheten
heller.
Vi vet nå at gode bakterier fremmer god mental helse,
i tillegg til å gi generelt god (tarm)-helse. Vi vet også at jevnlig inntak av
gunstige bakterier må til for å oppnå denne effekten. Forskning har også vist
at folk som jobber mye utendørs og med dyr har større mangfold av gunstige
bakterier i tarmen enn folk som tilbringer mye av dagen innendørs.
Nå har jeg lyst til å fremsette en hypotese:
Hovedårsaken til at hagearbeid har en gunstig innvirkning på psyken, er at man
får i seg flere bakterier når man graver i jorda. Selv om man hverken spiser
jord, eller slikker på skitne fingre, skal det mye til å ikke få i seg flere
bakterier når man graver i jorda og har nærkontakt med dyr, enn hvis man sitter
innendørs i et sterilt kontorlokale, for eksempel.
En ny hagesesong står snart for døren, og jeg vil
oppfordre alle som har anledning, til å benytte mer av tiden utendørs. Grav
gjerne i jorda og spis veldig gjerne det som naturens overflødighetshorn
sjenker deg – og ikke vær så nøye med vaskingen. Det holder å tørke jorda av
gulroten på en gressflekk før du setter tennene i den!
Lenker:
