Det å starte med kjøkkenhage har så langt vært et usedvanlig givende prosjekt. Jeg er ganske så stolt av alt som spirer og gror ute i kassene mine. Men så er det jo selvfølgelig noe jeg ikke får til da. Det verste med det er i grunnen at jeg ikke skjønner hva jeg gjør feil. Det er jo litt dumt, for det begrenser muligheten min til å gjøre det bedre til neste år. Jeg skal forklare problemet med en liten bildeserie:
Her er et bilde av frøposen - økologiske frø innkjøpt i år.
Her kan man tydelig se hvordan spinaten egentlig skal se ut!
Her er det to bilder av hvordan min spinat ser ut!
Jeg tenkte at jeg kanskje hadde gjødslet for lite, men på frøposen står det tydelig på dansk at den skal gjødsles "kun ganske lidt"...
Så i stedet for mørkegrønne blader og tett og lav vekst, har jeg altså fått høyvokste, puslete, gulaktige blader som går i stokk lenge før de har produsert de helsebringende, grønne bladene jeg egentlig var ute etter. Hjeeeelp!
Da jeg kom tilbake etter en tre dagers hyttetur og så på spinatbedet med nytt blikk, gikk det endelig opp for meg at disse plantene aldri noensinne kom til å bli noe annet enn mislykkede, så jeg gjorde kort prosess og røsket dem opp med roten - alle sammen! Samme veien gikk den asiatiske Red Giant slaten som også var gått i stokk, og dermed hadde jeg frigjort plass til ny salat.
Så i går, den 14. juli, sådde jeg spinat på nytt i det samme bedet, men i de radene hvor Red Giant stod. I radene hvor den mislykkede spinaten stod, sådde jeg en ny omgang med ruccola. I kassen hvor jeg sådde tre sorter salat, er alle typene i ferd med å komme for langt, så jeg regner med at senest til helgen blir det ryddet og klargjort for neste omgang såing av salat.
Alle de tre typene; ruccola, mizuna og plukksalat har vært nydelige i salaten. Mizunasalat egner seg også meget bra til wok - den tilsettes helt til slutt, og trenger bare så vidt oppvarming. Til neste år tror jeg at jeg vil satse på å så salaten med tre til fire ukers mellomrom i forskjellige kasser. På den måten vil jeg ha salat gjennom hele sommeren.
Ellers har brunsneglene begynt å vise seg, og ikke bare årets nyklekkede. Nå viser det seg at selv de voksne eksemplarene har greid å overleve den lange og kalde vinteren, men de er i fåtall og holder seg helst i nærheten av komposthaugen. De har vel kanskje ikke noen særlig grunn til å flytte seg så langt fra den, når den flommer over av nydelig sneglemat? Der kaster jeg jo avfall fra kjøkkenhagen, samt andre former for hageavfall, for ikke å snakke om at løvetannen får stå i fred.
Jeg er i grunnen ikke enig med disse hagesidene som sier at man bør kvitte seg med kratt og komposthauger hvis man vil bli kvitt sneglene. Min erfaring er at sneglene er der uansett. Det er bedre å la dem holde til et sted hvor de gjør minst mulig skade i kjøkkenhage og blomsterbed. Selv har jeg i flere år tatt en liten runde om kvelden, eller når det regner og plukket snegler, eller klippet dem i to. Det høres kanskje ikke så artig ut, men en liten runde på ca 10 minutter et par ganger i uken kan vel de fleste avse? Hos meg har det resultert i at snegleproblemet i aller høyeste grad er håndterbart, og det helt uten å sponse firmaene som produserer sneglegift.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar