Jeg prøver å skrive noen ord om hvilke erfaringer jeg gjør meg etter hvert som sesongen skrider fram, men det er ikke alltid så lett å komme på å notere hva jeg gjør og når. Etterpå er det vanskelig å huske nøyaktig når jeg høstet hva - spesielt ettersom innhøstingen av de forskjellige grønnsakene ofte foregår over et visst tidsrom. Jeg vil likevel gjøre et lite forsøk på skrive litt om hva jeg har høstet og når:
Potetåkeren har jeg allerede skrevet mye om, blant annet her, så jeg gjentar bare helt kort at Kerrs Pink potetene ble satt den 30. mars, og jeg tok opp de første for å teste dem den 19. juli. Da var de fine, men litt små. Resten tok jeg opp mellom 30. juli og 8. august. På grunn av den varme og tørre sommeren fikk potetplantene aldri tørråte, men var litt preget av en stressykdom som kalles tørrflekksjuke. Potetene var imidlertid veldig flotte!
Innimellom potetplantene sådde jeg noen bønner av sorten "Blauhilde", men disse ble det aldri noe særlig ut av. Det kom noen lange, tynne stilker opp fra noen av frøene, men det kom aldri noe særlig bønner på dem. De kan imidlertid godt ha hatt en gunstig innvirkning på potetene, noe som jo også var hovedhensikten med å ha dem der.
Potetåkeren før jeg tok opp slutten av potetene:
Når det gjelder salat, så skjønner jeg nå hvorfor man sier at den skal såes tidlig. Det som skjer med salat - både plukksalat, ruccola og mizuna - er at den fort går opp i blomst når det blir for varmt. Jeg har hatt to kasser med salat i sommer - den ene ble sådd 2. mai og den andre ble sådd 7. juni. Begge kassene har gitt god avling hele sommeren, men begge gikk opp i blomst omtrent på samme tid i juli, da varmen kom for fullt. Dette altså til tross for at de ble sådd med mer enn en måneds mellomrom. Det er også et tips å skjære salaten i stedet for å dra den opp med roten. da kommer det nemlig nye blader på den hele tiden. I dag, den 12. august skar jeg ned resten av salaten, for å klargjøre kassene til høstens såing (se mer lenger nede).
Jeg har hatt en liten kasse stående på enden av kjøkkenhagen som jeg ikke har fått skikkelig til. Jeg sådde bladpersille og vårløk i den 1. mai men bladpersillen ble oppspist før den kom skikkelig opp. Så forsøkte jeg å så mizunasalat i den 17. juni og det samme skjedde med den. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kassen er så utsatt for snegleangrep (jeg går ut fra at det er de som er synderne, selv om jeg aldri knep noen på fersken) men kassen var altså et relativt sørgelig syn helt til vårløken ble høsteklar i juli en gang. Den var ikke sneglene så glad i, så jeg fikk faktisk høstet noen vårløk en stund, og nå skulle jeg ønske at jeg hadde notert meg datoer for innhøsting, men det har jeg altså ikke gjort...
Det er den svarte kassen lengst nede til høyre jeg snakker om her:
Jeg har også et bed med flerårige planter og urter, blant annet jordbærrabarbra, bjørnerot, gressløk og to sorter mynte. Den 17. juni måtte jeg imidlertid redde gressløken som var i ferd med å avgå ved en stille død under den så altfor villige mynten! Gressløken ble derfor plantet over i en egen stor potte, hvor den later til å ha det aldeles utmerket.
Jeg sådde også vårløk i en annen kasse, sammen med havrerot som er blitt veldig flotte og store, selv om frøene jeg sådde var fra i fjor. Vårløken ble også fin i dette bedet, og har vært et fast innslag i både wok og salat gjennom hele sommeren. Dette var også bedet hvor jeg sådde de japanske røttene som jeg skrev om her og som jeg senere måtte flytte til et annet bed. Etter å ha flyttet bondok-røttene (som er navnet, vet jeg nå...) sådde jeg komatsura (eller japansk senneps-spinat) i samme kassen. Disse bladene kom også villig opp, og jeg har brukt dem litt i wok, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Det er også et poeng at kålorm i forskjellige varianter var relativt glad i denne...
Og dermed er vi kommet til årets store insektinvasjon! Som det vil framgå av denne hagebloggen, har jeg plantet mange forskjellige kål- og salat-vekster i kjøkkenhagen min. Mest av alt fordi det er både sunt og godt, og noe jeg bruker ganske mye av i matlagingen. Slike vekster er også dessverre utsatt for kålormangrep. Det begynte allerede i juni med at grønnkålen fikk noen små hvite, gule eller grå egg på undersiden av bladene. Når jeg oppdaget disse, fjernet jeg dem som best jeg kunne. Det vil si at jeg rett og slett skrapte dem av med neglene. Det er mulig at det har hjulpet noe, men det er ikke til å stikke under en stol, at noen likevel hadde ganske heftige måltider i kjøkkenhagen mens jeg ikke passet på! Jeg har forstått det slik av andre som også har hatt tilsvarende problemer i sommer, at det muligens kan skyldes det varme, tørre været vi har hatt. Så i år har nok kålormene spist mer av grønnkålen enn jeg har!
Sukkerertene fikk jeg høstet slutten av den 8. august. Da hadde jeg høstet i en måneds tid eller der omkring. Jeg fjernet hele planten som hadde begynt å bli angrepet av meldugg. Jeg leser nå på annen hageblogg (her) at for å forebygge meldugg er det viktig med jevn tilgang på vann, så jeg får nok passe på å vanne bedre til neste år. Tre rader med sukkererter gir ellers avsindig mye belger, og det meste kommer i løpet av relativt kort tid, så jeg er glad jeg har venner og familie som kan nyttegjøre seg deler av grøden.
Tror jeg skal velge en lavere sort til neste år:
Når det gjelder bedet jeg sådde med gulbeter, løk og bok choy, har erfaringene vært noe delte. Gulbetene vokser sent, men ble veldig store og fine til slutt. Jeg høstet mesteparten av dem nå i begynnelsen av august, og de var både store og skadefrie. Bok choy'en er en salat-type som også gikk opp i blomst da den voldsomme varmen kom i juli. Før det hadde jeg høstet mye av den i juni og juli. Den vokser relativt raskt, og gror nye blader hvis man kutter den over roten. Når det gjelder løken, så var det et artig eksperiment å dyrke løk fra frø. Jeg burde sikkert for-kultivere dem, når jeg en gang får det etterlengtede drivhuset mitt... I år ble det bare seks (6) løker til sammen, hvorav bare en egentlig er stor nok til å spises. De andre satser jeg på å la overvintre inne og så sette dem ut til neste år som sette-løk.
Årets tristeste syn har likevel vært denne kassen:
Forsøket på å så rosenkål og knutekål med frøpakker fra i fjor var heller mislykket. Legg så til at kassen står inntil et gjerde som er perfekt tilholdssted for den fryktede Iberia-sneglen, som sniker seg opp over kanten i nattens mulm og mørke og gnafser i seg de stakkars spirene nesten før de får kommet seg over jordskorpen! Jeg sådde også gresk oregano i samme kassen, for å avskrekke skadedyr, men de frøene var også fjorårets, og selv om jeg hadde stor suksess med oregano i fjor, kunne jeg ikke se at de spirte i år i det hele tatt. Så - igjen; kanskje best å kjøpe nye frøpakker til neste år?
Jeg har i år tenkt å prøve meg på noe jeg ikke har gjort tidligere; nemlig å strekke sesongen utover høsten et stykke. Jeg har lest at det går an å dyrke enkelte vekster et godt stykke utover høsten og på den måten forlenge sesongen. Jeg har jo selv erfart at blant annet salat ikke liker for mye varme, og det burde derfor være mulig å dyrke salat et stykke utover høsten i det minste.
Jeg vil derfor klargjøre noen av bedene som er ferdige med avlingen nå i august og bruke dem til å så en ny avling som forhåpentligvis kan høstes utover høsten. Her er en lenke som forteller litt om hvilke planter det kan lønne seg å dyrke utover høsten og vinteren.
Bedet som inneholdt gulbeter, løk og bok choy har nå blitt tømt og har fått litt påfyll av jord fra potetåkeren, samt et par never med hønsegjødsel i påvente av litt tørrere vær. Da vil jeg så en ny omgang med plukksalat, ruccola og et par rader med vårløk i mellom dem, så får vi se i hvilken grad det kan bli grønnsaker fra kjøkkenhagen utover høsten også.
Til slutt må jeg skrive litt om årets kjekkeste eksperiment - de japanske tomatene mine! Jeg har tidligere skrevet om det her og nå kommer det altså en liten oppdatering. Tomatplantene trivdes svært godt utendørs i det fantastiske sommerværet vi har hatt, men den siste uken har været snudd og vi har hatt et par forferdelig vindfulle dager med mye regn - spesielt til å være i august.
Tomatplantene mens de koste seg i sørveggen:
Den første stormen var godt varslet, og jeg tok meg derfor bryet med å flytte plantene innendørs over natten, og godt var det, for det blåste så huset ristet! Dagen etterpå ble de flytte ut igjen, og der ble de stående, selv om det både regnet og blåste godt fremdeles. Som man kan se av bildet er de bundet opp, men jeg ble likevel liggende og bekymre meg for plantene her i forgårs natt, da det igjen regnet og blåste noe voldsomt!
I går bestemte jeg meg for å flytte dem innendørs på mer permanent basis, og den eneste plassen som er så mye som i nærheten av egnet, er i stuevinduene mine som vender mot sør-øst og har sol fra morgenen til sånn i 1-2-tiden.
Så nå ser stuen min slik ut:
Jeg lurer litt på om det blir tomater av blomstene, for jeg har forstått det slik at blomstene må krysspollineres med hverandre for å utvikle frukt. Og det er dårlig med humler og bier innendørs, for å si det sånn, og jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal gjøre jobben med en q-tip...
Men: Det er faktisk kommet flere tomater på plantene allerede - bare se her:
Og alt dette av noen ganske få frø som ble skrapt ut av en tomat fra et marked i Japan! Jepp - Moder Natur er vidunderlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar