Lenge trodde jeg at jeg var nesten alene om fortsatt å drømme om et småbruk - noe á la Lillebjørn Nilsens "Katt og kaniner og et småbruk på Høland". Jeg grep meg selv i å nynne på den lenge etter at tidene hadde skiftet og det var helt andre melodier som ble spilt på radioen. Så dukket Internet opp, og sakte men sikkert gikk det opp for meg at det fantes en hel haug andre mennesker der ute som gikk rundt med en tilsvarende følelse av fremmedgjorthet overfor bytilværelsen, og en drøm om et enklere liv - helst på landet.
Så gikk årene, omtrent som John Lennon uttrykte det: "Life is what happens while you're busy making other plans." Jeg var gift med verdens snilleste mann, fikk to herlige unger som skulle følges opp, og sakte men sikkert ble jeg mer bundet til stedet vi hadde slått oss til, og hvor ungene hadde besteforeldrene i nærheten.
Så, en vakker dag for ikke så veldig mange år siden, ramlet jeg over denne youtube-videoen. Etter å ha sett den, samt den prisbelønnede kortfilmen "Homegrown revolution" om samme familie, gikk det for alvor et lys opp for meg: Hvis jeg noen gang skulle klare å virkeliggjøre drømmene mine om et enklere liv, måtte det faktisk skje akkurat her hvor jeg bor! Midt i oljehovedstaden Stavanger, hvor de fleste innbyggerne jobber i "oljå" og hvor både lønninger og huspriser er hardere enn stål. Hvis denne amerikanske familien kan klare det de har fått til på en tomt som er på 405 kvadratmeter og ligger 30 meter fra en fire felts motorvei i utkanten av millionbyen Los Angeles, ja da kan jeg faktisk ikke se en eneste grunn til at jeg ikke skulle klare å anlegge en fruktbar kjøkkenhage/minifarm på min egen tomt som faktisk er litt større.
Naturligvis vil jeg ikke kunne dyrke de samme tingene som denne familien gjør, så som bananer, guava og annen frukt som trives best i tropiske, eller subtropiske klima. Men på den annen side, trenger jeg sjelden å bekymre meg for tørke, som har vært et stort problem i California i den siste tiden.
Nå begynte for alvor min leting på nettet etter litteratur om emnet. Snart fant jeg denne lille perlen av en bok: "Little house in the suburbs" Den kan anbefales for alle som går rundt med en tilsvarende drøm, men som ikke har lyst eller anledning til å ta steget helt ut og flytte på landet. Og det har etter hvert gått opp for meg at det er flere av oss der ute! Jeg er på langt nær så spesiell og sær som jeg har gått rundt og innbilt meg i alle disse årene...
Og så satte jeg i gang for alvor, og som dette aller første kjøkkenhage-innlegget er et bevis på, så stod det ikke akkurat så veldig bra til i begynnelsen. Det jeg referer til i innlegget er mine første, spede forsøk på å plante en kjøkkenhage, og det gjorde jeg i 2012 - altså for to år siden. I år er det altså min tredje sesong med "grønne fingre", og i år kom faktisk lokalavisen vår Aftenbladet på besøk og laget denne flotte reportasjen om hagen min. Jeg tror ikke egentlig det gikk opp for meg hvor raskt utviklingen har gått, før jeg så de flotte bildene som fotograf Carina Johansen tok av hagen min!
Jeg tror jeg avslutter dette innlegget med å svare på spørsmålet jeg stilte i tittelen: Ja - det er absolutt mulig å leve et enkelt bonde-aktig-liv i det minste, selv om man bor midt i byen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar