Kjøkkenhagekurs og oppalsplanting.

Nå er hagesesongen offisielt i gang! På torsdag i denne uken var jeg på den første samlingen av kjøkkenhagekurset som arrangeres i regi av Ullandhaug økologiske gård. Det ble et hyggelig gjensyn med økobonde Bjarne Kvist (ja - han heter faktisk det!) som er kursholder. Kjempekjekt også å treffe andre øko-interesserte i området. Kanskje ikke helt uventet, men likevel litt pussig at alle kursdeltakerne var kvinner. Se her for lenke til innlegget om da Bjarne var på besøk i hagen min, sammen med NRK lokalen: ønskedrøm på lavt nivå

Jeg lærte mye interessant på kurset, blant annet at det var på høy tid å legge poteter til lysgroing - noe jeg for så vidt allerede har gjort, og de spirer så fint, atte...

Det var også på høy tid å så oppalsplanter, som var et uttrykk jeg ikke kjente til fra før. Nå fikk jeg altså vite at det er navnet på planter som såes innendørs av frø, for så å plantes ut når de har fått en viss størrelse. Altså planter som ales opp innendørs før de plantes ut. Ganske logisk når man først skjønner sammenhengen... Så nå har jeg sådd både purre og en løksort som heter Roseanna, og som jeg håper skal være den gode, milde salatløken vi pleier få hver gang vi drar til Hellas på ferie, og som jeg har store problemer med å finne i butikkene her hjemme i Norge.

I tillegg lærte vi hvordan man tar stiklinger, noe det også er på høy tid å gjøre nå, ettersom våren er kommet ganske langt allerede. Jeg har et gammelt bringebærkratt i hagen, som har vokst sammen med noen gamle stikkelsbærbusker og er ganske så ugjennomtrengelig og lite brukervennlig, for å si det sånn. Så jeg tenkte at hvis jeg tar noen stiklinger, kan jeg kanskje få etablert et litt mer ryddig bringebærkratt et annet sted i hagen. På samme måte vil jeg også svært gjerne ha en fungerende hyll i hagen - eller to eller tre. Den gamle hyllen tok kvelden her i fjor, og måtte sages ned. Men heldigvis er det jo vanskelig å ta helt knekken på den, så ut av den gamle stubben vokser det nå nok kvister til at jeg kunne ta noen fine stiklinger. Hylleblomstsaft er jo fantastisk godt, og hyllebær er jo proppfulle av vitaminer! Så nå står det en bøtte i kjelleren med følgende innhold:

Jeg begynner etter hvert å savne det mye omtalte, og fortsatt på drømme-stadiet, drivhuset mitt. Dersom jeg hadde hatt drivhus, ville nok det vært det natutlige stedet å hatt disse oppalspantene og stiklingene mine stående. Av mangel på dertil egnet sted, er nå i stedet arbeidsrommet mitt og kjelleren full av bøtter og spann med jord og frø i. Vel, vel...