Det klør i fingrene...

Vi er nettopp ferdige med den mildeste februar i manns minne. I motsetning til fjorårets vår som hadde beinhard barfrost til langt ute i mars, viser Aftenbladets værrapport for februar at det faktisk ikke var minusgrader i det hele tatt i år, og den varmeste dagen hadde vi over 11 plussgrader! Det, kombinert med at det stadig blir lysere om morgenen gjør at vår-fornemmelsene nesten ikke er til å holde ut!

For meg som har lest hageblogger og vært på permakulturtreff i vinter, klør det nå i fingrene etter å ta fatt på hagearbeidet igjen! De siste par ukene har jeg tilbrakt med flisekutteren min og haugen med treflis har nå vokst betraktelig. Jeg regner ikke med å måtte kjøpe bark til kjøkkenhagen min i år.

Årets kjøkkenhage skal utvides betraktelig i forhold til fjorårets areal, og utstrakt bruk av sammenplanting skal testes ut. Kerrs Pink poteter ligger nå til lysgroing i stuevinduet mitt (jada - jeg har en tålmodig og overbærende mann!) og frøposene er på vei til meg i posten, as we speak.

I går var jeg på postkontoret og hentet mitt siste innkjøp av inspirerende litteratur: The Small-Scale Poultry Flock. Så nå bruker jeg tiden på å lese meg opp på småskala hønsehold som kan tolereres av naboer i en forstadshage som min...

Jeg fant to bilder på nettet av hønsehus som ser ut til å være egnet til mitt bruk. Bare se så fint, da!

I dette later det riktignok ikke til at hønsene har flyttet inn ennå, men ungene ser ut til å kose seg de også...

Den oppmerksomme leser vil sikkert legge merke til at husene har hjul. Dette er fordi de skal kunne flyttes rundt i hagen etter hvert som hønene har spist opp gress og ugress og gjødslet hagen der det stod. Når jorden er godt gjennomarbeidet og gjødslet av hønene er det bare å trille hele garden videre til neste hageflekk med gress. Plenklipping blir en saga blott! Og det ferdiggjødslede stykket er klart til beplantning. What's not to like, lurer jeg på?

I tillegg påstås det at fuglene skal kunne leve på matrester fra husholdningen hvis de også får grave i jorden etter mark og insekter, slik de er ment å gjøre. På den måten vil eggene faktisk være mer enn gjennomsnittlig sunne i forhold til de fabrikkframstilte man får kjøpt i butikken. Jeg ser riktignok at de som starter med småskala hønsehold får latterlig små egg, i hvert fall til å begynne med.

Hvis noen som leser denne bloggen har tips om hønsehold å komme med, mottas de med stor takk!

Ellers har jeg brukt dagen til å sette opp de nye pallekarmene som senere i vår skal fylles med frø av alle slag. Heldigvis kom jeg over denne artige lille filmsnutten på youtube akkurat før jeg skulle rigge opp de nye bedene mine: No dig beds.

Så da ble det ny vri i år i forhold til i fjor, da jeg først dekket gresset med ugressduk, og så fyllte på med jord. Ulempen med denne metoden er naturligvis at røttene ikke kommer ned i jorden under duken. Så i år får vi se om det er forskjell på de to typene kasser. Her er et oversiktsbilde over den utvidede kjøkkenhagen:

Her viser jeg hva jeg mener med jorddekking med bark, eller i mitt tilfelle, oppkuttede greiner fra hagens trær og busker.

Nok et oversiktbilde som viser ugressduken som ligger i bunnen mellom kassene. I fjor fyllte jeg dette området med treflis og det fungerte for så vidt ganske greit, bortsett fra at vi har en del katter i nabolaget som brukte området som toalett...

Ikke så veldig lekkert, så derfor bestemte jeg meg allerede i fjor for å erstatte gangene mellom bedene med grus. Under ser man hvordan det blir seende ut. Regner ikke med at verken katter eller snegler synes grus er det beste underlaget, så da får det heller være at det ikke blir fullt så behagelig å rusle barbent i kjøkkenhagen heller...

Til slutt klarte jeg ikke dy meg for å knipse de små spirene som allerede titter opp av jorden:

Først kommer gressløken:

Dette er rabarbra: 

Her kommer faktisk mynten allerede:

Og til slutt - tro det eller ei - jordbær! 

Jeg håper virkelig ikke at det kommer mer frost i år...