Farene ved økologisk hagebruk.

Jeg vet at dette kan høres ut som en selvmotsigelse - men bare vent til jeg får forklart hvor farlig det egentlig kan være å sette i gang med økologisk hagebruk! Du vil her få tips og råd du ikke visste at du trengte før du selv detter utpå skråplanet. Jeg har rett og slett tenkt å fortelle deg om de faremomentene ingen kommer på at du bør vite, slik at du kan tenke deg godt om, før du eventuelt går i gang å omgjøre din egen prydhage til en giftfri sone med overflod av bær og grønnsaker.

Det kan virke som en uskyldig hobby til å begynne med. Hva kan være så galt med å sette opp et par pallekarmer og plante litt salat og noen reddiker, tenker du kanskje? Vel - la meg vise deg med et par bilder hvordan det kan gå: Du starter kanskje med et lite bed jordbær som dette:

 Men før du vet ordet av det, så ser kanskje hagen din slik ut:

Hvordan havner man i et slikt uføre, kan du kanskje undre deg på? Hvordan kan tilsynelatende oppegående mennesker komme så langt uten at noen stanser dem? Vel - jeg skal skissere et mulig scenario: Det begynner som regel uskyldig med en balkongkasse, eller kanskje en av de artige jordbærkrukkene som du kan ha på terrassen. Du får kanskje saftige jordbær på plantene, og legger merke til at de smaker mye bedre enn dem du kjøper i butikken. Pass på! Dette kan være det første tegnet på at noe er galt! Så går det slag i slag: Du tenker at det ikke kan skade å lage et lite bed med krydderurter - selv Hellstrøm har jo ferske krydderurter på kjøkkenet sitt. Året etterpå mottar du kanskje en liten rot av tante Turids jordbærrabarbra, og i et anfall av nostalgi setter du den i jorden. Året etterpå oppdager du kanskje at du står og blander sement for å lage noen flotte hagefliser av rabarbrabladene, som du har sett på nettet:

Et tydelig faretegn kan være den dagen det går opp for deg at du har gått glipp av yndlingsserien din på tv, fordi du har sittet fortapt i en youtube-video om permakultur. Et annet tydelig tegn på at noe er galt, kan være når reklamen du mottar fra Amazon plutselig inneholder titler som "How to make a forrest garden", "Sepp Holzer's permaculture 1", eller "Gaia's garden".

Bare for at du skal skjønne hvor ille denne lidelsen (ja - jeg nøler ikke med å kalle det en lidelse!) kan være, legger jeg ved et hårreisende youtube-klipp her. Du vil ganske raskt forstå at denne familien er det veldig mye galt med! Alene kommentaren fra faren i huset, når han 5 minutter ut i filmen sier "Hey - so, I went a little crazy!" burde få deg til å tenke deg om en gang til før du går til anskaffelse av nevnte pallekarm!

Det er mulig at du allerede har begynt reisen mot denne ødeleggende livsstilen, men ennå er det kanskje mulig for deg å snu i tide. Hvis du kjenner igjen en eller flere av følgende tegn, bør du snarest søke hjelp for å få bukt med en begynnende avhengighet:

1.) Du nekter å reise utenlands i sommerferien, fordi du må ta deg av kjøkkenhagen.
2.) Du forteller engasjert om den flotte komposten du selv har laget, og hvor godt den lukter, i lunsjpausen - uten å legge merke til at kollegene dine mister matlysten.
3.) Du har konstant tørre hender og negler, og de svarte rendene under neglene lar seg simpelthen ikke fjerne med noen midler.
4.) Du slutter å bry deg om punkt 3.
5.) Du holder lange taler om fordelene ved økologisk dyrket mat - uten å registrere i hvor stor grad du kjeder de du er på fest med.
6.) Sengelektyren har begynt å bestå av titler som "Økologisk hagebruk", eller "The Small-Scale Poultry Flock".
7.) I stedet for å dra til stranden å bade sammen med de andre, ligger du med rumpa i været og luker i grønnsak-bedene dine.
8.) Du forlater dine egne middagsgjester for å gå på sneglejakt i hagen i skumringen, kun utstyrt med en kjøkkensaks.
9.) Du blander deg bramfritt opp i naboens feilaktige beskjæring av hans egne fruktbusker som du strengt tatt ikke har noe med i det hele tatt.
10.) Du er deprimert store deler av vinteren, og det eneste som tar toppen av depresjonen er å sitte i timevis å lese andres hageblogger og se youtube-klipp om permakultur.

Dersom du har ungdommer i huset, er du kanskje redd for at også de skal havne på skråplanet.
Her er en plakat som kan hjelpe deg å se etter faresignaler:

Her er et par andre merkelige vaner du kan være oppmerksom på, og som kan være et tegn på tenåringens begynnende hagemisbruk:

1.) Går barbent i dugg-vått gress om morgenen, før andre har stått opp.
2.) Tar bilder av insekter og kryp i hagen.
3.) Er overdrevent fascinert over alt som har med naturen å gjøre.
4.) Har dorullkjerner med plantespirer i vinduskarmen på rommet sitt.
5.) Blir tatt for å lime advarselsetiketter på Round-up-flaskene på hagesenteret.
6.) Nekter plutselig å spise oppdrettslaks.
7.) Insisterer på å fylle handlekurven med grønnsaker - aller helst økologisk dyrket.
8.) Spør om det ikke er på tide at familien skaffer seg en kolonihage.
9.) Forsurer middagsfreden med å snakke glødende om biedøden.
10.) Ligger i gresset og ser på stjernehimmelen en klar natt.

Som du sikkert forstår er det mye å passe seg for. For å være på den sikre siden, er det nok best å holde seg til den slagne landevei. Plasser deg godt foran tv-en og hold deg til de kommersielle kanalene som sender hjernedøde realityprogrammer. Lytt til statens ernæringsråd og fnys høylytt av alle som stiller spørsmålstegn ved mattilsynets ufeilbarlighet. Stol på at maten som selges i norske butikker er fullstendig trygg, og slå deg til tåls med at Norge har nok penger til å importere mat, dersom verden skulle komme til å oppleve en matkrise. Le av alle som bryr seg om miljøvern og erklær høylytt at økologi bare er noe tull som folk har funnet på for å kunne ta høyere pris for dårligere varer. Det går nok bra, og etter oss kommer syndfloden!