Ny potetåker - årets eksperiment...

Jeg har kjøpt settepoteter fra Felleskjøpet i år. De kunne man enten plukke enkeltvis, eller kjøpe i esker på 5 kg. En eske på 5 kilo så ikke så veldig stor ut, så jeg tok en eske under armen og betalte med et smil. Da jeg kom hjem og satte poteter ned på det vesle stykket jeg hadde satt av til det, kunne jeg ikke en gang se at jeg hadde tatt av esken! Nå skal det sies at settepotetene av sorten "Pimpernell" var ganske små, men jeg hadde altså urimelig mye settepoteter igjen. Så da måtte jeg se meg rundt etter flere plasser å sette ned noen poteter. Noen fikk komme i en av pallekarmene mine, og noen fikk komme i jorden i bedet jeg har rett foran drivhuset mitt.

Poteter både her og der... 

Men fortsatt var det omtrent en halv eske igjen. Bare en ting å gjøre da, og det var å lage et nytt bed. Nå vil de som har lest litt i denne bloggen tidligere antakelig ha oppdaget at jeg faller inn under kategorien "lat hobby-gartner". Det vil si at jeg ikke er så veldig glad i hardt arbeid som tar mye tid. Det skal helst gå kjapt og nye prosjekter skal helst være ferdige på en dag. I så måte passer denne måten å sette poteter på veldig bra!

Jeg startet med å velge meg ut et stykke "plen" (les; mose og ugress) i bakhagen og la så aviser utover stykket. Jeg la bare ned noen få aviser om gangen, og så vannet jeg dem godt, så ikke vinden skulle ta tak i dem og blåse dem utover hele hagen. Så la jeg settepotetene oppå avisene i det jeg antok var passe avstand, og slik fortsatte jeg stykke for stykke til alle settepotetene var plassert oppå de våte avisene.

Våte aviser med poteter oppå. 

Så la jeg et lag med halm på toppen av dette. Jeg har halm som jeg vanligvis bruker i hønsegården, men nå fant jeg altså en annen bruk for den.

Aviser og poteter dekket med halm. 

Etterpå måtte jeg finne fram kompostjord til å legge på toppen av halmen. Heldigvis har jeg rikelig med kompostjord, både her og der. Jeg prøver å la hagen min være et lukket økosystem, slik at jeg ikke frakter noe ut av hagen, men lar alt hageavfall og matavfall komposteres og omdannes til næringsrik jord. På den måten slipper jeg arbeidet og kostnaden med å frakte bort hageavfall, og ikke minst kostnaden med å kjøpe inn gjødsel og jord igjen.

Komposthaug med hageavfall. 

Komposten er ganske grov. 

Som bildene viser er komposten ganske grov, men det gjør ingenting. Jeg hentet også noen trillebårlass med halvferdig varmkompost som jeg dumpet på toppen av bedet. Her skal jeg love at det yrte av liv! Mens jeg var og hentet nye trillebårlass med kompostjord, hadde småfuglene fest i bedet!

Ferdig potetåker! 

Og så var potetåkeren ferdig! Svipp - svupp! Snaut to timers arbeid var det. Passer mitt lynne perfekt! Så har du litt tid til overs (og det vet jeg det er mange som har i disse korona-tider) så sett noen poteter, da vel! Det er enkelt å starte med for dem som ikke har dyrket noe særlig på forhånd. Og gleden ved å ta opp poteter fra egen hage på sensommeren er det ikke mye som kan måle seg med.

Hvordan går det med den nye potetåkeren? Oppdatering 27. mai: 

Ukene har gått og etter hvert så dukket det opp potetspirer i alle kasser og bed - unntatt det nye "lettvint-bedet" mitt som jeg har beskrevet over. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser og håpet at jeg ikke har "lurt" noen til å sette i gang noe som viser seg ikke å virke i det hele tatt...

Men så - i dag - da jeg var ute for å se hvordan det stod til i bak-hagen, la jeg merke til noen ganske små blad som stakk opp av komposten. Jeg bøyde meg nærmere for å se at øynene mine ikke bedrog meg, men ganske riktig; der har det første potetlauvet tittet fram, gett!

Poteter satt i jord, med gressklipp som jorddekke. 

Poteter lagt på aviser, med halm og kompostjord oppå. 

Bildene over er altså tatt med 2 minutters mellomrom på samme dag, og viser en ganske kraftig forskjell i veksten. Nå skal det sies at det øverste bedet har mer sol enn "eksperiment-bedet" også, så her er det flere faktorer som kan spille inn på resultatet. Uansett - det er alltid morsomt å prøve ut nye teknikker. De som virker tar jeg med meg videre, og de som feiler, lærer jeg av.

Oppdatering 8. august: 

I dag var det på tide å ta opp potetene, da lauvet viste tydelige tegn på tørråte. Selv med sertifiserte poteter fra Felleskjøpet, fikk jeg altså denne soppsykdommen i år. Erfaringsmessig virker det som om sorten "Aksel" er mer motstandsdyktig mot tørråte, men i år valgte jeg altså Pimpernell. 

Det var tydelig forskjell på det stykket som hadde ligget med halm fra hønsegården gjennom vinteren, og dermed var godt gjødslet, og det nye stykket med latmanns-poteter i bakhagen. 

Til venstre poteter som har fått hønsegjødsel og lys.
Til høyre de som har vokst i bakhagen, uten tilsyn og med dårlige solforhold. 

Ei halv bøtte med småpoteter var resultatet da 3/4-deler av bedet var høstet. 

Det opprinnelige stykket ga en avling på 10, 4 kg fine poteter, i varierende størrelser. Det nye stykket ga totalt et utbytte på 3,5 kilo stort sett små poteter. Her har også brunsneglene fått herje nokså fritt, så noen av knollene bar faktisk preg av å ha blitt spist på av snegler! 

Tydelig at sneglene har kost seg med potetene... 

3,5 kilo er vel neppe ny rekord, tenker jeg... 

Læringsutbyttet oppsummeres slik: Hvis man har en flekk med jord som man ikke har anledning til å passe noe særlig på i sommerhalvåret kan man like gjerne sette poteter! De passer seg stort sett selv, og nå er i det minste bedet klargjort til neste sesong. Men skal jeg ha noe annet enn poteter der, børe jeg nok ta en runde i ny og ne og klippe brunsnegler i to. Poteter er ikke verdens mest næringskrevende plante, men noe gjødsel setter de tross alt pris på. Litt mer sol enn det er i bakhagen min (som ligger i skyggen av trær store deler av dagen) bør det nok også være.