Nytt bed i drivhuset

Fjorårets sesong lærte meg at det ville vært nyttig å ha et dypt bed inne i drivhuset. Mange av plantene jeg hadde stående i potter trivdes ikke så godt som jeg skulle ønske, og jeg drømmer fortsatt om å skaffe meg drueranker som kan overvintre der inne. Ergo ble min eminente snekker/murer satt i gang med å bygge et bed til meg.

Først klarte vi å få tak i gamle mursteiner som søskenbarnet mitt hadde tenkt å kaste. De ble berget fra fyllingen. Min kjære brukte noen dager på å fjerne gammel betong før de kunne brukes på nytt.

Så ble betongsteinene som dekket gulvet fjernet foran det sørvendte vinduet, og når den verste vinterkulden slapp taket, ble mursteinene satt sammen til et flott bed, kantet med tre.

Dernest begynte jeg arbeidet med å fylle bedet med det jeg håper vil bli god, næringsrik jord, full av mikroorganismer og soppsporer som kan hjelpe plantene med å hente opp næring fra jorda.

Bedet er 2,70 meter langt, 43 cm bredt og dybden er ca 30 cm. Det vil si at det går omtrent 350 liter masse i bedet. Det er jo en del, så å kjøpe sekker med jord og fylle det med, var i grunnen aldri et alternativ. Det er mange grunner til å lage egen jord. Her skal jeg liste opp noen av de viktigste:

Først har vi naturligvis det økonomiske aspektet. Med mindre man sliter med å få utgiftene til å strekke til, er det liten grunn til å kjøpe dyr jord fra hagesentrene.

Denne jorden består dessuten hovedsaklig av torv, og er det noe vi har lært de senere årene så er det at utvinning av slike torvmyrer, frigjør mye Co2 som det jo allerede er alt for mye av i atmosfæren. Denne torven har altså godt av å få lov til å bli liggende der den er.

Dessuten er slik torvjord ganske næringsfattig, selv om den ofte er tilsatt de mest basale næringsstoffene som planter trenger. Det er bare det at planter trenger mye mer enn de næringsstoffene som kunstgjødsel består av. Slike næringsstoffer frigjøres i et uendelig komplisert samspill mellom mikroorganismer i jorda og planterøttene, og jeg kjenner at dette temaet bør nok behandles i et eget blogginnlegg.

Under kommer en liten billedserie som viser hvordan jeg har fylt opp drivhusbedet mitt:

Først et lag med kvister og løv fra hagen. 

Så et lag med maisstilker fra i fjor.

Maisstilkene er grove og inneholder mye stivelse. 

Så litt tørre ringblomst-stilker. 

Så noen stilker av grønnkål.

Jeg passet på å få med jordklumpene
rundt røttene. Der er det spesielt
mange mikroorganismer. 

Bedet har foreløpig masse grovt materiale i bunnen. 

Tørre stilker av mynte og sitronmelisse

Slik ser varmkomposten fra i fjor ut.
Her er det masse gunstige bakterier.

Varmkomposten dekker det grove
materialet i bunnen av bedet. 

Så ferdig kompostert jord av plante-
rester og varmkompost fra i fjor.
Denne ble grovrenset og inneholder
en god del soppsporer som også trengs. 

Her er bedet fylt med kompostjord,
med meitemark i! 

Det går mye jord i et helt bed, noe
man kan se på størrelsen på
komposthaugen som har minket kraftig! 

Så et lag siktet næringsfattig leirjord, men som inneholder
en del mineraler som også trengs. 

Her er bedet fylt opp og klar til bruk. 

Jeg regner med at jorden i bedet vil synke sammen etter hvert som planterestene i bunnen komposteres og omdannes til jord, så dette bedet kan jeg nok fortsette å fylle på i flere år framover. Nå blir det spennende å se om jeg har klart å lage næringsrik jord som forskjellige planter kan trives i - helt uten å bruke avansert analyseverktøy, eller mikroskop. Jeg bør kanskje nevne at varmkomposten min har iblandet hønsegjødsel fra hønene mine, så den er ganske nitrogenrik.