Hestalort og mannskor - uten mannskor...

Tittelen er hentet fra en kjent og kjær Ajax-historie. De som ikke kjenner til denne lokale Stavanger-dikteren, og har lyst å lære mer, kan trykke på denne lenken.

I dag skal det altså handle om hestemøkk, eller hestalort som det heter på godt stavangersk. Jeg har i lengre tid prøvd å finne en leverandør av hestemøkk til bruk i kjøkkenhagen min. Ymse andre kjøkkenhageentusiaster har for lengst overbevist meg om at dette er tingen for oss som vil drive hagebruk uten kunstgjødsel og sprøytemidler, og samtidig få gode avlinger av det vi dyrker.

Problemet mitt er at jeg ikke kjører bil selv, og at den ene bilen husholdningen vår har til rådighet ikke en gang har tilhengerfeste. Altså er jeg avhengig av godviljen til andre mennesker i min bekjentskapskrets som har tilhenger, for å få hentet større lass, slik som hestemøkk. I dag skjøt jeg gullfuglen, føler jeg. En annen kjøkkenhageentusiast jeg kjenner kom i dag kjørende med en minihenger full av hestemøkk og leverte den i gårdsrommet mitt! For en service!

Jeg trodde først at hengeren ikke inneholdt mer enn 4 trillebårlass. Det var en grov undervurdering av størrelsen på tilhengeren. Den inneholdt 10 trillebårlass!

Etter tips fra "møkkadamen" ( jeg mener dette i ordets aller beste forstand!) fylte jeg to av pallekarmene mine opp med møkken, og la i tillegg et lag på toppen av den kassen jeg har flerårige urter i.

Kasse nr. 9 har fått to trillebårer med hestemøkk. 

Kasse nr. 6 har fått tre trillebårer med hestemøkk. 

Et tynt lag møkk på toppen av oregano- og ruccola-kassen. 

Møkken var dagsfersk, og burde nok egentlig få stå og fermentere en stund, før den plantes i. Vi får se hvordan det går med eksperimentet utover våren. Jeg tenkte opprinnelig at jeg skulle spa ut jorda av en av kassene og legge møkka under, og dekke den til med jord igjen. Men det har vært frost her noen dager, så selv om det er mildvær i dag, var jorden helt hardfrosset i kassene, og dermed umulig å flytte på.

Jeg la også en trillebår utover bedet hvor aspargesen står og dekket det med halm og tang som lå der fra før av. Jeg håper at møkka vil tilføre jorden en del mikroliv, så som bakterier og liknende som er med på å gjøre næringsstoffene i jorda tilgjengelige for plantene.

Aspargesbedet har fått hestemøkk på seg. 

Til slutt trillet jeg de resterende tre trillebårene med møkk bak hønsehuset (som for tiden står tomt) hvor den skal få ligge til sesongen tar til utpå vårparten.

Her er det plass til mye mer hestemøkk, før det renner over...

Tips til andre som vil jobbe med hestemøkk: Selv om fersk hestemøkk lukter ganske godt, egentlig - litt syrlig og ganske friskt, så kan det være en fordel å ha tjukke hansker på seg når man håndterer den. Jeg brukte sånne litt tynne hagehanske av stoff, og lukta av hestemøkk sitter i hendene fortsatt! Selv etter flere gangers håndvask! I utgangspunktet ikke så ille med lukt av fersk hestemøkk, men når man skal lage middag, passer liksom ikke den lukta helt inn...