Klargjøring til neste års sesong.

Det er nå fem år siden jeg høyt og tydelig erklærte for omverdenen at jeg var bitt av kjøkkenhagebasillen. Det har vært fem varierte og høyst lærerike år. Når jeg nå ser tilbake på de aller først blogginnleggene jeg skrev, er det nokså tydelig hvor mye jeg har lært. Hvis du leser dette blogginnlegget og føler deg litt overveldet av mangelen på grønne fingre, så anbefaler jeg å ta en titt på lenken over. Jeg hadde store drømmer og svært liten kunnskap - men etter fem år holder jeg fortsatt på, og lærer noe nytt hvert eneste år. I motsetning til mange andre hagebloggere som bare skriver om alt det flotte de får til i hagen, tar jeg sjansen på å skrive om det jeg mislykkes med også. Håper på den måten at andre kan lære av mine feil. Vi trenger jo ikke alle gjøre de samme feilene!

I år har jeg merket meg at flere av pallekarmene min ikke har hatt så god vekst som tidligere år. Selv om jeg har gjødslet en del, og været har vært usedvanlig vått og kaldt hele sommeren, ser jeg at andre i samme by har lykkes atskillig bedre med sine hager - Margunn Ueland er et eksempel til etterfølgelse i så måte! Jeg har derfor konkludert med at jorden rett og slett ikke er næringsrik nok etter flere år med vekstskifte.

Etter å ha vært på seminaret "Den nye grønne revolusjonen", hvor blant annet "Hageboka" av Dag Jørund Lønning ble lansert, ble jeg svært inspirert til å fortsette arbeidet med jorda i kjøkkenhagen min. Det har gått opp for meg at det ikke er så enkelt som å tilsette nok gjødsel for å få plantene til å trives - det er faktisk mikroorganismene i jorda som gjør næringsstoffene tilgjengelig for plantene. Altså satte jeg i gang med å forbedre kvaliteten på jorda i pallekarmene mine etter beste evne!

Jeg lot restene av tidlige kål- og salatsorter som hadde gått i blomst, stå og blomstre en stund, så humlene skulle ha noe å kose seg med. Men da de var nesten avblomstret, tok jeg opp riset og la det i komposten, sammen med annet plantemateriell. Kassene som nå stod planteløse fikk først et lag tang som jeg hentet ved fjorden nær der jeg bor. Dernest fikk de et lag grovkompost, så et lag ferdig kompost, som består av omdannet mat-kompost, blandet med talle fra hønsehuset mitt, og til slutt et tykt lag med gressklipp på toppen. Nesten som en lasagne.

Tang og hagekompost på toppen av jorda. 

Ferdig kompost står klar i trillebåren. 

Ferdig kompostert matavfall blandet med hønse-talle legges på. 

Det hele toppes med et lag gressklipp. 

Marken og mikroorganismene i denne blandingen vil forhåpentligvis forbedre jordkvaliteten, slik at det blir mer næring for plantene til neste år. Planen er å få fatt i hestemøkk og bruke det som gjødsel i kassene til våren når de nye plantene skal i jorda.

Nok en tom kasse dekkes med planteavfall. 

I denne kassen er det mest oreganostilker og gresskarblader.

Komposten venter i trillebåren bak kassen. 

Kassen dekket med kompostjord på toppen av plantemateriellet.

Komposten er rik på meitemark og annet mikroliv. 

Til slutt dekket jeg kassene med gamle ulltepper. 

Et eller annet sted leste jeg at det kunne være lurt å dekke kassene med ullpledd for vinteren, så det prøver jeg for første gang i år. Jord skal jo helst ikke ligge udekket, så for å unngå oppblomstring av ugress, har jeg nå dekket flere av pallekarmene mine med gamle, slitte ullpledd som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Nå har de altså funnet sitt bruksområde!

Til våren skal det, i teorien, bare være å fjerne ullpleddene og sette småplantene direkte ned i jorda. Jeg gleder meg allerede til neste års sesong!