"Back to Eden"-type hagebruk og gresskardyrking.

14. mai: 
Det er som kjent mye interessant å finne om hagebruk på nettet. En av de virkelig gode filmene er "Back to Eden". Det er en dokumentar som forteller om Paul Gautschi, som i årevis har dyrket alle slags typer grønnsaker uten å gjødsle eller sprøyte mot skadedyr. Han er en svært religiøs mann, og har en hang til å sitere bibelvers, men la ikke det skremme deg fra å lytte til det han sier om jorden og dens eventyrlige evne til å ta vare på innbyggerne sine, hvis vi bare følger med.Jeg har tidligere nevnt denne filmen i dette blogginnlegget.

I april  klargjorde jeg bedet i forkant av det nye drivhuset. Bedet har fått stå vinteren gjennom uten å bli rørt, og trengte litt opprydding før sesongstart. I år har jeg tenkt å plante forskjellige typer gresskar i bedet. Jeg har fått noen spennende sorter fra en bekjent i Kenya, og er spent på hvordan disse vil trives i vestlandsklimaet hos oss.

Det jeg har gjort så langt er å fjerne ugress og spa opp noen ekstra torver, slik at bedet ble enda litt større enn det var i fjor. Etter å ha fjernet de største steinene, jevnet jeg jorda med en rive og la på et lag kompost, som består av en blanding av matavfall fra egen varmkompost, hageavfall og talle fra hønsehuset.

Bedet dekket med et lag kompost.

Dernest var jeg bak i hagen og spadde opp fire trillebårlass med treflis som jeg kuttet opp tidligere i vinter mens det enda var fare for frost. Det er alltid noe å gjøre i en hage - selv på vinterstid!

4 trillebårlass med treflis er tilsatt.

Til slutt rakte jeg treflisen utover bedet og trampet den flat. Nå er det bare å håpe at nabokattene ikke bruker bedet alt for mye til toalett...

Treflisen er her raket utover bedet. 

Planen er å sette ut småplanter av gresskar når det blir litt mer stabilt varmt i været. Den trives godt sammen med bønner, så jeg vil nok sette ut noen buskbønner i samme bed. Når jeg planter ut, må jeg grave et lite hull og sette planten nedi, og så dekke over med kompost og treflis igjen. Det er viktig at treflisen ikke vendes inn i jorda, for da stjeler den mye nitrogen som trengs til omdanningen. Treflisen skal ligge oppå som et tykt lag, for å beskytte mikroorganismene i jorda, samt holde på fuktigheten.

22. mai:
I dag vurderte jeg været som stabilt varmt nok til å sette gresskarplantene ut i bedet:

Her er småplanter av afrikanske gresskar satt ned i bedet. 

Mulig dette var litt tidlig, for dessverre har dette eksperimentet så langt vært langt fra vellykket.

2. juni:
De små gresskarplantene har alle - unntatt en (så langt) blitt oppspist av snegler! De sneglene var så små at de var knapt synlige mellom grenbitene i bedet, men jammen klarte de å gjøre kål på plantene likevel! Det trengs bare en ørliten snegl som gnager på stilken, så går det galt. Jeg har forsøkt å sette en plastflaske over den siste gjenlevende planten som beskyttelse - vi får se hvordan det går...

Jeg krysser fingrene og håper på det beste for denne siste planten! 

21. juni: 
I dag plantet jeg ut flere gresskarplanter av en annen type. Disse skal bære gresskar av den store, oransje sorten som brukes mye rundt Halloween. Har satt flasker over disse småplantene også, i håp om å beskytte dem mot snegleangrep.

10. juli:
Sommeren 2017 har så langt vært den kaldeste og våteste i manns minne! Med andre ord særdeles dårlige vekstforhold for gresskar, men svært gode forhold for brunsnegler. På tross av at de fleste av de afrikanske plantene ble oppspist av snegler, ser det ut til at den siste planten klarer seg. Det samme gjør de fleste av de andre plantene, selv om jeg måtte fjerne plastflaskene etter en stund, da plantene ble for store til flaskene.

Jeg sådde gresskar direkte i komposten i fjor, og erfarte at de vokste og spredde seg noe enormt. Men foreløpig har de altså god plass i bedet:

Afrikansk gresskartype - liten, men
blomstrer likevel... 

To planter av oransje type gresskar. 

Restene av en gresskarplante som
er fortært av sneglene. 

Slik ser gresskarbedet ut foreløpig.
God plass til å vokse! 

17. juli:
Det er fortsatt vått og kaldt i Stavanger, midtveis i juli måned. Veksten kan på ingen måte måle seg med fjorårssesongen - for ikke å snakke om 2014, som var den fineste sommeren jeg kan huske! Men gresskarene ser ut til å klare seg noe bedre enn det så ut til i starten, og nå kommer de faktisk også med blomster! Fortsatt veeeeldig god plass i bedet! Håper det snart kommer litt varme...

Blomstrende gresskarplanter hutrer i kulden...

25. juli:
Det har vært noen få dager med sol den siste uken, og gradestokken har krøpet oppover og stabilisert seg et sted mellom 15 og 20 grader, selv i overskyet vær. Det ser ut til at gresskarplantene setter pris på det...

Blomstrende afrikansk
gresskarplante. 

Gresskarplantene begynner
å bre om seg så smått. 

14. august: 
Varmen uteblir fremdeles, og regnet fortsetter å øse nedover Vestlandet i rikt monn! Sommeren 2017 har for lengst gått inn i statistikken som den verste i manns minne. Ikke akkurat den beste sommeren å dyrke gresskar, med andre ord. Imidlertid ser det ut til at plantene prøver så godt de kan. De setter blomster, og noen insekter er det da som surrer rundt i hagen mellom regnbygene og gjør sitt beste for å bestøve blomstene. Det ser også ut til at det kommer små gresskar på noen av blomstene, og sesongen er jo fortsatt ikke over. Hvem vet - kanskje det blir en skikkelig "indian summer" i år...?

Gresskarplantene fyller nå
snart hele bedet...

For øvrig har jeg, i tråd med det dette innlegget handler om, kun gjødslet plantene med neslevann og "gullvann" og ellers latt mikrolivet i jorden under dekket ta seg av næringstransporten. I år er det jo ellers vanskelig å erfare hvorvidt jorddekke holder på fuktigheten i jorda (ha, ha, ha!)  Jeg er heller glad for at tomten vår ligger i en helning, slik at dreneringen er god!

7. september:
Dette innlegget later til å bli mer et "den verste sommeren i mann minne" enn det som indikeres i overskriften... Her er en lenke fra Aftenbladet som vel sier det meste om de klimatiske forholdene!

Uansett så vokser nå gresskarene, om enn ikke på langt nær så fort som jeg hadde forventet. Det har også vært svært sparsomt med insekter denne sommeren, noe jeg mistenker er grunnen til at mange av hunn-blomstene ikke ble befruktet. Gresskarblomster er for øvrig så store at man enkelt kan se forskjell på hunn- og hann-blomster.

Ubefruktet gresskarkime som gulner og faller av stilken. 

Men, som sagt så later det til at det kommer noen gresskar i det minste. Om de rekker å bli "voksne" før kulden og nattefrosten tar dem, gjenstår å se...

To gresskarbabyer småfryser, men klamrer seg fast... 

Slik ser gresskarbedet ut 7. september

10. oktober:
Om de to gresskarene som fortsatt "lever" i bedet noen gang vil rekke å bli modne, er fortsatt uvisst. Men i det minste kan jeg opplyse om at fylte, friterte gresskarblomster er snadder!

Gresskarblomster er god mat! 

Det har vært et par dager med oppholdsvær, før regnet igjen har begynt å sile ned over Vestlandet i rikt monn! Det blir mye sutring over været i denne bloggposten - men tro meg; det er det grunn til!

Gresskarbedet 10. oktober.