Jeg er ganske sikker på at 2016 kommer til å gå over i historien som året for den store kålmøllinvasjonen! Alle kjøkkenhageentusiaster og kåldyrkere har fått med seg svermene av kålmøll som inntok landet på forsommeren, da den første varmebølgen fra kontinentet kom. Sammen med de varme luftmassene kom nemlig også kålmøll-svermer av bibelske proporsjoner!
Her er en lenke fra nrk om saken.
Nyhetsoppslagene har vært mange, men har kanskje gått under radaren til de fleste - ettersom nyhetene stort sett har vært fylt av innslag om fotball-EM, terroranslag og amerikansk valgkamp-sirkus. Det er litt synd at det er sånn, for dette er jeg redd for har ganske store implikasjoner for oss alle. Det handler nemlig om matproduksjonen vi alle er helt avhengige av.
Det har kommet flere indikasjoner på at de enorme mengdene kålmøll rett og slett skyldes store monokulturer - noe som har lagt grunnlaget for en unormalt stor oppblomstring av det som i utgangspunktet er et håndterbart skadeinsekt. Nyheter om at kålmøllen også mest sannsynlig er resistent mot sprøytemidler, burde få alarmklokkene til å ringe hos flere enn meg...
Dere som har lest denne hagebloggen før, vil vite at jeg driver etter økologiske prinsipper. Etter som jeg lærer mer og stadig prøver ut nye metoder, har jeg blitt mer og mer fascinert av permakultur. For den som hører ordet for første gang, finnes det en god forklaring på begrepet her.
Hovedideen i permakultur er å lære av, og jobbe med naturen, i stedet for å jobbe mot den. Det høres ganske logisk ut, når jeg sier det, men i de siste 100 årene er det nettopp mot naturen det konvensjonelle landbruket har jobbet. Men selv om enkeltmennesker som meg prøver å rette opp "feila fra i går", så må det nok en større omlegging til for å få bukt med det industrielle landbruket som kan ende opp med å skape en økologisk katastrofe for oss mennesker.
I dag var jeg ute i hagen og tok noen bilder av skadeomfanget i min egen hage. Jeg har altså ingen monokulturer - jeg samplanter så godt det lar seg gjøre, og dette har nok lagt en liten demper på skadene, men som bildene under vil vise, er hagen min langt fra skånet for møll-angrepet!
 |
| Slik ser svartkålen min ut i år - et heller trist syn... |
 |
| Møllen er også glad i nepeblader. |
 |
| Slik ser altså larvene ut på nært hold. |
 |
| I dag ble jeg rett og slett sur, da jeg oppdaget at møllen også har inntatt drivskapet, hvor jeg har stående en afrikansk kåltype (Sukuma Wiki) til oppal for utplanting senere. |
 |
| Selv om jeg altså også har tomater stående i samme drivskap - noe som skal virke avskrekkende på kålmøllen så har det ikke vært nok hos meg. |
Jeg har skrevet det før, men jeg gjentar det gjerne; det har vært og er stadig lærerikt å drive med kjøkkenhage. Det viser oss hvor avhengige vi er av naturen og dens mange luner - og er det en ting vi kan regne med, så er det at Moder Jord gjør det hun kan for å motvirke skader som vi mennesker, med eller uten viten og vilje, har påført henne. Veldig mye av det vi mennesker opplever som plagsomt eller forstyrrende, er i virkeligheten naturens måte å rette opp i ubalanser på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar