Sommerens grøde.

Det er ikke tvil om at kjøkkenhagen fortsatt gir oss mye glede og, ikke minst, mat! Selv om deler av avlingen gikk tapt på grunn av kålmøllinvasjonen tidligere i sommer, er det fortsatt mye igjen til oss. Jeg har også lyttet til råd fra andre hageeiere og sådd ny omgang med kålplanter og ruccola nå midt på sommeren, som jeg håper skal forsyne oss med grønne godsaker til langt utpå høsten.

Tomater har jeg forsøkt meg på et par år nå, og i år ser det ut til at de faktisk blir modne utendørs - hurra!

Rødmende tomater.

I år sådde jeg to typer tomater - den ene var en busktomat og den andre var frø fra de hjertetomatene jeg tok med meg hjem fra Japan for et par år siden. Plantene har stått ved siden av hverandre i drivskapet mitt og har helt sikkert blitt bestøvet på kryss og tvers! Sånt kan det bli artige fasonger ut av. Disse tomatene mine er ganske sikkert ikke så salgbare, men jøje meg så gode de er på smaken! 

Morsomme tomater med god smak! 

Jeg har jo også to sorter mynte som brer seg slik bare mynte kan, samt en del andre urter som jeg bruker mye i matlagingen. De fem hønene mine er flinke jenter som gir oss stort sett 4 til 5 egg pr dag. Vi bruker en del egg selv, og så er det hyggelig å ha noen til overs til venner og kjente.

Dette ble til urte- og potetfritata, med jordbær til dessert. 

I år er jeg spent på om det blir poteter på oss. Jeg satte noen ganske få stykker i en av kassene hvor jeg hadde bladbeter i fjor. Lauvet er kjempehøyt, men jeg har en mistanke om at det er litt liten plass for plantene å danne knoller i den kassen. Vi får se. Plantene ser så langt frodige og friske ut.

Potetlauvet ble så høyt at det måtte støttes opp med pinner! 

I år sådde jeg også aspargesfrø som jeg fikk av en venninne, og de ser så langt veldig lovende ut. Asparges fra frø kan ikke høstes av før det tredje året, har jeg hørt. Men etter å ha fått stå lenge og vel i drivskapet mitt, har de nå fått lov til å flytte utendørs i bedet langs sydveggen av huset vårt, hvor jeg håper at de overlever vinteren. Da jeg satte dem ned, så jeg at de hadde utviklet ganske kraftige røtter allerede, så jeg krysser fingrene og håper de titter opp igjen til våren!

Asparges langs sydveggen av huset. 

Jordskokk har også vært en ubetinget suksess. Jeg har mest av sorten "Dagnøytral" som er godt egnet for våre breddegrader og den har så langt gitt enorm avkastning. Flere hageeiere burde dyrke jordskokk, etter min mening. Plantene er dekorative, spesielt når de blomstrer med sine vakre, gule blomster. De er i liten grad utsatt for sykdom, trives i nesten alle slags jordtyper og er fulle av vitaminer og gode karbohydrater. Les mer om jordskokkens fortreffelighet her.

Jordskokkbedet mitt, med gressklipp som jorddekke. 

Det er empirisk bevist at det er en fordel med mangfold i hagen - både når det gjelder plante- og dyreliv. Det å dyrke flere forskjellige vekster ved siden av hverandre (såkalt samplanting) bidrar til å holde skadegjørere på et minimum, ved å dyrke planter som frastøter skadedyrene og ved at skadedyrene tiltrekker seg arter som lever av disse. I et sunt økosystem vil man alltid finne både det vi mennesker kaller skadedyr, men også nyttige organismer i et finstemt samspill som gjør at det blir nok mat til alle.