Prosjekt drivhus av gamle vinduer...

Årets store prosjekt har vært å lage drivhus av gamle vinduer, og det har vist seg å være en mye større jobb enn jeg trodde innledningsvis! Derfor er denne posten veeeeeldig lang. Jeg poster et par bilder av det ferdige drivhuset i begynnelsen av innlegget, og så får det heller være til den som eventuelt er spesielt interessert å lese seg gjennom hele prosessen fra den startet i mars 2016, til den ble avsluttet i november 2016.

Drivhus satt sammen av gamle vinduer er et prosjekt som passer
best for den som er litt nevenyttig, og ikke minst; har tålmodighet
nok til å ferdigstille et såpass stort prosjekt. 

Men jeg synes selv at det ble veldig fint, da! 

Det føles også veldig bra å kunne gjenbruke gamle materialer
som ellers ville havnet på søppeldynga. Ingen tvil om at disse
vinduene og døren fortjente å leve noen år til! De kunne mye om
kvalitet og godt håndverk i gamle dager, før "bruk og kast" ble et
begrep som preget hele produksjonskjeden. 

24. mars 2016: Jeg har i flere år skrevet og snakket om, lengtet etter og postet bilder av drivhus bygget av gamle vinduer. Blant annet her, her og her. Min kjære, eminente snekker og systematiker har grudd seg lenge, og forsøkt etter beste evne å fatte hva det er jeg egentlig ønsker meg. Og ene og alene fordi han er verdens snilleste og mest tålmodige ektemann, så har han nå gått i gang med prosjektet!

Som jeg skrev i blogginnlegget om hønsehuset han bygget til meg i fjor (lenke her) så er han satt sammen på en sånn måte, at når han først setter i gang med noe, så gir han seg ikke før han er ferdig!

Så derfor tenkte jeg å markere at startskuddet for det etterlengtede drivhuset mitt gikk i påsken 2016! Hurra!!! Foreløpig foregår arbeidet innendørs på verkstedet, da vinduene jeg har samlet er av varierende kvalitet - de er tross alt gamle...

Her står et utvalg gamle vinduer
ferdig skrapte og preparerte for maling. 

Min kjære snekker skraper vinduer til krampa tar ham! 

Ved påskens slutt var så å si alle vinduene
skrapt og fylt i med silikon, der hvor det
gamle vinduskittet hadde forsvunnet. 

12. april 2016: Etter påske kom det nok en merkedag - nemlig 12. april! Den dagen vil for min del gå inn i historien som julaften, bursdag og 17. mai på en gang! Det var dagen da våre gode venner Gunnhild og Johan bestemte seg for å donere de fantastiske gamle vinduene de hadde hatt stående på lager en stund til mitt drivhusprosjekt! Jippi!!!

Praktfullt 100 år gammelt vindu i originalramme - som må
repareres en smule for å gjenoppstå i sin fordums glans... 

Enda flere vinduer som er tatt ut av originalrammene,
men har samme bredde. 

De siste dagene har min kjære snekker og jeg lagt hodene våre i bløt, for å komme fram til den beste løsningen på byggverket. Vi har nå løst vindusmangelen med god margin, og befinner oss plutselig i den luksus-situasjonen at vi har flere vinduer enn vi trenger! (Jippi, igjen!) Min kjære - systematiker som han er - har nå målt alle vinduene og katalogisert dem, så vi vet nøyaktig hvor mange som finnes av hver type. Selv har jeg tegnet litt forskjellige utkast til sørveggen, for å se hva som ser mest harmonisk ut. Dette er den veggen som vil vende ut mot resten av kjøkkenhagen min, og ses best fra huset.

Dette er første utkast, med praktvinduet som "center piece".
Jeg synes ikke selv at det fungerte så godt med å sette de
små vinduene annen hver rad øverst og nederst... 

Andre utkast - som forutsetter at de gjenmalte vinduene i rammen
lar seg åpne, og at man fester de løse vinduene i et rammeverk
som tilsvarer vindusrammen på centerpiecen. 

23. mai 2016: Det skrapes, pusses og skrapes igjen. Dette har nå pågått i ukevis, og det begynner så smått å gå opp for meg hvilken herkulisk oppgave min kjære har gitt seg i kast med! Dette er ingen jobb for folk med liten tålmodighet (sånne som meg, for eksempel...) Hundre år gamle vinduer er, av naturlige årsaker, av varierende kvalitet - noe som først oppdages når man skraper bort all den gamle malingen. Mens min kjære står i garasjen, som for tiden er omgjort til verksted, gjør jeg mitt beste for å holde resten av bruket i orden. Høner skal mates, kjøkkenhagen skal sås, vannes og lukes, huset skal holdes så noenlunde rent, mat skal lages og klær skal vaskes. Jeg lurer av og til på hvordan folk fikk dagene til å strekke til før tiden, uten alle hjelpemidlene vi har til rådighet i våre dager. Ok - de hadde ikke blogginnlegg som skulle skrives, men allikevel!

5. juni 2016: Framdriften på bruket er upåklagelig. Snekkeren har så definitivt ingen fritidsproblemer! Nå er alle vinduene skrapt helt ned, kantene har fått et strøk benarolje (fra min hånd, faktisk - jeg fikk endelig lov til å bidra litt...) og de har fått et strøk oljegrunning.

Den ene siden av vindusrammen som skal brukes var råtten nederst i den ene hjørnet, så der måtte vi skjære ut og sette inn et nytt stykke tre. Legg for øvrig merke til hvordan jeg nå skriver "vi måtte". Det kommer av det før nevnte strøket med benarolje jeg påførte vinduene (he, he, he...) Denne lenken er for øvrig en liten gullgruve når det gjelder tips om istandsetting av gamle vinduer.

Nytt stykke som er laget av en annen gammel vindusramme.
Det er hogd ut et stykke som hengselen skal felles inn i. 

Her måtte en av hengslene flyttes en cm, fordi vinduet som
stod i denne rammen var så dårlig at det måtte erstattes av
et annet. Alt er håndlaget, så ingen av hengslene sitter
på samme sted. 

Her fester min kjære hengslene med helt "nye" gamle skruer -
arvet av en bestefar. Skruene er sannsynligvis like gamle som vinduet.

Dette drivhusprosjektet gleder mitt "gjenbrukshjerte" av mange grunner. Det er fascinerende å se hvor god kvalitet det er i de nesten 100 år gamle vinduene. I denne artikkelen fra Aftenposten heter det:
"Har du et hus hvor vinduene har stått i hundre år, tyder mye på at de vil tåle å stå der i hundre år til."
 Etter å ha sett hvor bra vinduene ser ut etter å ha blitt skrapet og istandsatt, er jeg tilbøyelig til å være enig! Det gleder meg også at vi får bruk for mye av de gamle materialene som vi har tatt vare på i årevis, og ikke minst at både verktøy og skruer, hengsler, beslag, med mer, som tidligere generasjoner har tatt vare på, nå kommer til nytte. Dette er virkelig ressurssparende på så mange plan! I tillegg får vi gleden av å skape noe selv som ingen andre har helt maken til - det ligger en verdi i det også, synes jeg.

Fortsettelse følger...

14. juni 2016: Arbeidet fortsetter, men jeg gjentar - dette er ikke et prosjekt for utålmodige sjeler. Det tar laaaaang tid å restaurere gamle vinduer på en slik måte at drivhuset kan være til nytte og glede i mange år framover. Hvis jeg hadde hatt ansvaret for dette alene, hadde jeg nok ikke gått så grundig til verks som min kjære. Det vil si; hvis jeg hadde hatt ansvaret alene, hadde det neppe blitt noe drivhus i det hele tatt. Det hadde sannsynligvis blitt nok et av de prosjektene jeg satte i gang, møtte på en hindring og ga opp på halvveien. Jeg har lagt noen slike bak meg i min tid, for å si det sånn...

Nå for tiden males det til krampa tar min kjære. Etter  å ha blitt beæret med et lag oljegrunning, har nå alle vindusrammene fått nytt vinduskitt, eller den moderne varianten av det som kalles "Tec 7", og som er et miljøvennlig silikonprodukt.

Effektiv, moderne  erstatning for vinduskitt. 

Så maler han. Med en engels tålmodighet og nøyaktig håndlag, og akkurat passe mengde maling på penselen, står han i timevis og maler vindusrammene til det som skal bli verdens fineste drivhus.

Vinduer som har fått to strøk maling på ene siden. 

Flere malte vinduer til tørk. 

Og enda flere nymalte vinduer til tørk. 

Snart er det på tide å grave der huset skal stå. Drivhuset skal fundamenteres, så det ikke blåser i stykker i den første stormen som kommer vår vei. Og her på vestlandet hender det jo faktisk at det blåser litt...

24. juni 2016: I går var det bursdagen min, og i år har jeg fått den aller beste bursdagsgaven jeg kunne ha ønsket meg; enda mer framgang med drivhuset. Jeg innser at jeg i grunnen får bursdagsgave for minst ti år framover - og ikke bare fra min kjære, men også fra våre venner Johan og Gunnhild som øser både av sin tid, godvilje, tilhenger, ekspertise og ikke minst at de faktisk har bidratt med mesteparten av vinduene til drivhuset! Jeg tror neppe jeg vil klare å betale dem tilbake noen gang - men jeg lover å prøve! :)

Jeg fikk lov å bidra litt med å grave løs gresstorvene fra det som
skal bli "drivhustomten" i hagen. 

Akkurat nok graving til at korsryggen slo seg skikkelig vrang...

Det blir ganske mye jord, når man graver det ut av et lite hull! 

Etter å ha fått et lag med pukk i bunnen og et lag steinstøv på
toppen, ser nå byggegruben slik ut. Klart for grunnmur! 

25. juni 2016: Nå går det framover for hver dag. I går fikk vi hjelp til å hente sementblokkene som drivhuset skal stå på. Fordi vi altså har en god venn med tilhenger, trengte vi bare en tur til byggvarehuset. Sementblokker er tunge!

Det måles etter alle kunstens regler! 

Nøyaktighet er min kjæres mellomnavn! :) 

Her er arbeidet med grunnmuren offisielt i gang! 

Dette er den delen av jobben min kjære liker aller minst. Snekring er han veldig god på, og trives ganske godt med det også har jeg inntrykk av. Men muring og steinarbeid synes han er noe skikkelig herk! Jeg må innrømme at jeg føler med ham...

7. juli 2016: Etter en uke med influensa og skikkelig drittvær, fortsatte min kjære med grunnmuren til drivhuset i går, og fikk lagt på plass alle steinene og bøyd til armeringsjern til å ha inni dem.

Snart ferdig med ringmuren. 

Armeringsjern må til! 

I morges brettet han opp ermene og satte i gang med å blande mørtel til å fylle de hule steinblokkene med. Etter å ha jobbet non stop i fem timer, var han ferdig med hele jobben. Sliten, men fornøyd med å ha lagt det verste bak seg!

Ferdig stablet ringmur, med 2 rader stein mot sør. 

Det fylles mørtel i de hule steinene. Heldigvis hadde han fått
låne godt verktøy av Johan! 

18. juli 2016: Framgangen fortsetter, men det går ikke i supersonisk fart, akkurat. Som tidligere skrevet; dette er ikke et prosjekt for utålmodige sjeler! Planleggingen av drivhuset er nå temmelig detaljert. Vi tenkte først å sette døren på østveggen, men det ville medføre at mønehøyden ble vel høy. I stedet har vi kommet fram til at det er bedre om døren settes på nordveggen som likevel ikke skal ha vinduer. Dette forenkler konstruksjonen, og vi satser nå på et flatt, lett skrånende tak på drivhuset. Det ble et skikkelig puslespill å sette sammen en vegg av vinduer i forskjellig størrelse, slik at de passer på en lett skrånende vegg. Her er en skisse over østveggen:

Litt dårlig bilde, men tallene indikerer de forskjellige
størrelsene på vinduer vi har tilgjengelig. 

Nordveggen og vestveggen blir kledd med kledning, da det ikke kommer sol til disse veggene uansett. Under er et par bilder av det uferdige reisverket:

Rammeverket rundt sørveggen er på plass. 

Her er vindusrammen rundt seksfagsvinduet satt inn for å få
et inntrykk av det visuelle uttrykket. 

20. juli 2016: Nå begynner endelig selve reisverket å ta form! Selv om min kjære har nedlagt ørten timer allerede, er det liksom først når selve drivhuset tar form at man kan se framgangen.

Reisverket nærmer seg klart. 

21. juli 2016: Nå går det ganske fort i svingene her! Nå er hele reisverket på plass allerede! Hurra! 

Iherdig snekker gir seg ikke før langt på kveld! 

26.juli 2016: Veggene mot nord og vest er ferdig kledd. Nordveggen skal ha dør og et vindu som kan åpnes. Det er fortsatt litt arbeid igjen med å kitte og male de resterende seks vinduene, før monteringen av vinduene i reisverket kan begynne.

Drivhuset sett fra nord-øst. 

Drivhuset sett fra sør. 

30. juli 2016: Framgangen fortsetter, til tross for dårlig vær. I dag ble taket montert, og det tok (også) lenger tid enn forventet. Flere timers arbeid med å feste alle takplatene på en slik måte at de skal tåle en vinterstorm og to uten å gi tapt for naturkreftene.

To mann i arbeid for å feste takplatene skikkelig. 

Deretter ble den såkalte "centerpiec'en" satt på plass. Nå er det mulig å få et inntrykk av hvordan sørveggen kommer til å ta seg ut.

Sørveggen med det gamle seksfags-vinduet i midten. 

Det har vært skiftende vær med regnbyger av bibelske proporsjoner de siste ukene, så byggingen kunne nok ha gått raskere, hvis været hadde tillatt maling, for eksempel. Nå når taket er kommet på, er det i det minste mulig å male kledningen på innsiden, som nå er under tak, og dermed tørt. Det er på sett og vis koselig å stå i det uferdige drivhuset og lytte til trommingen av regn på taket, mens jeg kikker ut på det som blir utsikten fra innsiden av drivhuset:

Utsikt over kjøkkenhagen fra inne i drivhuset. 

7. august 2016: Denne helgen har det virkelig vært framgang som viste! Som det framgår av tidligere notater, har veldig mye av arbeidet vært av den sorten som ikke viser så godt igjen. det har dreid seg om skraping og klargjøring av vinduer og maling av vinduer, stendere og listverk. Men endelig kom tiden for å sette sammen alle de nøye klargjorte delene, og drivhuset har endelig tatt form!

De fastskrudde vinduene i sørveggen er montert, og to av radene
på østveggen har kommet på plass. 

Fem av vindusrekkene på plass - en igjen! Det begynner å mørkne.

Alle vinduene på østveggen er montert, og de trekantede
åpningene over vinduene er tettet igjen med treplanker. 

Dette er utsikten mot øst, fra innsiden av drivhuset. 

Min ivrige snekker holdt på til klokken var elleve på lørdagskvelden. Heldigvis foregår mesteparten av byggingen ved hjelp av skrujern, så jeg tror neppe naboene kan klage på byggestøy...

Jeg synes nå at resultatet ser veldig bra ut - nesten enda bedre enn jeg turte å håpe på da vi startet planleggingen av dette prosjektet. Jeg klør i fingrene etter å innrede huset og fylle det med planter, men innser at det fortsatt er ganske mye snekkerarbeid igjen før vi kommer dit. Vel verdt å vente på, da!

9. august 2016: Drivhuset har bestått sin første storm-test - før det en gang er helt ferdig! Hele vestlandet har vært rammet av nok et ekstremvær (noe det later til at vi får stadig mer av, dessverre) og bestod testen. Selv om taket mangler vannbord, sitter det tilsynelatende helt fast.

Nærbilde av takplater med tetningslister under, for å motvirke trekk. 

Tenkte for øvrig å skrive litt om hvordan min kjære har konstruert huset. Han satte først opp stendere med avstand som var 0,5 cm større enn bredden på vinduene som skulle festes i dem. (Se bilder av byggeprosessen lenger opp i innlegget) Så festet han smale lister til stenderne, på innsiden av der hvor vinduene skulle settes inn. Dermed var det enkelt å skru fast vinduene fra innsiden, gjennom listen og inn i vinduet. På den måten ble det minst mulig hull i de gamle vinduene og ingen skader i treverket på utsiden, som jo er mest utsatt for vær og vind. Det gjør også at det blir litt luft mellom stenderne og vindusrammene, noe som forhåpentligvis vil bidra til mindre råteskader over tid. I vårt fuktige klima, er det nok en veldig lur tanke. Det er ikke sikkert at dette vil være like viktig for folk som bor i tørrere klima.

Vinduene er skrudd fast i lister som
er festet i stenderene. Sett fra innsiden.

20. august: Selv om alle vinduene nå er satt inn - bortsett fra "centerpiecen" som fortsatt mangler glass - er det fortsatt mye arbeid igjen. Mye av det er sånn som ikke syns så godt, men som er desto viktigere for det ferdige resultatet. Blant annet har min kjære felt inn trestykker i under- og overkant av vinduene, i stedet for å legge på kledning som var den opprinnelige planen. Mer arbeid, men penere resultat, ble vi enige om.

I dag har det endelig vært tørt så pass mange dager at byggmesteren bestemte seg for å begynne å male. Han rakk å male hele veggen ut mot veien, før himmelens sluser åpnet seg på nytt (sukk!) og dermed ble det maling innendørs i stedet.

Innfelte stykker i overkant av vinduene, samt flittig maler. 

Innfelte stykker i underkant av vinduene. 

Jeg fikk forresten dette fine skiltet av min kjære søster, og har tenkt at det skal få en sentral plass i drivhuset, når det en gang blir ferdig!

WORD! 

6. september 2016: Det går stadig framover med drivhuset, selv om det ikke syns så godt. Det er utrolig mange detaljer som skal på plass før min kjære snekker kan si seg fornøyd med arbeidet. Den 28. august fikk vi endelig tak i en gammel dør som passer til drivhuset. Den ble gitt bort på Finn.no og er en gammel speildør som til alt overmål har blitt snudd og hengslet andre veien. Jeg er jo så skrullete at jeg faktisk synes det er sjarmerende at det viser at døren har vært brukt andre veien, og har derfor nedlagt forbud mot å sparkle igjen hullene etter den gamle låsekassen (som nå er på samme siden som hengslene)! Døren skal etter planen skrapes og pusses ned, før den males i den blåfargen som listverket på huset vårt har. Det er den samme fargen som pallekarmene mine fikk i vår. Er jeg heldig, så finner min kjære et gammelt dørhåndtak som står bedre i stil med den ærverdige gamle døren enn det som åpenbart er satt på ganske nylig.

Døren sett fra innsiden. 

Etter litt googling har jeg kommet fram til at døren er anslagsvis like gammel som vinduene. Døren er typisk for sveitserstilen som var fremherskende i perioden fra 1840 til 1920, og jeg vil gjette på at den kanskje er fra like etter forrige århundreskifte, med tanke på alderen til huset den stammer fra. Det at den har vært malt med ådring (en tre-imitasjon som synes på bildet ovenfor) forsterker dette inntrykket.

Døren sett fra utsiden. 

Som bildene viser gjenstår det en del arbeid før denne gamle døren er istandsatt og klar til å settes inn i drivhuset. Men når det først skjer, vil drivhuset være helt tett! I forrige uke ble de siste vinduene montert, og det ble slått på dryppkant under vinduene, vannbord på kanten av taket, samt hjørnebord. Alt bidrar til at drivhuset framstår som mer ferdig:

Jeg synes selv at bygget fremstår som sjarmerende og pent.
- Dersom vi ser bort fra alt byggerotet inni huset! 

I tillegg til døren mangler vi fortsatt takrenne, og forbausende nok har det vist seg litt vanskelig å få tak i hvite plastrenner. I våre dager kommer pussig nok takrenner bare i sort! Det skal også monteres automatiske åpnere på to av vinduene, slik at de kan åpnes og lukkes uten at jeg behøver å være til stede selv. Med det skiftende været og temperatursvingningene vi har her i Stavanger, tror jeg dette kan være lurt å få på plass med det samme. Felleskjøpet har en som virker bra.

9. september 2016: Hvite takrenner innkjøpt! Hurra! Montér var altså stedet for hvite plastrenner.

Arbeidet med å skrape den gamle døren går framover. Min kjære tilbringer mye tid i garasjen med "NRK alltid jazz" som selskap. Jeg lar meg stadig imponere over håndverket og kvaliteten i de gamle byggematerialene.

29. oktober 2016: I løpet av den drøye måneden som har gått siden forrige oppdatering har det skjedd en god del på drivhusfronten. Takrennen har kommet på plass, gulvet er steinsatt og den gamle døren ble satt på plass etter å ha blitt skrapt og malt etter alle kunstens regler.

Her er drivhuset endelig ferdig! Det tok sin tid, men var vel
verdt å vente på! 

Det ferdige drivhuset sett fra sørsiden. 

Nordveggen har et vindu som kan åpnes for gjennomluftning,
samt en blåmalt 100 år gammel sveitser-dør som fortsatt
mangler dørhåndtak og derfor har fått en taustump i mellomtiden. 

Drivhuset på innsiden, med nylagt steingulv og hylle under
vinduet til å sette planter på. 

Nordveggen med åpnevindu og dør. 

Nordveggen, sett fra innsiden. 

Det eneste som gjenstår nå er å male noe hyller til å oppbevare hageutstyr på. De skal skrues fast på nordveggen og vestveggen som begge er helt kledd med panel. Til slutt skal det festen gitter i taket, som jeg kan strekke tau fra, så klatreplanter og andre som trenger støtte (tomater, for eksempel) har noe å vokse langs.