Mer om hønsehold...

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om hønsehold i hagen: Et om slakting her, og et om enkelt hønsehold her. Ettersom tiden går, øker naturligvis også erfaringsgrunnlaget, og la meg med en gang si; det er fortsatt veldig kjekt med høns i hagen! Imidlertid måtte jeg for et par måneder siden ta en av hønene som hadde hanglet et par dager. Da hun begynte å halte på den ene foten, innså jeg at det var på tide å ta affære. Høns tåler ikke mye, og er flinke til å skjule at de ikke har det bra, så når man kan se det på dem, da er det på tide å være ansvarlig dyrepasser, og da snakker jeg ikke om å ta med høna til veterinæren, men å finne fram øksa.

Det er fortsatt ikke hyggelig å ta livet av et levende vesen, men det gledelige er at jeg nå vet at jeg mestrer human avlivningsteknikk også på mine egne høner. Ok - jeg felte et par tårer i etterkant, men det gikk fort over...

Imidlertid tenkte jeg at det ville være fornuftig å supplere flokken på tre med noen nye høns relativt raskt, og i dag gikk turen til Skjerabakken gård, hvor jeg hadde fått tilbud om å overta noen "pent brukte" høner. De er en blandning av ISA brun, Delkab white og jærhøns:

Tre nye, hvite høns i bakgrunnen, og ei forskrekka brun i forgrunnen.

Det som også har skjedd de siste tre-fire dagene, er at en av ISA brun-hønene mine har lagt seg klukk. Det vil si at hun insisterer på å ligge og ruge på eggene, og er så sint som fy når jeg forsøker å flytte henne bort fra dem. Skikkelig morsinstinkt på gang, der altså! Jeg syntes litt synd på henne, for uten hane i flokken ville det jo blitt dårlig med kyllinger på henne. Så da jeg hentet høns i dag, fikk jeg samtidig med meg fire befrukta egg fra Mailinn som eier gården. Høna aksepterte de nye eggene, og ligger så langt og ruger på disse i stedet. Vi får se om naturens gang resulterer i kyllinger, eller ei. Har (foreløpig i hvert fall) ikke tenkt å gå til innkjøp av rugemaskin selv, så hvis ikke høna klarer å få fram kyllinger, blir det nok fortsatt bare voksne verpehøns på meg.

Klukk ISA brun som godtok å ruge på andres befrukta egg! 

Jeg fikk for øvrig også vite at denne verpehybriden svært sjelden legger seg klukk, fordi de egentlig er avlet fram til å være eggleggere - ikke rugere. Men, som karakteren til Jeff Goldblum sa i "Jurassic Park"; "Nature will find a way..." Personlig liker jeg tanken på at naturen ordner opp, selv om vi mennesker ofte gjør det vi kan for å rote til i de geniale, naturlige systemene...

Fortsettelse følger...

Fire dager senere har det vært mye fram og tilbake i hønsegården. Klukkhøna later til å la seg stresse ikke bare av meg som løfter på henne for å hente egg, men også av de andre hønene som insisterer på å legge egg i samme kassen som hun ligger og ruger i. Det resulterte i at hun la seg ned i en annen, tom verpekasse og "ruget på luft" i stedet, eller at hun gikk fra de befruktede eggene og ruget på et av de ubefruktede brune i stedet. Jeg skjønner etter hvert hvorfor mer erfarne høneholdere tipser om at det er lurt å la klukke høner få et sted for seg selv mens de ligger klukk.

Etter en del vurdering kom vi til at det kanskje kunne svare seg å lage et slags ad hoc skjulested for henne og eggene, så nå er min kjære i gang igjen (stakkars mann!) og gjør om et gammelt kattehus til midlertidig oppholdssted for klukkhøna og eggene hennes, og har satt opp hønsenetting i et lite område inne i hønsegården, så nå håper vi at hun kan få fred nok til å ruge fram kyllingene selv.

Døren er på plass og det måles... 

Gammelt kattehus ominnredes til skjermet rugekasse. 

Plenty plass for ei klukkhøne å strekke på bena og ta til seg litt
mat og drikke mellom rugeøktene! 

Det er jo selvfølgelig mulig at eggene allerede har ligget så lenge uten varme at de ikke vil utvikle seg videre, men det vil tiden vise... Jeg lar naturen gå sin gang - med litt hjelp fra oss, og så ser jeg hva som skjer.

Etter å ha plassert klukkhøna på eggene i det avskjermede området, skjedde det to ting: Først så det ut til at hun skjønte poenget med eggene i rugekassen (det ombygde kattehuset) og la seg på dem. men en time senere stod hun utenfor kassen og virret rundt og ville ut til de andre. Hun så helt forvirret ut, stakkars. Jeg tenkte imidlertid at jeg måtte gi henne litt tid, og ga henne hele dagen. Jeg så til henne jevnlig, men hun stod hele tiden på utsiden av rugekassen og klaget og lot ikke til å skjønne hvorfor jeg hadde skilt henne fra flokken. Da kvelden kom, og alle de andre hønene hadde gått inn i hønsehuset og klukkhøna fremdeles stod på utsiden av huset, ga jeg opp og slapp henne ut. Hun løp sporenstreks inn i hønsehuset og la seg i den gamle verpekassen. Der ligger hun fortsatt, to dager senere og ruger enten på luft, eller på ubefruktede egg, som jeg hver morgen fjerner fra under henne - med lange ermer og hansker!

Jeg tror rett og slett at jeg må kalle eksperimentet med å la en klukk ISA brun ruge fram kyllinger, for mislykket. Nå skal det sies at det aldri var min intensjon å ha kyllinger i det hele tatt, men når moder Natur bestemte seg for å spille både meg og høna et lite puss, så måtte jeg nesten se hvordan det gikk. Vel - denne gangen gikk det altså ikke, men skulle jeg få en klukk høne en gang til, kan det jo hende det går bedre hvis jeg får skjermet henne med en gang hun legger seg til.

Det var altså siste nytt fra hønsegården på Madlaflaten bybruk i denne omgang!