Nå er det en stund siden jeg har lagt ut noe nytt innlegg her på hagebloggen min. Det har den enkle forklaring at jeg tilbringer mer tid i den fysiske kjøkkenhagen min enn i den virtuelle her på nettet. Vi er nå inne i den tiden av året som jeg elsker; salat-tiden! Som i fjor bugner salatbedet som jeg sådde 2, mai av både plukksalat, ruccola og spinat, og klok av skade fra i fjor, sådde jeg bed nummer to den 7. juni. Også her spirer det så fint, atte:
Jeg ville trodd at jeg skulle bli litt blasert av å plukke frisk salat fra egne bed etter en stund, men jeg kan opplyse om at fryden over den kortreiste maten faktisk er like stor hver eneste dag! Som det kanskje framgår av bildet under, er salathøstingen allerede godt i gang:
Ellers kan jeg meddele at den samme spinaten som ikke trivdes i det hele tatt i fjor, i år ser ut til å ha det mye bedre sammen med jordbærplantene mine - se her:
Samplanting har jeg altså tatt i bruk i mye større skala i år enn i fjor, og dette later til å ha en gunstig effekt så langt, i det minste. her er bedet hvor jeg har sådd havrerot (til høyre), vårløk (i midten) og en asiatisk rot jeg ikke aner navnet på, fordi jeg kjøpte posen med frø i Japan i vår...
Kanskje jeg burde si noe om det jeg ikke har fått til også? Her er et bilde av bedet hvor jeg sådde (fra venstre mot høyre) rosenkål, rødbeter og knutekål, med litt oregano innimellom. Hele bedet ble sådd 2. mai, og den 22. juni ser det altså slik ut:
Stusselig er vel nesten ikke fornavnet en gang? Det mørke feltet langs kantene er kaffegrut, i et fortvilet forsøk på å skremme bort sneglene som jeg har en berettiget mistanke om at klyver over kanten fra baksiden mot gjerdet og gnafser i seg de ørsmå spirene så snart de titter opp over jorden. Grrrr...
Imidlertid ser det endelig ut til at kassen med grønnkål begynner å ta seg opp. Jeg sådde to sorter grønnkål den 1. mai - både den jeg hadde i fjor, samt en annen sort som heter "Nero di Toscana":
Ny kasse med bok choy til venstre (kraftig, god smak - ypperlig til wok!). I midten står det noen tynne stratter som er løk sådd fra frø, som etter det jeg forstår antakelig blir ferdige til neste år en gang! Løk er visstnok en toårig plante som må tas opp på høsten, tørkes og legges på lager, før man så stapper samme løken i jorden igjen neste vår, og til slutt kan man høste ferdig løk neste høst...
Helt til høyre har jeg sådd gulbeter som et eksperiment. Alt sammen ble sådd 2. mai:
Her under er bilde av den nye potetåkeren som ble satt 30. mars. Den 2. mai sådde jeg bønner mellom plantene. I følge tankegangen i økologisk hagebruk, skal det være gunstig å plante bønner i samkultur med både grønnsaker og ikke minst poteter. Bønner har et spesielt kraftig rotsystem som gir en løs og fin jord, noe poteten setter pris på - i følge boka "Økologisk hagebruk" utgitt på Tun forlag.
Som nevnt regner jeg med at det blir avsindig mye jordbær i år:
Under er bedet med (fra venstre) reddiker, knutekål og lave bønner som også er noe angrepet av snegler, men likevel ikke fullt så ille som kassen ved siden av som jeg viste bilde av litt lenger oppe.
Det koselige (og nyttige - håper jeg?) insekthotellet jeg fikk i bursdagsgave av gode venner henger allerede på veggen!
Bedet med jordskokk i bakgrunnen til venstre, occa oxalis bak til høyre, og red giant asiastisk salat og gulrøtter sådd 13. mai. Jeg sådde også samme dag vårløk, uten at jeg har så mye som sett en antydning til den... Til venstre langs kanten spirer ringblomstene, mens den røde solhatten og timian som jeg sådde langs kanten av resten av bedet antakelig blir spist opp av snegler før de rekker å komme til sjels år og alder! I dag har jeg ellers fått et tips om at solhatt svarer det seg å så i potter til de er store nok til å overleve snegleangrep. De er for øvrig flerårige, så da prøver jeg på nytt til neste år, tenker jeg! Red giant egner seg for øvrig også veldig godt til wok-retter:
Her under er et oversiktsbilde over kjøkkenhagen min slik den tar seg ut 22. juni 2014. Som man kan se har endelig rabarbraflisene jeg laget i fjor sommer kommet på plass!
Så over til søndagens utflukt: Nei - det er ikke mitt hønsehus! Fikk lov til å komme på besøk til Monica på Li for å se på det flotte hønsehuset hennes! Hun har litt mer plass enn jeg har i byen, men jeg kunne lett se for meg en litt mindre utgave av anlegget hennes i hagen min, ja!
Vaglepinner må man ha i hønsehuset!
Boksene hvor hønene legger eggene sine:
Se så fine egg, da!
Hønsegården med hønenes inngang til hønsehuset nede på veggen til høyre:
Jeg kunne til min store glede konstatere at det ikke fulgte noen som helst lukt med hønene i det hele tatt! Jo - det blir definitivt frittgående høner i min egen hage i nær framtid - kanskje ikke så mange som 30, men en 3-6 stykker? Absolutt!
Har i grunnen lyst til å avslutte med å sitere fra "Nordmannen" av Ivar Åsen (kanskje bedre kjent som "Mellom bakkar og berg") akkurat nå, jeg:
Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
Og når liane grønkar som hagar,
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.
God sommer, folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar