Frøsanking

På denne tiden av året er det tid for å sanke frø til neste års kjøkkenhage. Ikke alle gidder det, ettersom det naturligvis er mulig å kjøpe frø i butikken til våren. Men jeg har glede av å se i hvor stor grad jeg kan klare å være selvforsynt, og da er det å samle frø til neste år en viktig del av det å dyrke egne grønnsaker. I tidligere tider var det naturligvis en livsnødvendighet, og noen ganger kan det være fint å minne seg selv på at det ikke nødvendigvis alltid vil være slik at det bare er å gå i butikken og kjøpe det man trenger.

Enkle brettede frøposer til oppbevaring. 

Det er enklere enn det høres ut å sanke frø. De fleste vekster vil før eller senere gå i blomst og danne frø, så da handler det mer om å passe på å ta inn frøkapslene før vinteren setter inn og snøen kommer. Jeg sanker frø av en rekke planter i hagen min, og det blir flere for hvert år.

For flere år siden fikk jeg frø av opiumsvalmue av Stephen Barstow som driver foreningen "Kvann" som spesialiserer seg på å ta vare på gamle kulturplanter. Disse bærer rikelig med blomster i flere farger og sår seg gjerne selv, så de trives åpenbart godt i vårt fuktige vestlandsklima. Hver frøkapsel inneholder enorme mengder med frø, så jeg har alltid mye frø til neste vår. Jeg har også pleid å bytte bort disse frøene med andre som har noe annet jeg trenger.

I år tar jeg for første gang frø av Tagetes, eller fløyelsblomst som den også kalles. Disse planter jeg rundt kanten av flere bed og de har blomstret villig hele sommeren her hos meg, og står faktisk fortsatt i full flor i hagen! De er nyttige både som lokkemat for pollinerende insekter, men også fordi de har egenskaper som motvirker forskjellige typer skadedyr.

Tagetes blomstrer til langt utpå høsten. 

Slik ser frø av Tagetes ut. 

Ringblomst og blomkarse er to andre sorter jeg gjerne sprer rundt i hele hagen - mellom grønnsaker og over alt i grunnen. de har liknende egenskaper som Tagetes, men de holder borte andre typer skadedyr, og jo mer mangfold, jo bedre, tenker jeg.

Blomkarse sprer seg villig. 

Ringblomst i blomst og med frøkapsler. 

Kålplanter setter vanligvis ikke blomst før andre året, og jeg lot to av kålplantene mine stå over til i år, slik at jeg kunne sanke frø av dem og ha til neste år.

Hvitløk er for så vidt ikke frø, men jeg setter likevel alltid til side en god del fedd som jeg setter i jorda på senhøsten, før frosten kommer. I fjor satte jeg 60 fedd, og i år høstet jeg 57 store, fine hvitløker fra bedet. Hvitløk er enkel å dyrke. Den krever lite stell og er lite utsatt for skadedyr og sykdom. Tvert imot, så kan det lønne seg å sette ned noen hvitløksfedd mellom andre planter, så som jordbær og roser, for å nevne noen.