Oppalsplanting er noe herk!

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, var jeg på kjøkkenhagekurs i fjor. En av tingene vi lærte om der, var oppalsplanting. Dette har vist seg å være vanskeligere enn jeg hadde forutsett. Når kjøkkenhageentusiasten Margunn Ueland viser hvordan det kan gjøres - for eksempel her - ser det jo både enkelt og greit ut. Det som ikke kommer så tydelig fram i denne ellers veldig informative og koselige videosnutten, er hvor mange ganger i døgnet hun har løpt ut og inn med de små plantene, og hvilke lys- og temperaturforhold de har hatt for å bli så store og robuste som det vi ser her. Siden Margunn tar seg av den positive siden av oppalsplanting, og viser hvordan det skal gjøres, tenkte jeg å beskrive litt hvordan det arter seg for en kjøkkenhageentusiast som ikke får det til!

Her er noen tips å følge, hvis du har et ønske om å mislykkes: 

1.) Sett pottene med ny-sådde frø på et bad med varmekabler i gulvet - helst et sted som er litt bortgjemt, slik at det er lett å glemme bort pottene en ukes tid. Da vil det skje en av to ting - avhengig av om du har dekket til pottene med plastlokk, eller ikke. Har du husket plastlokket, er det sannsynligvis nok fuktighet i jorda til at frøene har blitt til laaaaange, tynne spirer som stanger i taket på lokket og blir bøyde og bleke. Hvis du har glemt å sette lokk på, er jorda uttørket og i beste fall ser du noen visne spirer i pottene.

2.) Hvis du mot formodning skulle huske at du har sådd frø og satt dem på badet, og derfor oppdager spirene når de akkurat har kommet opp av jorda, er det på tide å flytte pottene til et kaldere og mer solrikt sted. Nå er det en fordel hvis du bor i et hus hvor hele sørveggen er uten vinduer, slik at du må sette pottene i en enten øst-vendt eller vest-vendt vindu. Da sørger du effektivt for at temperaturen inne er for høy (selv uten oppvarming), samtidig som plantene får for lite lys, selv om de står i vinduskarmen. resultatet er at plantene ikke trives. Hvis du i tillegg setter dem i et rom du sjelden bruker, slik at du klarer å glemme å vanne dem der også, er du helt garantert å mislykkes!

3.) Hvis du, mot alle odds, skulle ha klart å unngå de to første punktene, og ha klart å fått to spirer av, for eksempel squash, kan du nå ta neste skritt som er å sette plantene ut. Hvis måneden fortsatt heter april, er det for tidlig å plante squash direkte ut i et bed, så da kan du for eksempel gå til innkjøp av et enkelt drivskap (eller drivhus for viderekomne, så klart!) Her kan du sette oppals-plantene dine ut, og da begynner den virkelige hasarden!

Squash-spirer mens de fortsatt så lovende ut. 

4.) I april er været mildt sagt ustadig på våre kanter av verden. Det vil si at det inni dette drivskapet, som står plassert på sørveggen, der veksler temperaturen mellom +1 grad på nattestid og + 50 grader på dagtid når solen står på. Å huske å bære alle plantene innendørs om natten er vel ikke akkurat noe du hadde tenkt deg? Neida - vi lar dem stå ute. Det er jo tross alt derfor vi har satt dem ut - ikke sant? Er man tilfeldigvis hjemme når man ser at sola titter fram, kan man jo stikke ut og åpne skapet og slippe noe av varmen ut, men er man på jobb, og ikke har anledning til å dra hjem i lunsjpausen for å åpne eller lukke drivskapet, så får man planter som vekselvis fryser og koker av varme.

Til slutt kan squashplanten ende med å se slik ut.

Det er nå man kan skjelne en amatør-optimist fra en ukuelig optimist: Den ukuelige optimisten gir seg ikke, men gyver på med krum hals, selv om tomatene som ble sådd i midten av mars, fortsatt knapt har fått noe mer enn frøblader, og ikke rager mer enn 8 cm over jorden.

Beviset på at jeg er en superoptimist som aldri gir meg! 

Jeg skal få det til en vakker dag- jeg SKAL! 

Dette er altså slik mine maisplanter ser ut 8. mai! 

Prøver meg nok en gang på grønnkål-spirer. 

Denne grønnkålplanten har stått ute i bedet
siden 18. april. Jeg vet ikke helt jeg... 

Det er omtrent på dette tidspunktet jeg kjenner at jeg blir barnslig og smålig og misunnelig på verst tenkelige måte på alle som skriver hageblogg, eller legger ut bilder av alt det flotte de får til. Så kom jeg på at jeg sannsynligvis har gjort det samme selv - for jeg har da vitterlig fått til en hel del - men akkurat dette mestrer jeg altså på ingen måte!

Gode tips mottas med takk! Og ja - det er lov å le av meg.