Stekte, grønne tomater og brennheite katterumper!

Jeg har tidligere på denne bloggen skrevet mye om de japanske tomatene mine. Det er lenge siden jeg forstod at jeg var altfor sent ute med såingen, men tomatplantene har nå likevel stått ute og vokst og trivdes hele sommeren, før de fikk komme "innomhus" i slutten av august.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en to ukers ferie og løp bort for å se hvordan det gikk med tomatene mine. Jeg hadde satt på dryppvanning hele tiden mens vi var borte, så plantene var fine og friske, og flere av tomatene hadde vokst godt - men; alle sammen var fortsatt helt grønne! Når jeg leser andre tomatdyrkeres hageblogger, eller innlegg på sosiale medier, så skryter de uhemmet av at de har høstet fine, røde tomater hele sommeren - og de legger naturligvis ved bilder som beviser påstanden. Jeg nekter å tro at det er umulig å få tomatene mine også til å rødme, og en stund var jeg faktisk inne på tanken å gjøre noe uanstendig foran dem, for å se om det hjalp...

Andre igjen mente at jeg jo alltids kunne gjøre som i filmen med samme navn og lage stekte, grønne tomater.  Jeg har faktisk vært inne på tanken selv, men hadde nå fryktelig lyst til å prøve å se om jeg kunne klare å få til helt modne tomater i løpet av en alt for kort sesong.

Til slutt var det noen som tipset meg om at det kanskje kunne være en idé å klippe bort bladverk og unødvendige stengler, for å se om det kunne hjelpe. Dette appellerte til min logiske sans, og jeg tenkte at det gir en slags mening å hindre planten i å frakte næring til de delene som ikke gir grøde. På den måten kan den kanskje få konsentrere seg om å gjøre "ferdig" de delene som faktisk allerede er blitt til frukt. I tillegg vil det nok rett og slett slippe solen litt bedre til, for tomatene har jo stort sett vært skjult av relativt tett bladverk, som bildene viser.

I tillegg kunne jeg ikke unngå å legge merke til at noen av bladene begynte å se litt "høstlige" ut:

Så etter å ha tenkt en liten stund på rådet, skred jeg besluttsomt til verket, og etter en omgang med rosesaksen, ser nå tomatplantene mine slik ut:

De fortjener vel ikke akkurat omtalen "frodig" lenger, men hvis det er det som må til, så...

Jeg feiget bittelitt ut, og bestemte meg for å la den midterste planten få beholde noen av bladene sine. Også litt fordi jeg tenkte at hvis jeg behandlet plantene ulikt, ville jeg ha noe å sammenlikne med, hvis det skulle gå helt ille...

Her er et nærbilde av den største og fineste tomaten. Man kan tydelig se den hjerteformede fasongen som er typisk for denne sorten, og som var det jeg falt for i utgangspunktet:

Og hvis noen lurer på hva som vokser i bakgrunnen, så er det ganske riktig en stengel blomkarse som har krøpet inn i drivskapet fra bedet ved siden av!

Det er ellers kanskje noen som lurer på hva i alle dager jeg mente å indikere med den noe underlige overskriften? Svaret kommer nå:

Også dette har vært et tema for tidligere innlegg. Jeg er altså stadig plaget av den hersens nabokatten som insisterer på å bruke bedene mine som toalett! I løpet av ferien hadde den klart å gni rumpa ned mellom plastgaflene mine, og rotet opp en svært haug med jord - midt i rugåkeren min! Jeg kjente at trangen til å gi kreket et voldelig endelikt økte - helt til jeg husket hvor glad jeg egentlig er i katter... For ikke å snakke om at vår egen katt, Sushi, som forlot oss i fjor, ganske sikkert har irritert naboene våre en del i årenes løp, uten at noen klagde til oss av den grunn. Fin katt, da:

Men altså - ettersom denne katten tydeligvis er av det litt tungnemme slaget, innså jeg at det måtte sterkere lut til enn plastgafler med spissen opp. Så i dag har jeg vært ute og drysset chillepepper utover åkeren - jada; den skikkelig hotte typen!

Hvis katten nå forsøker seg på bedet, tror jeg den vil få seg en litt ubehagelig overraskelse. Håper den skjønner tegningen og gjør fra seg andre steder. Jeg vet for eksempel at den har en aldeles utmerket sandkasse inne hos naboen, så jeg synes faktisk ikke synd på den...