Forkultiveringens kunst...

Nå har jeg drevet med kjøkkenhage i noen år allerede, og som før nevnt, så er læringskurven til tider i bratteste laget. En av tingene jeg stadig sliter med å finne helt ut av, er forkultivering, eller oppal av småplanter. Jeg har lenge skjønt at det kan være en lur måte å forlenge sesongen på, om man sår plantene inne og forkultiverer dem tidlig på våren, før de plantes ut når det er varmt nok i været.

Det vil naturlig nok variere hvor tidlig det er lurt å så de forskjellige plantene - noen trenger lang tid på å utvikle seg, som for eksempel paprika og tomater. Mens andre planter vokser kjapt, som for eksempel plukksalat og reddiker.

Tomatplanter avbildet 18. april, sådd 24. januar.

Høsteklar plukksalat, sådd 24. januar - høstet en gang allerede. 

Jeg har også tenkt en del på hva slags jord jeg sår frøene i. Det enkleste er naturligvis å kjøpe ferdig såjord på et plantesenter. Da får man ganske sikkert en jordtype som egner seg godt til å så frø i. Jorden skal nemlig ikke være hverken for tung eller for næringsrik. Men så har det seg sånn at jeg noen ganger tenker at det ikke kan være nødvendig å kjøpe dyr såjord i sekker, når jeg har hagen full av jord fra før av! Derfor prøver jeg noen ganger å så i hagejord som jeg har sollet og blandet med sand. Det har jeg så langt hatt vekslende hell med, for å si det pent.

I motsetning til eierne av  bloggen "Datsja" som i dette innlegget skriver meget utførlig og empirisk om eksperimenteringen med hjemmelaget såjord, så er jeg av lynne hverken tålmodig eller nøyaktig nok til å drive med den slags. Det vil si - jeg noterer jo ned noe av det jeg gjør, og ser absolutt nytten av det, ellers hadde jeg måttet gjøre de samme feilene mange ganger, og det er jo ikke noe som er mer kjedelig enn det...

I år har jeg prøvd å så grønnkål i jord fra hagen, og det gikk ganske dårlig. Jeg skal prøve å summere opp alle feilene jeg gjorde - for hvorfor bare gjøre en feil om gangen, liksom?

Jeg tok altså vanlig hagejord som har et for meg ukjent næringsinnhold, da jeg aldri har fått den testet, men særlig næringsrik tror jeg ikke at den er. Den ble blandet med litt sollet kompost og noe sand - jeg er usikker på blandingsforholdet, da jeg slumpet i vei, som jeg pleier. Så stappet jeg jorden i potter og vannet den godt (feil nr. 1) Jorden var altså gjennombløt da jeg sådde frøene.

Ikke noen suksess! 

Deretter satte jeg pottene inn på badet, hvor det er varme i gulvet og lys døgnet rundt. Dette var i påsken og huset var fullt av gjester, så da glemte jeg dem rett og slett ut noen dager (feil nr. 2) Da jeg kom på å kikke på dem igjen, hadde spirene blitt veldig lange og tynne. Jorden var fortsatt fuktig, men veldig kompakt, og de fleste spirene hadde fått muggdannelse rundt voksestedet.

Heller ingen suksess! 

Jeg har nå satt dem ut i drivhuset, for å se om noen av dem kan berges, men jeg har mine tvil. I stedet har jeg sådd nye grønnkålfrø direkte i drivhuset, denne gangen i ferdigkjøpt såjord.

Sukuma Wiki sådd i såjord

Jeg har også pottet om noen Sukuma Wiki-spirer som hadde blitt ganske lange. De hadde overraskende lange røtter allerede, så jeg satser på at disse vil trives og utvikle seg godt, før de skal settes mellom radene med elefanthvitløk senere i vår, når det er garantert slutt på nattefrosten.

Sukuma Wiki pottet om i litt større potter med såjord. 

Bedet med elefanthvitløk, plantet i fjor høst - avbildet 18. april.
Mellom hvitløken skal jeg plante ut forskjellige typer grønnkål. 

 Bedet med hvitløk har for øvrig vært dekket med et lag gressklipp og vissent løv som jorddekke gjennom hele vinteren. Det ser som forventet ut til å være en svært god idé. Hvitløken spirer godt og bedet er nesten fritt for ugress.