Jeg har tidligere skrevet om innhøsting av jordskokk her, som må kunne betegnes som en enorm suksess! Jeg prøvde meg i tillegg på en annen knoll fra Sør-Amerika - ofte referert til som "the lost crop of the incas" på diverse nettsider. Occa oxalis er små knoller, ofte i forskjellige farger, men de 2 jeg fikk fra Fuglebjerggaard var begge røde. Jeg plantet dem i hver sin potte på vårparten og plantet dem ut i bedet når de var blitt passe store. De har stått hele sommeren og hatt små, tredelte blad - de kan likne litt på gaukesyre på bladene.
De fikk imidlertid aldri noen blomster, og stilkene ble etterhvert så lange at plantene la seg utover bedet, så jeg støttet dem opp med noen blomsterpinner. Jeg er litt usikker på om jeg bare burde ha latt dem krype utover bedet og virke som bunndekke?
I alle fall: I dag, 21. november, bestemte jeg meg for å prøve å ta opp en av plantene, ettersom jeg nettopp hadde hatt så stor suksess med jordskokkinnhøstingen.
Jeg kom imidlertid fort ned på jorda igjen, da jeg så hva som skjulte seg under denne planten:
1 knoll har altså så langt formert seg til totalt 7 små knoller! Det er mulig at det er en grunn til at inkaene gikk over til å dyrke andre mer produktive knoller i stedet...
Jeg har tenkt å la den siste planten stå lenger, for å se om det muligens skjer noe mer produktivt utover vinteren. Ellers tenkte jeg at med mindre denne knollen smaker helt aldeles overjordisk godt, ville jeg neppe bruke tid og krefter på denne i framtiden.
Etter å ha funnet denne nettsiden, har jeg imidlertid skiftet mening. Jeg tenker nå at jeg vil ta vare på de få knollene jeg fikk, og plante dem ut igjen til våren, i et annet bed hvor de kan få bre seg utover som de vil. Det later ellers til at disse knollene gjerne kan overvintre ute, og høstes inn utpå vårparten etter at frosten har gått.
Dersom det blir nok knoller til at det faktisk kan utgjøre et måltid, kan jo denne oppskriften på lun occa-salat kanskje være noe å teste ut?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar