Takk for alt, kjære bybruket mitt!

 

Dette innlegget skrives med blandede følelser. Det er rett og slett sånn at vi har bestemt oss for å selge huset vårt, og dermed også kjøkkenhagen som jeg har hatt så mye glede av de siste 10 årene.

Jeg er så glad og takknemlig for alt dette vesle hagebruket har lært meg. Om mangfold, insekt- og fugleliv og hele den vidunderlige, komplekse naturen som vi alle er en del av, selv om noen av oss later til å ha glemt det nå og da…

Jeg runder 60 i år, og kjenner at ryggen ikke lenger spiller på lag, så nå har vi bestemt oss for at det er på tide å gi stafettpinnen videre til yngre krefter. Huset vi bor i er jo også alt for stort for to godt voksne mennesker. Det skal være fylt med barnelatter og lek og kjærlighet, slik det har vært i alle de årene det har vært et hjem for oss og ungene våre, som nå for lengst har flydd fra redet og startet sine egne familier.

De som har fulgt bloggen min i noen år, vil være kjent med at jeg ikke akkurat ble født med grønne fingre! Ikke før jeg ga opp drømmen om et småbruk (som jeg for øvrig deler med flere og flere) og innså at jeg måtte lage «småbruket» i hagen min, ble det fart på hageinteressen min.

Før det, så hagen vår ut omtrent slik de fleste villahager gjør. Nå bruker jeg gjerne betegnelsen «grønn ørken» på slike hager. Den bestod av plen, samt noen få trær og grønne busker. Plenen ble brukt til tumleplass for ungene og hadde jo sin misjon, selv om det var mye mer av den enn det som trengtes.

I årenes løp har kjøkkenhagen vokst seg større og større, i takt med kunnskapen og lysten til å dyrke mer spiselige vekster. I tillegg har alle blomstene jeg har plantet (de fleste spiselige) også gjort at insektlivet og fuglelivet har tatt seg markant opp! Jeg har fått se ved selvsyn hvor viktig det er at humler og bier har tilgang til nektar. I hagen talte jeg i fjor minst 3 forskjellige humle-arter.

Det er mitt uttalte håp at huset og hagen skal finne sine arvtagere og få fortsette å skape liv i nabolaget. Med 350 meter til nærmeste barneskole, satser jeg på at en barnefamilie med interesse for hagebruk skal få lov til å gjøre om huset og hagen til sitt eget hjem.

Med 15 plantekasser klare for såing av vårens frø, 2 kompostdunker fulle av nydelig kompostjord, samt et drivhus laget av 100 år gamle vinduer burde forholdene være lagt til rette…

 

 

Oppskrifter med mat fra hagen.

 

Det er 8 år siden jeg opprettet denne bloggen og for det meste har jeg skrevet innlegg som handler om kjøkkenhagen min og hvordan den har utviklet seg fra en skikkelig "kaos-hage" til den relativt koselige hagen den er i dag. Den er imidlertid, som med alt i livet, i stadig endring. 

Kjøkkenhagen min i juli 2021. 

Det jeg ikke har skrevet noe særlig om så langt, er hvordan jeg bruker all maten jeg dyrker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. 

Jeg har alltid vært opptatt av mat og kosthold og interessen har økt med årene, og etter hvert som kjøkkenhagen har blitt utvidet. Man kan trygt si at vi spiser mer enn "fem om dagen" som anbefales. Hos oss blir det oftere 10 om dagen. Til lunsj lager jeg ofte en salat og den preges av det som er i sesong. Under kommer et knippe salater jeg har laget gjennom sommeren: 

 Fylte squashblomster er hovedfokus i denne salaten. Blomstene er fylt med en blanding av egg, fetaost og urter fra hagen (mynte, persille og basilikum). I tillegg har jeg høstet agurk og 2 typer tomater fra drivhuset, samt sukkererter, vårløk og salat fra hagen. Butikken har bidratt med avocado og i tillegg slenger jeg alltid på en klype hjemmelaget sauerkraut. Det ble 12 om dagen... 

I denne salaten har jeg brukt stekte squashskiver, samt høstet plukksalat og ruccola fra hagen. Jeg grov også opp noen få poteter for å se hvor langt de var kommet. De var fortsatt litt små, så det passet fint å råsteke dem med skall i stekepannen, sammen med squashskivene. Igjen tomat og agurk fra drivhuset, samt sukkererter fra hagen. Butikken har bidratt med avocado, brokkoli og sardiner i olje. Sauerkrauten er på plass! 10 om dagen i denne... 

Etter hvert som sommeren skred framover, endret innholdet seg i lunsjen noe. Selv om enkelte ingredienser stort sett er til stede. Nå flommet hagen over av squash og jeg måtte bruke kreativitet for å finne på nye bruksområder! Her har jeg blandet revet squash (gul og grønn) med egg fra hønsene mine, fetaost, samt litt urter fra hagen, krydder og speltmel og laget squashkaker. Disse kan enkelt fryses og varmes opp igjen ved en senere anledning. Smaker like godt som nylaget! Jeg hadde fortsatt vårløk og salat i kassene og tomater og agurk i drivhuset. Butikken har bidratt med avocado, rød paprika og yoghurt til å lage tzatziki av (gresk yoghurt naturell, agurk, hvitløk, salt). Hvitløken var høstet på dette tidspunkt, og vil mest sannsynlig vare til langt utpå våren en gang. Nydelig, mild smak og superenkelt å dyrke! I koppen er det matcha fra helsekostbutikken. 10 sorter grønnsaker i denne. 

Den siste lunsjen i denne omgang bestod av følgende fra hagen: 3 typer tomater og agurk fra drivhuset, sukkererter, salat og polkabeter (syrekokt i limejuice), samt squashkaker jeg har tatt opp fra fryseren og stekt i pannen, sammen med brokkoli fra butikken, som også har bidratt med rød paprika. Sauerkrauten er denne gang laget av rødkål, derav fargen. Tzatziki passer godt sammen med squashkaker, så det laget jeg ved siden av. Den holder seg flere dager i kjøleskapet, så det kan lønne seg å lage mye. 13 sorter grønnsaker i denne lunsjtallerkenen. 

Noen dager har jeg lyst på dessert, og da hender det at jeg lager meg bær med yoghurt naturell, flytende honning og hakkede nøtter på. Dette er en slik dessert. Den består av hvite rips og blåbær fra hagen, samt røde druer fra butikken. Her har jeg hakket paranøtter (rike på selen) over, men jeg varierer gjerne med valnøtter eller mandler. Jordbær og bringebær er også godt i denne desserten, når de er i sesong. 

Hvis det er noe denne dyrkingen har lært meg, så er det å sette pris på frukt og grønnsaker som er i sesong, samt å lære meg hvordan jeg kan ta vare på disse råvarene, slik at de kan nytes utover høsten og vinteren også. De forskjellige grønnsakene og frukt/bærene krever forskjellig behandling. Det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg. 

Høner i hagen - en ressurs på mange måter.

 

I mai hentet jeg en ny besetning høner av typen ISA brun, som er gode eggleggere og har et nokså godt lynne - det vil si at det er lite hakking blant hønsene. Ettersom jeg bor i et typisk villastrøk, tar jeg hensyn til naboene mine, og har ikke hane. Når man mangler hane, vil en av hønene naturlig innta rollen som "sjefen" og en viss hakkeorden kan observeres, men hønene finner snart sin plass på rangstigen og later til å trives godt i den store utegarden jeg holder dem i. Jeg har tidligere også skrevet om enkelt hønsehold i hagen, for mer praktisk info om hvordan man enkelt holder høns i hagen. 

6 stk brune verpehøns på plass! 

Hønsene får økologisk verpefor fra Bondekompaniet, samt matrester fra egen husholdning. De er spesielt glad i kjøttrester og fett-avskjær. Det føles godt å kunne si at vi har minimert matsvinnet til så godt som ingenting etter at vi fikk høns i hagen. Det som ikke går til hønene, går i varmkomposten, og det gjør at vi betaler litt mindre i renovasjonsavgift, ettersom vi ikke lenger har bruk for brun dunk (matavfall). På den måten blir avfallet en ressurs, og blir omdannet til enten jordforbedringsmiddel/gjødsel, eller egg. Eggeskallene tar jeg vare på og maler dem til et fint pulver som jeg tilsetter jorda i stedet for å kjøpe kalk i butikken. 

Hønsesnadder - fettrand som er skåret bort fra kjøtt. 

I tillegg får de alt "ugresset" fra hagen min. Når jeg luker, drar jeg ikke opp "ugresset" med roten, da jeg gjerne vil at det skal vokse opp igjen. Hønsene elsker både hønsegress, bringebærblader, løvetannblader og geiterams. Alt sammen urter med godt næringsinnhold som også er spiselig for oss mennesker, skjønt vi foretrekker andre grønnsaker til vanlig. 

Hønsegress i gresskarbedet er
god mat for hønene! 

Det er mange som lurer på om man får egg uten hane, og svaret er altså at; ja - det gjør man. Men man får ingen kyllinger uten hane! Jeg kan fortsatt anbefale å ha høner i hagen. Du trenger ikke så mange, men ha aldri færre enn 3 stykker, da høns er flokkdyr. Overskytende egg gjør deg populær i nabolaget, så kjør på og skaff deg høner du også! 

Rabarbra - en undervurdert plante?

 

Jeg har hatt en gammel rabarbra-rot stående i hagen i årevis. Den arvet jeg av svigermor, og i følge min kjære er den av typen «jordbær-rabarbra», noe som indikerer at stenglene og bladene er mindre, og rødere enn andre sorter. Jeg har alltid hørt at rabarbra skal høstes før St. Hans, og det rådet har jeg stort sett fulgt. Grunnen er at ut på sommeren øker innholdet av oksalsyre i planten - noe det ikke anbefales å spise for mye av.

I vår plukket jeg imidlertid opp et tips som var nytt for meg; sett en stor plastbøtte over rabarbraen og se hva som skjer! Jeg syntes det hørtes spennende ut, og derfor fant jeg fram en stor murerbøtte og plasserte den over roten i mars, rett etter at telen hadde gått.

Dette har jeg tenkt å gjøre hvert år framover! Denne teknikken, kalles «forced rhubarb» i England, hvor de har lange tradisjoner for å dyrke rabarbra i mørke kjellere. Her kan du lese mer om et ektepar som driver med denne dyrkningsformen på Jæren.  

Poenget med denne enkle metoden er altså å lure rabarbraen til å tro at våren er kommet lenger enn den egentlig har, ettersom den får tilført varme av å stå under en svart plastbøtte, samtidig som den må vokse ekstra mye, fordi den prøver å strekke seg etter lyset. Den bruker også all energien på å danne stilker, og nesten ingenting på å danne blader, noe som jo passer oss utmerket, ettersom bladene er giftige og ikke kan spises.

Så i dag var jeg ute og hentet inn et godt knippe med lyserøde stilker, som etter rensing utgjorde 280 gram ferdig oppkuttet rabarbra som foreløpig har fått tilholdssted i fryseboksen, inntil jeg skal bruke den.

Lurer du på hva du kan bruke rabarbra til, så finner du et utvalg oppskrifter her.

 

Hva er enklest å dyrke i en villahage på sør-vestlandet?

 

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv med jevne mellomrom siden jeg startet med kjøkkenhage for 8 år siden. Det har vist seg at det ikke nødvendigvis er det du tror. Jeg skal prøve å komme med en liten oversikt over hva jeg har fått best til og hvorfor i dette innlegget. 

Som de fleste andre som begynner på et nytt prosjekt, var jeg full av entusiasme og glød de første årene. Jeg syntes det var kjempespennende å se hva de forskjellige frø-butikkene på nett tilbød, og gikk nok litt av hengslene i begynnelsen i pur begeistring over alle mulighetene! Blant annet kjøpte jeg indianer-mais og "Oca oxalis" fra Camilla Plums frøhandel i Danmark. 

Denne vesle, søramerikanske knollen var veldig spennende å dyrke, men jeg fant fort ut at utbyttet var heller magert. Dessuten var den litt intetsigende i smaken, og ble utkonkurrert så det holdt av jordskokken som ga en avsindig avling! 

I samme sending fikk jeg nemlig også to typer jordskokk, hvorav den ene typen mest sannsynlig har vært den som kalles "Dagnøytral". Den andre typen hadde et litt rødlig skall og var jevnere i fasongen, men den trivdes ikke så godt her nord hvor dagen er lang i sommerhalvåret, så den har gått ut. 

Jeg fant fort ut at jeg trengte større bøtte! 

Jordskokk får høye stengler med vakre,
gule blomster på som er fine å ta inn. 

Så jeg har altså fortsatt å dyrke jordskokk som er super-enkelt å få til. Jeg setter knollene i det samme bedet i mars/april og begynner å høste av dem når stenglene er visnet ned, vanligvis rundt november. De tåler godt frost og oppbevares enklest og best i jorden, så de henter jeg etter hvert som jeg trenger dem i løpet av vinteren og langt utpå våren. De trenger svært lite tilsyn og stell. Jeg pleier å dekke til bedet med gressklipp, eller liknende, når spirene har kommet opp og så glemmer jeg stort sett at jeg har dem helt til de skal høstes. 

Indianermaisen må nesten få et eget avsnitt. Spennende utseende mais som var av den opprinnelige typen som fortsatt dyrkes i Søramerika av urbefolkningen der. Den trues nå av utryddelse fordi den genmanipulerte sukkermaisen ødelegger arvematerialet til den opprinnelige maisen, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble nysgjerrig på å dyrke den. Maisen trivdes for så vidt godt i hagen min den, og avling fikk jeg av de få plantene jeg hadde. 

Mais med litt støtte for å 
hjelpe mot vindkast.

Indianermais med spennende farger.

Ulempen var imidlertid at jeg ikke egentlig visste hvordan jeg skulle tilberede dem. Sukkermais, som er den typen vi er vant til å spise her hos oss, enten kokt, eller på grillen er noe helt annet enn denne maisen. Indianermais finnes i et utall variasjoner og brukes til alt fra å lage maismel av, til - ja jeg vet faktisk ikke helt hva... Og det ble også noe av utfordringen med maisen. Spennende å få til, men ikke så matnyttig egentlig. Dermed ble også denne forkastet til fordel for andre vekster som faktisk både trives i hagen min og jeg bruker i matlagingen! 

Nyhøstet slanghvitløk. 

En annen ting jeg setter hver høst er hvitløk. I årenes løp har jeg formert opp den ene hvitløken jeg fikk i sin tid, så nå setter jeg hvitløk over store deler av hagen. Jeg samplanter med andre vekster og har til nå ikke opplevd noe som ikke liker seg sammen med hvitløk. Høsten 2020 satte jeg omtrent 100 fedd, og det gjorde at jeg har vært selvforsynt med hvitløk fra månedsskiftet juli/august helt fram til midten av april. Jeg dyrker en type slanghvitløk som er mildere både på smak og lukt enn den typen man får kjøpt i butikken. Den er enkel å oppbevare gjennom vinteren. Jeg lagrer dem tørt, mørkt og kjølig i en  nettpose i matboden og kan glede meg over egendyrket hvitløk 3/4 deler av året, og det er slett ikke så verst i min bok! 

Den glattbladede kålen i bakkant av bedet er 
Sukuma Wiki. Den trives godt sammen med 
hvitløk og ringblomster. 

Ellers er en evig slager den afrikanske grønnkåltypen som kalles "Sukuma Wiki". Merkelig nok så trives den særdeles godt i vårt våte og skiftende klima. Den tåler også frost, og kan dermed stå ute hele vinteren, i motsetning til palmekål som må høstes før frosten kommer. Jeg bruker grønnkål til alt fra smoothier til supper, gryter og chips. Jeg finner stadig nye bruksområder for denne anvendelige og ekstremt sunne grønnsaken. God på smak er den også - ganske søtlig og relativt mør, så den trenger ikke så lang koketid. 

Sukkererter til venstre foran og mais og squash
i kassen bak og til høyre i bildet. 

Sukkererter pleier jeg alltid å ha i kjøkkenhagen. De spiser vi etter hvert som belgene blir store nok. De tåler litt oppbevaring i kjøleskap i en tett boks, men er så klart best når de er nyplukket. De vokser relativt raskt, så det lønner seg å følge med i sesongen og gjerne plukke litt hver, eller annen hver dag. 

Forskjellige typer salater i potte. 

En annen ting jeg alltid har i kjøkkenhagen gjennom sesongen er salater. Jeg pleier å så forskjellige typer, gjerne i potter. De er enkle å flytte på og kan lett flyttes inn i drivhuset hvis været slå om og blir dårlig, slik det av og til gjør her på Sør-Vestlandet. I potter er salaten også beskyttet mot snegler som jeg periodevis har vært plaget av i hagen. Brunsneglene har jeg på det nærmeste blitt kvitt de siste par årene, etter iherdig jakt med saks i skumringen. Den store plagen de siste par årene har vært åkersnegl som er mye verre å få has på, rett og slett fordi de er så små og nesten usynlige mot jorden - i hvert fall for mine ikke lenger helt unge øyne... I år håper jeg at den lange frosten vi hadde i vinter har tatt knekken på de fleste. Det gjenstår å se. 

Jeg gleder meg til jeg igjen kan rusle rundt med 
barnebarna på slep når kjøkkenhagen ser
omtrent slik ut... 

Paprikaplanter - enkel og billig moro!

 

I januar sådde jeg frø fra en rød snack-paprika jeg kjøpte på butikken. Jeg pleier å sette pottene med frø på badet til de spirer. Etter spiring satte jeg småplantene ned i kjelleren, hvor jeg har hengt opp enkle plantelys som stod på 12 timer i døgnet. Det er ingen varme på i kjellergangen, så temperaturen holdt mellom 10 og 16 grader, men for det meste lå den på mellom 13 og 15 grader. 

I mars pottet jeg plantene om og satte noen av dem innendørs i stuen som holder jevnt 22 grader døgnet rundt. Resten ble satt ut i drivhuset hvor temperaturen svinger adskillig mer mellom natt og dag, selv om jeg har elektrisk varme på for å unngå at det blir alt for kaldt om natten. 

Småplanter som fikk stå ute i drivhuset fra mars. 

Pottene som stod innendørs satte blomster og frukt tidligere enn de som stod i drivhuset, men jeg vil likevel anbefale drivhus-plassering. De plantene som hadde stått ute i drivhuset ble bedre herdet og vokste mer i lengden enn de som hadde stått beskyttet innendørs hele våren. 

Plantene som stod i stuen var først større, men det
jevnet seg ut over tid. Den midterste planten står
i skrinn jord fra egen hage. De store i såjord fra FK. 

Jeg høstet litt paprika fra plantene utpå sommeren, men ikke de helt store mengdene, og så stanset liksom både blomstring og frukt opp. Jeg var egentlig litt skuffet over utbyttet, men plantene stod nå ikke i veien, så jeg har bare latt dem stå og gitt dem en skvett vann nå og da. 

Stor var derfor min begeistring da jeg oppdaget at plantene både har vokst seg tette og store, og ikke minst har begynt å sette nye blomster nå i september! Det er som om plantene har fått en "second wind", så og si. 

Her er det både nye blomster og paprika på gang! 

De fem paprikaplantene får stå i fred i drivhuset. 

Jeg liker å eksperimentere med planter og frø. Noen ganger får jeg det ikke til, men det å ta frø fra butikk-kjøpt økologisk snack-paprika, det ble altså en suksess. Ingen av plantene har så langt vært angrepet av lus heller, noe jeg har hatt problemer med tidligere år. Plantene har hatt selskap i drivhuset av både tomat- og agurk-planter. De fikk en neve med tomatgjødning i juli, men bortsett fra det har de vært flinke til å klare seg selv, egentlig. 

Av og til tenker jeg at jeg burde kalt bloggen min for "Den late gartner"... For jeg må ærlig innrømme at det går litt opp og ned hvor mye tid jeg bruker i hagen. Derfor liker jeg godt å finne planter som tåler litt forsømmelse i ny og ne, uten å ta kvelden. Noen ganger tenker jeg at det kanskje er flere der ute som er som meg, og da kan kanskje denne bloggen være til litt hjelp. For vi behøver jo ikke alle gjøre de samme feilene - ikke sant? 

Halm i hønsegården...

For to år siden dro jeg til Jæren og hentet en hel halmballe for å ha til hønsegården. Mer om den turen kan du lese her. Jeg har nå vært den lykkelige eier av en 400 kilos halmballe i to år. Det vil si - den er jo ikke på 400 kilo nå lenger, da! Selv om jeg tenkte at jeg aldri i livet ville få brukt opp så mye halm, er jeg nå ikke så sikker lenger.

Slik så halmballen ut da vi så vidt fikk plass til den i garasjen. 

To år senere har jeg funnet flere gode bruksområder til halmen. Blant annet er den glimrende til å legge under jordbærplantene, for å holde jordbærene vekke fra jorden. Det har resultert i at færre av jordbærene blir ødelagt av råte. Med mindre du har avsindig store jordbæråkre trenger du naturligvis ikke 400 kilo halm bare til det, men alle monner drar...

Slik ser halmballen ut i 2020 - jeg vil anslå at jeg har
brukt opp omtrent halvparten. 

Mesteparten av halmen har jeg brukt i hønsegården. Hønsene liker å rote rundt i den, og jeg tror de finner litt rester av korn i den også, som de koser seg med. Etter en stund spar jeg ut halmen og legger inn ny. Det er litt vanskelig å anslå hvor lenge "en stund" er. Det kommer helt an på hvor mye det har regnet i det siste. Halmen blander seg med hønsemøkk og blir til slutt til en slags hardtrampet masse. Det lønner seg å ikke vente alt for lenge med å skifte den ut, da det kan bli litt vanskelig å spa den ut hvis den er veldig hardtrampet.

Jeg har et hjørne bak hønsehuset hvor jeg lagrer halmen jeg har tatt ut og lar den ligge og kompostere en stund. Det er en fordel å ha et hjørne av tomten hvor lukten ikke sjenerer verken deg eller naboen, da kompostering av hønsemøkk kan lukte ubehagelig. Jeg pleier å dekke den til med en presenning, for å unngå at det blir altfor vått i haugen. Som sagt - her i Stavanger regner det avsindig mye!

Halm og hønsemøkk til kompostering. 

Hønsegården er blitt mye tørrere og hønsene fikk det bedre utendørs. Nå skal det sies at jeg faktisk også har fått lagt tak over mesteparten av hønsegården i vår, så denne sesongen har halmen vart lenger enn tidligere før den må skiftes ut.

Fornøyde innbyggere i hønsegården... 

På høsten en gang, når bedene mine er høstet og står tomme, gjør jeg dem klare for neste års sesong. Da kommer denne hønsemøkk-halmen til nytte! Jeg spar den over i trillebårer og dekker bedene mine med den før vinteren setter inn. I fjor gjorde jeg imidlertid en bommert, og det var å sette ned hvitløk i et bed jeg etterpå dekket med halm fra hønsegården. Det gikk IKKE bra! Det ble for sterkt for de små hvitløksfeddene, så ikke en eneste hvitløk i dette bedet kom opp! Heldigvis har jeg det med å slenge ned hvitløksfedd over alt i hagen, så hvitløk har jeg høstet, lell!

Potetene ser ut til å trives i jord med hønsemøkk-halm... 

Jeg forsøker å leve etter prinsippet at alt som hagen produserer skal brukes i hagen, i et slags lukket kretsløp. Det går stort sett bra, selv om jeg må medgi at jeg kjøper litt såjord til småplantene mine. Mer om kompostering i et annet innlegg.