Takk for alt, kjære bybruket mitt!

 

Dette innlegget skrives med blandede følelser. Det er rett og slett sånn at vi har bestemt oss for å selge huset vårt, og dermed også kjøkkenhagen som jeg har hatt så mye glede av de siste 10 årene.

Jeg er så glad og takknemlig for alt dette vesle hagebruket har lært meg. Om mangfold, insekt- og fugleliv og hele den vidunderlige, komplekse naturen som vi alle er en del av, selv om noen av oss later til å ha glemt det nå og da…

Jeg runder 60 i år, og kjenner at ryggen ikke lenger spiller på lag, så nå har vi bestemt oss for at det er på tide å gi stafettpinnen videre til yngre krefter. Huset vi bor i er jo også alt for stort for to godt voksne mennesker. Det skal være fylt med barnelatter og lek og kjærlighet, slik det har vært i alle de årene det har vært et hjem for oss og ungene våre, som nå for lengst har flydd fra redet og startet sine egne familier.

De som har fulgt bloggen min i noen år, vil være kjent med at jeg ikke akkurat ble født med grønne fingre! Ikke før jeg ga opp drømmen om et småbruk (som jeg for øvrig deler med flere og flere) og innså at jeg måtte lage «småbruket» i hagen min, ble det fart på hageinteressen min.

Før det, så hagen vår ut omtrent slik de fleste villahager gjør. Nå bruker jeg gjerne betegnelsen «grønn ørken» på slike hager. Den bestod av plen, samt noen få trær og grønne busker. Plenen ble brukt til tumleplass for ungene og hadde jo sin misjon, selv om det var mye mer av den enn det som trengtes.

I årenes løp har kjøkkenhagen vokst seg større og større, i takt med kunnskapen og lysten til å dyrke mer spiselige vekster. I tillegg har alle blomstene jeg har plantet (de fleste spiselige) også gjort at insektlivet og fuglelivet har tatt seg markant opp! Jeg har fått se ved selvsyn hvor viktig det er at humler og bier har tilgang til nektar. I hagen talte jeg i fjor minst 3 forskjellige humle-arter.

Det er mitt uttalte håp at huset og hagen skal finne sine arvtagere og få fortsette å skape liv i nabolaget. Med 350 meter til nærmeste barneskole, satser jeg på at en barnefamilie med interesse for hagebruk skal få lov til å gjøre om huset og hagen til sitt eget hjem.

Med 15 plantekasser klare for såing av vårens frø, 2 kompostdunker fulle av nydelig kompostjord, samt et drivhus laget av 100 år gamle vinduer burde forholdene være lagt til rette…

 

 

Oppskrifter med mat fra hagen.

 

Det er 8 år siden jeg opprettet denne bloggen og for det meste har jeg skrevet innlegg som handler om kjøkkenhagen min og hvordan den har utviklet seg fra en skikkelig "kaos-hage" til den relativt koselige hagen den er i dag. Den er imidlertid, som med alt i livet, i stadig endring. 

Kjøkkenhagen min i juli 2021. 

Det jeg ikke har skrevet noe særlig om så langt, er hvordan jeg bruker all maten jeg dyrker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. 

Jeg har alltid vært opptatt av mat og kosthold og interessen har økt med årene, og etter hvert som kjøkkenhagen har blitt utvidet. Man kan trygt si at vi spiser mer enn "fem om dagen" som anbefales. Hos oss blir det oftere 10 om dagen. Til lunsj lager jeg ofte en salat og den preges av det som er i sesong. Under kommer et knippe salater jeg har laget gjennom sommeren: 

 Fylte squashblomster er hovedfokus i denne salaten. Blomstene er fylt med en blanding av egg, fetaost og urter fra hagen (mynte, persille og basilikum). I tillegg har jeg høstet agurk og 2 typer tomater fra drivhuset, samt sukkererter, vårløk og salat fra hagen. Butikken har bidratt med avocado og i tillegg slenger jeg alltid på en klype hjemmelaget sauerkraut. Det ble 12 om dagen... 

I denne salaten har jeg brukt stekte squashskiver, samt høstet plukksalat og ruccola fra hagen. Jeg grov også opp noen få poteter for å se hvor langt de var kommet. De var fortsatt litt små, så det passet fint å råsteke dem med skall i stekepannen, sammen med squashskivene. Igjen tomat og agurk fra drivhuset, samt sukkererter fra hagen. Butikken har bidratt med avocado, brokkoli og sardiner i olje. Sauerkrauten er på plass! 10 om dagen i denne... 

Etter hvert som sommeren skred framover, endret innholdet seg i lunsjen noe. Selv om enkelte ingredienser stort sett er til stede. Nå flommet hagen over av squash og jeg måtte bruke kreativitet for å finne på nye bruksområder! Her har jeg blandet revet squash (gul og grønn) med egg fra hønsene mine, fetaost, samt litt urter fra hagen, krydder og speltmel og laget squashkaker. Disse kan enkelt fryses og varmes opp igjen ved en senere anledning. Smaker like godt som nylaget! Jeg hadde fortsatt vårløk og salat i kassene og tomater og agurk i drivhuset. Butikken har bidratt med avocado, rød paprika og yoghurt til å lage tzatziki av (gresk yoghurt naturell, agurk, hvitløk, salt). Hvitløken var høstet på dette tidspunkt, og vil mest sannsynlig vare til langt utpå våren en gang. Nydelig, mild smak og superenkelt å dyrke! I koppen er det matcha fra helsekostbutikken. 10 sorter grønnsaker i denne. 

Den siste lunsjen i denne omgang bestod av følgende fra hagen: 3 typer tomater og agurk fra drivhuset, sukkererter, salat og polkabeter (syrekokt i limejuice), samt squashkaker jeg har tatt opp fra fryseren og stekt i pannen, sammen med brokkoli fra butikken, som også har bidratt med rød paprika. Sauerkrauten er denne gang laget av rødkål, derav fargen. Tzatziki passer godt sammen med squashkaker, så det laget jeg ved siden av. Den holder seg flere dager i kjøleskapet, så det kan lønne seg å lage mye. 13 sorter grønnsaker i denne lunsjtallerkenen. 

Noen dager har jeg lyst på dessert, og da hender det at jeg lager meg bær med yoghurt naturell, flytende honning og hakkede nøtter på. Dette er en slik dessert. Den består av hvite rips og blåbær fra hagen, samt røde druer fra butikken. Her har jeg hakket paranøtter (rike på selen) over, men jeg varierer gjerne med valnøtter eller mandler. Jordbær og bringebær er også godt i denne desserten, når de er i sesong. 

Hvis det er noe denne dyrkingen har lært meg, så er det å sette pris på frukt og grønnsaker som er i sesong, samt å lære meg hvordan jeg kan ta vare på disse råvarene, slik at de kan nytes utover høsten og vinteren også. De forskjellige grønnsakene og frukt/bærene krever forskjellig behandling. Det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg. 

Ny potetåker - årets eksperiment...

Jeg har kjøpt settepoteter fra Felleskjøpet i år. De kunne man enten plukke enkeltvis, eller kjøpe i esker på 5 kg. En eske på 5 kilo så ikke så veldig stor ut, så jeg tok en eske under armen og betalte med et smil. Da jeg kom hjem og satte poteter ned på det vesle stykket jeg hadde satt av til det, kunne jeg ikke en gang se at jeg hadde tatt av esken! Nå skal det sies at settepotetene av sorten "Pimpernell" var ganske små, men jeg hadde altså urimelig mye settepoteter igjen. Så da måtte jeg se meg rundt etter flere plasser å sette ned noen poteter. Noen fikk komme i en av pallekarmene mine, og noen fikk komme i jorden i bedet jeg har rett foran drivhuset mitt.

Poteter både her og der... 

Men fortsatt var det omtrent en halv eske igjen. Bare en ting å gjøre da, og det var å lage et nytt bed. Nå vil de som har lest litt i denne bloggen tidligere antakelig ha oppdaget at jeg faller inn under kategorien "lat hobby-gartner". Det vil si at jeg ikke er så veldig glad i hardt arbeid som tar mye tid. Det skal helst gå kjapt og nye prosjekter skal helst være ferdige på en dag. I så måte passer denne måten å sette poteter på veldig bra!

Jeg startet med å velge meg ut et stykke "plen" (les; mose og ugress) i bakhagen og la så aviser utover stykket. Jeg la bare ned noen få aviser om gangen, og så vannet jeg dem godt, så ikke vinden skulle ta tak i dem og blåse dem utover hele hagen. Så la jeg settepotetene oppå avisene i det jeg antok var passe avstand, og slik fortsatte jeg stykke for stykke til alle settepotetene var plassert oppå de våte avisene.

Våte aviser med poteter oppå. 

Så la jeg et lag med halm på toppen av dette. Jeg har halm som jeg vanligvis bruker i hønsegården, men nå fant jeg altså en annen bruk for den.

Aviser og poteter dekket med halm. 

Etterpå måtte jeg finne fram kompostjord til å legge på toppen av halmen. Heldigvis har jeg rikelig med kompostjord, både her og der. Jeg prøver å la hagen min være et lukket økosystem, slik at jeg ikke frakter noe ut av hagen, men lar alt hageavfall og matavfall komposteres og omdannes til næringsrik jord. På den måten slipper jeg arbeidet og kostnaden med å frakte bort hageavfall, og ikke minst kostnaden med å kjøpe inn gjødsel og jord igjen.

Komposthaug med hageavfall. 

Komposten er ganske grov. 

Som bildene viser er komposten ganske grov, men det gjør ingenting. Jeg hentet også noen trillebårlass med halvferdig varmkompost som jeg dumpet på toppen av bedet. Her skal jeg love at det yrte av liv! Mens jeg var og hentet nye trillebårlass med kompostjord, hadde småfuglene fest i bedet!

Ferdig potetåker! 

Og så var potetåkeren ferdig! Svipp - svupp! Snaut to timers arbeid var det. Passer mitt lynne perfekt! Så har du litt tid til overs (og det vet jeg det er mange som har i disse korona-tider) så sett noen poteter, da vel! Det er enkelt å starte med for dem som ikke har dyrket noe særlig på forhånd. Og gleden ved å ta opp poteter fra egen hage på sensommeren er det ikke mye som kan måle seg med.

Hvordan går det med den nye potetåkeren? Oppdatering 27. mai: 

Ukene har gått og etter hvert så dukket det opp potetspirer i alle kasser og bed - unntatt det nye "lettvint-bedet" mitt som jeg har beskrevet over. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser og håpet at jeg ikke har "lurt" noen til å sette i gang noe som viser seg ikke å virke i det hele tatt...

Men så - i dag - da jeg var ute for å se hvordan det stod til i bak-hagen, la jeg merke til noen ganske små blad som stakk opp av komposten. Jeg bøyde meg nærmere for å se at øynene mine ikke bedrog meg, men ganske riktig; der har det første potetlauvet tittet fram, gett!

Poteter satt i jord, med gressklipp som jorddekke. 

Poteter lagt på aviser, med halm og kompostjord oppå. 

Bildene over er altså tatt med 2 minutters mellomrom på samme dag, og viser en ganske kraftig forskjell i veksten. Nå skal det sies at det øverste bedet har mer sol enn "eksperiment-bedet" også, så her er det flere faktorer som kan spille inn på resultatet. Uansett - det er alltid morsomt å prøve ut nye teknikker. De som virker tar jeg med meg videre, og de som feiler, lærer jeg av.

Oppdatering 8. august: 

I dag var det på tide å ta opp potetene, da lauvet viste tydelige tegn på tørråte. Selv med sertifiserte poteter fra Felleskjøpet, fikk jeg altså denne soppsykdommen i år. Erfaringsmessig virker det som om sorten "Aksel" er mer motstandsdyktig mot tørråte, men i år valgte jeg altså Pimpernell. 

Det var tydelig forskjell på det stykket som hadde ligget med halm fra hønsegården gjennom vinteren, og dermed var godt gjødslet, og det nye stykket med latmanns-poteter i bakhagen. 

Til venstre poteter som har fått hønsegjødsel og lys.
Til høyre de som har vokst i bakhagen, uten tilsyn og med dårlige solforhold. 

Ei halv bøtte med småpoteter var resultatet da 3/4-deler av bedet var høstet. 

Det opprinnelige stykket ga en avling på 10, 4 kg fine poteter, i varierende størrelser. Det nye stykket ga totalt et utbytte på 3,5 kilo stort sett små poteter. Her har også brunsneglene fått herje nokså fritt, så noen av knollene bar faktisk preg av å ha blitt spist på av snegler! 

Tydelig at sneglene har kost seg med potetene... 

3,5 kilo er vel neppe ny rekord, tenker jeg... 

Læringsutbyttet oppsummeres slik: Hvis man har en flekk med jord som man ikke har anledning til å passe noe særlig på i sommerhalvåret kan man like gjerne sette poteter! De passer seg stort sett selv, og nå er i det minste bedet klargjort til neste sesong. Men skal jeg ha noe annet enn poteter der, børe jeg nok ta en runde i ny og ne og klippe brunsnegler i to. Poteter er ikke verdens mest næringskrevende plante, men noe gjødsel setter de tross alt pris på. Litt mer sol enn det er i bakhagen min (som ligger i skyggen av trær store deler av dagen) bør det nok også være. 

Lasagnebed

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg lager god jord i kassene mine til neste års sesong. I år ble jeg nødt til å skifte ut noen av de eldste pallekarmene mine, da de rett og slett begynte å gå i oppløsning. Ubehandla tre tåler jo ikke så veldig mange år i nærkontakt med fuktig jord, før treet råtner.

For å få løsnet pallekarmen fra bakken, ble jeg nødt til å spa ut jorda som var i kassen. Dersom man lager et lasagnebed rett på bakken, trenger man ikke fjerne noe jord først, og det er jo også noe av hensikten med denne metoden - nemlig å forstyrre jorda minst mulig. Men ettersom jeg altså har en byhage og har valgt pallekarmer som dyrkingsmetode, så må det altså til.

Det første jeg gjorde var å fjerne restene av bladbetene som stod i kassen. Hønene ble riktig glade for grøntforet og kaklet lykkelig som takk. Da jeg begynte å spa ut jorda, la jeg merke til at det var flust med meitemark i jorda - et sunnhetstegn!

Etter å ha fjernet den gamle, råtne kassen, monterte jeg den nye og satte den på plass. Jeg har to pallekarmer oppå hverandre og synes den høyden gir god nok jorddybde for de aller fleste planter. Nederst i bunnen la jeg så et lag med planteavfall. Det var stilker fra bladbetene og annet grøntavfall fra hagen som ellers ville gått i komposten. Oppå der la jeg så et lag med tang jeg har hentet fra en strand i nærheten. Jeg tok også med litt hestemøkk fra i fjor.

Planterester, tang og hestemøkk. 

Så var turen kommet til kompostdunken. Jeg har to varmkompostdunker som jeg veksler mellom å bruke, og den eldste har stått i ro i en drøy måned, tenker jeg. Lenge nok til at komposteringen var kommet godt i gang. Kompost som har stått lenge nok lukter nesten ingen ting. Jeg fylte opp en trillebår med halvferdig kompost og dumpet den oppi kassen.

Halvferdig kompost. 

Slik ser den halvferdige komposten
 ut i trillebåren. 

Etter å ha rakt komposten utover i et jevnt lag i kassen, på toppen av de andre lagene, var det bare å spa tilbake jorda fra presenningen ved siden av - og la de ivrige meitemarkene ta seg av resten av jobben med å omdanne planterester og kompost til næringsrik jord.

Gammel jord til venstre, lasagnebedet med kompost til høyre. 

Her er jorda spadd tilbake i kassen. 

Til slutt fant jeg fram et gammelt, fillete ullteppe som jeg brukte til jorddekke i fjor vinter (se innlegg fra i fjor her). Et bed klargjort til neste års sesong! Jeg har et par kasser til som må byttes ut, så da blir det nok å gjenta prosessen og håpe på at vinteren lar vente på seg til jeg er ferdig...

Ny plantekasse klargjort til neste år.