Oppskrifter med mat fra hagen.

 

Det er 8 år siden jeg opprettet denne bloggen og for det meste har jeg skrevet innlegg som handler om kjøkkenhagen min og hvordan den har utviklet seg fra en skikkelig "kaos-hage" til den relativt koselige hagen den er i dag. Den er imidlertid, som med alt i livet, i stadig endring. 

Kjøkkenhagen min i juli 2021. 

Det jeg ikke har skrevet noe særlig om så langt, er hvordan jeg bruker all maten jeg dyrker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. 

Jeg har alltid vært opptatt av mat og kosthold og interessen har økt med årene, og etter hvert som kjøkkenhagen har blitt utvidet. Man kan trygt si at vi spiser mer enn "fem om dagen" som anbefales. Hos oss blir det oftere 10 om dagen. Til lunsj lager jeg ofte en salat og den preges av det som er i sesong. Under kommer et knippe salater jeg har laget gjennom sommeren: 

 Fylte squashblomster er hovedfokus i denne salaten. Blomstene er fylt med en blanding av egg, fetaost og urter fra hagen (mynte, persille og basilikum). I tillegg har jeg høstet agurk og 2 typer tomater fra drivhuset, samt sukkererter, vårløk og salat fra hagen. Butikken har bidratt med avocado og i tillegg slenger jeg alltid på en klype hjemmelaget sauerkraut. Det ble 12 om dagen... 

I denne salaten har jeg brukt stekte squashskiver, samt høstet plukksalat og ruccola fra hagen. Jeg grov også opp noen få poteter for å se hvor langt de var kommet. De var fortsatt litt små, så det passet fint å råsteke dem med skall i stekepannen, sammen med squashskivene. Igjen tomat og agurk fra drivhuset, samt sukkererter fra hagen. Butikken har bidratt med avocado, brokkoli og sardiner i olje. Sauerkrauten er på plass! 10 om dagen i denne... 

Etter hvert som sommeren skred framover, endret innholdet seg i lunsjen noe. Selv om enkelte ingredienser stort sett er til stede. Nå flommet hagen over av squash og jeg måtte bruke kreativitet for å finne på nye bruksområder! Her har jeg blandet revet squash (gul og grønn) med egg fra hønsene mine, fetaost, samt litt urter fra hagen, krydder og speltmel og laget squashkaker. Disse kan enkelt fryses og varmes opp igjen ved en senere anledning. Smaker like godt som nylaget! Jeg hadde fortsatt vårløk og salat i kassene og tomater og agurk i drivhuset. Butikken har bidratt med avocado, rød paprika og yoghurt til å lage tzatziki av (gresk yoghurt naturell, agurk, hvitløk, salt). Hvitløken var høstet på dette tidspunkt, og vil mest sannsynlig vare til langt utpå våren en gang. Nydelig, mild smak og superenkelt å dyrke! I koppen er det matcha fra helsekostbutikken. 10 sorter grønnsaker i denne. 

Den siste lunsjen i denne omgang bestod av følgende fra hagen: 3 typer tomater og agurk fra drivhuset, sukkererter, salat og polkabeter (syrekokt i limejuice), samt squashkaker jeg har tatt opp fra fryseren og stekt i pannen, sammen med brokkoli fra butikken, som også har bidratt med rød paprika. Sauerkrauten er denne gang laget av rødkål, derav fargen. Tzatziki passer godt sammen med squashkaker, så det laget jeg ved siden av. Den holder seg flere dager i kjøleskapet, så det kan lønne seg å lage mye. 13 sorter grønnsaker i denne lunsjtallerkenen. 

Noen dager har jeg lyst på dessert, og da hender det at jeg lager meg bær med yoghurt naturell, flytende honning og hakkede nøtter på. Dette er en slik dessert. Den består av hvite rips og blåbær fra hagen, samt røde druer fra butikken. Her har jeg hakket paranøtter (rike på selen) over, men jeg varierer gjerne med valnøtter eller mandler. Jordbær og bringebær er også godt i denne desserten, når de er i sesong. 

Hvis det er noe denne dyrkingen har lært meg, så er det å sette pris på frukt og grønnsaker som er i sesong, samt å lære meg hvordan jeg kan ta vare på disse råvarene, slik at de kan nytes utover høsten og vinteren også. De forskjellige grønnsakene og frukt/bærene krever forskjellig behandling. Det vil jeg komme tilbake til i et annet innlegg. 

Tomater og agurker i drivhus.

Tomater har jeg faktisk fått til tidligere år også, selv uten drivhus. I år har jeg derfor håp om å få tomatene modne tidligere enn før, siden jeg nå altså er den lykkelige eier av et drivhus...

24. januar: I dag ble de første tomatfrøene sådd og satt til spiring på badet.

30. januar: I dag var spirene allerede såpass store at de fikk komme ut i drivhuset som har elektrisk oppvarming. Les mer om erfaringene med å starte oppvarming av drivhuset såpass tidlig her. Kortversjonen er at det overhodet ikke lønner seg! Men - erfaringen viser at tomatplantene vokser svært sent, men blir ganske så robuste når de får stå i et litt for kaldt drivhus...

13. april: Jeg har lest mye om tomatdyrking, og her later det også til å være svært mange erfaringer ute og går. Jeg falt imidlertid for tipset om å bore hull ca 5 cm over bunnen i plastbøtter (som jeg fikk gratis fra en blomsterhandel), fylle bunnen opp til hullene med lecakuler og dekke dem med strie, og så jord. Jeg kjøper ris i stort i striesekker, så det har jeg alltid noen liggende av, og nå kom de til god nytte! Det gleder gjenbrukshjertet mitt når ting jeg har samlet på kommer til nytte. (Sa hun, mens hun nynnet lavt på "Kjekt å ha" av Øystein Sunde...)

Lecakuler i bunnen og striesekk som skal klippes i biter over. 

Her er strien lagt over lecakulene og dyttet litt ned på sidene. 

Så fylte jeg en blanding av vanlig hagejord, sand og litt kompost oppi bøttene. Når tomatplantene er store nok, skal de få flytte over i disse bøttene. Tanken er at man skal vanne bøttene til vannet står opp til hullene. Strien vil da virke som et slags trekkpapir som suger til seg vannet, så det blir tilgjengelig for røttene å suge opp det vannet plantene trenger. Nesten som en slags selvvanningspotte, altså. Jeg håper det virker, men det vil altså tiden vise...

1. mai: I dag tok jeg sjansen på å potte om de 4 største tomatplantene i plastbøttene jeg har beskrevet ovenfor. Jeg var en stund bekymret over at plantene ikke utviklet noe særlig rotsystem. Så leste jeg at tomatplanter ikke skal ha for mye vann - de skal helst tørke litt ut mellom hver vanning. Slik vil røttene søke etter vann og på den måten utvikle seg og vokse seg større. Så da testet jeg det ut i praksis...
Det har ganske riktig gitt resultater å la plantene tørke litt opp mellom hver vanning. Nå har plantene utviklet et mye kraftigere rotsystem, så dette lover bra.

Bifftomater i plastbøtte med lecakuler i bunnen.
 De har fått rikelig med vann til å begynne med. 

Tydelige rottråder gjennom hull i
bunnen av potten er et godt tegn! 

I teorien skal nå plantene selv søke etter vannet som ligger i bunnen av bøttene - i laget med lecakuler som er under det nivået hvor hullene er boret. Dette skal gi et kraftig rotsystem, noe plantene trenger for å bli sterke og friske. Med samme teori i hodet, bestemte jeg meg for å sette småplantene med cherrytomater i et fat med vann i bunnen, slik at også de kan lete etter vann med røttene sine. Om noen uker kan jeg da sannsynligvis også plante disse over i større potter. Jeg lar plantene stå med "føttene" i vann til jorden er gjennombløt, og så tar jeg dem bort igjen. Det er ikke så lurt å la plantene stå i vann hele tiden - da kan de råtne.

Tomatplanter med føttene midlertidig i vann. 

9. mai: I dag ble de tre cherrytomat-plantene mine pottet om i store bøtter. Jeg brukte samme patent på bøttene som beskrevet ovenfor, men jorden til disse er litt mer næringsrik enn de fire første. Jeg har denne gang blandet litt hagejord med sand, hagekompost, ferdigkjøpt kukompost, litt skjellsand og Epsomsalt. Det blir spennende å se om det blir noen forskjell på plantene.

Litt sand i bunnen, så hagejord og
skjellsand og Epsomsalt. 

Dernest påfyll av hagekompost og
ferdigkjøpt kukompost. 

Bland godt og fyll i bøtter med
lecakuler og strie i bunnen. 

10. mai: I dag fikk jeg hyggelig besøk av en bekjent med felles hageinteresse. Hun hadde med seg flere sorter tomater til meg, ettersom drivhuset hennes var fullt. Da fikk jeg anledning til å sammenlikne tomatplanter, og det var litt interessant. Hennes planter hadde stått innendørs under plantelys, og var lengre, lysere og hadde fått litt "lysskade" på bladene. Mine som kun har fått det naturlige lyset som finnes i drivhuset, er lavere, kraftigere og ser, ærlig talt, friskere ut. Jeg har nå satt plantene jeg fikk i gave i bøtter med samme jord som mine, så blir det spennende å se om de kommer seg. Jeg kan i så fall glede meg til flere sorter tomater i år!

Denne sorten heter "Better Boy". 

Denne sorten heter "Golden Delight"

Dette er også "Golden Delight" og
er kanskje den som har fått
hardest medfart...

Her står sorten "Southern Night" til venstre for en av mine egne
bifftomater.  Jeg håper den vil trives hos meg. 

2. juni: Tomatene ser ut til å trives etter at de fikk komme over i større bøtter med mer næring. Jeg har nå bundet de fleste av plantene opp med hyssing som er festet i netting i drivhustaket. Selv om temperaturen nå tidvis begynner å likne på sommer, er det fortsatt nødvendig med elektrisk varme om natten. Jeg er glad for de automatiske vindusåpnerne på solrike dager. Jeg er også glad for at vi valgte å ha hvit bølgeplast i taket på drivhuset, i stedet for glass eller klarplast. Da slipper jeg å henge opp gardiner som vern mot solen på solrike dager. Jeg har også unngått å sette tomatene i det sydvendte vinduet, for å slippe solforbrenning.

"Southern night" og "Better Boy" - er spent på disse to sortene! 

Bifftomater til venstre og sorte cherrytomater til høyre. 

Golden delight til venstre ser ut til å komme seg. 

Bifftomatene i midten er de minste, men har likevel begynt å
få blomster. 

Bifftomatene er de plantene som har dårligst vekst, og jeg gjetter på at det er fordi de står i litt dårligere jord enn de andre. Epsom-salt og skjellsand, samt kukompost sammen med jord, sand og kompost, er nok en bedre blanding enn bare jord, sand og kompost! Jeg får sørge for at de plantene får litt ekstra næring i form av neslevann gjennom sommeren.

7. september: 
Det har vært både kaldt og vått denne sommeren, og altså ikke optimale forhold selv for drivhusplanter, med lite sol og varme. Jeg har faktisk vært nødt til å ha elektrisk varme på i drivhuset store deler av sommeren, spesielt på nattetid, da temperaturen har sunket ned til 8 - 10 grader på det kaldeste. De dagene da solen faktisk har tittet fram har de automatiske vindusåpnerne vært gode å ha.

Det har imidlertid kommet noen grønnsaker likevel - både tomater og agurker har dukket opp - riktignok har jeg hjulpet litt til med pollineringen, da det ikke har vært noe nevneverdig med insekter i drivhuset. Muligens på grunn av at vinduene stort sett har vært lukket, for å holde varmen inne!

Tomatene i drivhuset trives sånn måtelig bra. Men litt tomater
har det nå blitt gjennom sensommeren. 

Agurker frister til gjentakelse! 

Slangeagurk er enkelt å få til, er min erfaring. 

Noen mener at man ikke bør ha både agurker og tomater i samme drivhus, men som hobbydyrker synes jeg det har gått helt greit.

27. oktober: 
I dag var det dagen for opprydding i drivhuset og tømming av bøttene hvor tomatplantene har stått i sommer. Selv med en viss forståelse for hva som skjer i jorda, ble jeg likevel overrasket over hvor mye av striesekkene jeg hadde lagt over lecakulene i bunn av bøttene som hadde gått i oppløsning i løpet av sesongen!

Dette er jorden fra en av tomatbøttene

Dette er den heleste delen av strien som var igjen etter at
mikroorganismene i jorda hadde brutt den ned. 

Sommerens grøde.

Det er ikke tvil om at kjøkkenhagen fortsatt gir oss mye glede og, ikke minst, mat! Selv om deler av avlingen gikk tapt på grunn av kålmøllinvasjonen tidligere i sommer, er det fortsatt mye igjen til oss. Jeg har også lyttet til råd fra andre hageeiere og sådd ny omgang med kålplanter og ruccola nå midt på sommeren, som jeg håper skal forsyne oss med grønne godsaker til langt utpå høsten.

Tomater har jeg forsøkt meg på et par år nå, og i år ser det ut til at de faktisk blir modne utendørs - hurra!

Rødmende tomater.

I år sådde jeg to typer tomater - den ene var en busktomat og den andre var frø fra de hjertetomatene jeg tok med meg hjem fra Japan for et par år siden. Plantene har stått ved siden av hverandre i drivskapet mitt og har helt sikkert blitt bestøvet på kryss og tvers! Sånt kan det bli artige fasonger ut av. Disse tomatene mine er ganske sikkert ikke så salgbare, men jøje meg så gode de er på smaken! 

Morsomme tomater med god smak! 

Jeg har jo også to sorter mynte som brer seg slik bare mynte kan, samt en del andre urter som jeg bruker mye i matlagingen. De fem hønene mine er flinke jenter som gir oss stort sett 4 til 5 egg pr dag. Vi bruker en del egg selv, og så er det hyggelig å ha noen til overs til venner og kjente.

Dette ble til urte- og potetfritata, med jordbær til dessert. 

I år er jeg spent på om det blir poteter på oss. Jeg satte noen ganske få stykker i en av kassene hvor jeg hadde bladbeter i fjor. Lauvet er kjempehøyt, men jeg har en mistanke om at det er litt liten plass for plantene å danne knoller i den kassen. Vi får se. Plantene ser så langt frodige og friske ut.

Potetlauvet ble så høyt at det måtte støttes opp med pinner! 

I år sådde jeg også aspargesfrø som jeg fikk av en venninne, og de ser så langt veldig lovende ut. Asparges fra frø kan ikke høstes av før det tredje året, har jeg hørt. Men etter å ha fått stå lenge og vel i drivskapet mitt, har de nå fått lov til å flytte utendørs i bedet langs sydveggen av huset vårt, hvor jeg håper at de overlever vinteren. Da jeg satte dem ned, så jeg at de hadde utviklet ganske kraftige røtter allerede, så jeg krysser fingrene og håper de titter opp igjen til våren!

Asparges langs sydveggen av huset. 

Jordskokk har også vært en ubetinget suksess. Jeg har mest av sorten "Dagnøytral" som er godt egnet for våre breddegrader og den har så langt gitt enorm avkastning. Flere hageeiere burde dyrke jordskokk, etter min mening. Plantene er dekorative, spesielt når de blomstrer med sine vakre, gule blomster. De er i liten grad utsatt for sykdom, trives i nesten alle slags jordtyper og er fulle av vitaminer og gode karbohydrater. Les mer om jordskokkens fortreffelighet her.

Jordskokkbedet mitt, med gressklipp som jorddekke. 

Det er empirisk bevist at det er en fordel med mangfold i hagen - både når det gjelder plante- og dyreliv. Det å dyrke flere forskjellige vekster ved siden av hverandre (såkalt samplanting) bidrar til å holde skadegjørere på et minimum, ved å dyrke planter som frastøter skadedyrene og ved at skadedyrene tiltrekker seg arter som lever av disse. I et sunt økosystem vil man alltid finne både det vi mennesker kaller skadedyr, men også nyttige organismer i et finstemt samspill som gjør at det blir nok mat til alle. 

Forberedelser til kjøkkenhagesesongen...

Jeg forsøker meg nok en gang på noe jeg hittil har strevet med å få til; nemlig oppalsplanting.

Den 13. mars sådde jeg tomater, squash, gresskar, grønnkål, bladbeter og koriander inne og satte dem godt og varmt på badet. Etter en snau uke sprutet det plutselig opp spirer av de fleste frøene jeg stappet i jorda. Men korianderen viste seg ikke i det hele tatt. Dermed bar det ned i den kjølige stuen vår, som har vinduer som vender mot sør-øst. Der har de stått til i dag, den 24. mars.

Nå har de blitt pottet om i større potter i en jord som består av en blanding av kukompost, hagejord, litt sand, knuste hønseegg (kalk) og et par spiseskjeer med epsom-salt, eller magnesium sulfat. Deretter stakk jeg hånden inn i de to drivskapene jeg har stående på sørveggen av huset, for å kjenne på temperaturen der inne. Jeg bestemte meg for at det fikk briste eller bære: Ut med dem!

Her står noen av plantene på øverste hylle i drivskapet. 

Selv om skapene står på sørveggen av huset, får de ikke noe særlig sol midtvinters, fordi det står et annet hus foran som skygger for den lave vintersolen. Men nå, når vi har kommet over vårjevndøgn, og dagene langsomt blir lengre enn nettene, stiger jo solen også høyere på himmelen. Som bildet viser, er det sol øverst i skapet i det minste, og det er jo også der det er varmest. Jeg får nok heller ta i bruk bunnen av skapet etter hvert som dagene blir lengre og varmere.

12 potter med puslete bladbetespirer som jeg håper vil overleve! 

Gresskarfrøene jeg tok vare på fra gresskaret jeg kjøpte til
Halloween, ser ut til å stortrives! De skal til slutt få komme
i samme bed som maisen og jordskokken, er planen. 

Det lille drivskapet mitt, som huser blant annet
to typer tomater. 

Sånn ser det ut inne i det lille drivskapet mitt. Det var bare to
av svartkålfrøene jeg sådde som spirte, så jeg håper de overlever! 

Jeg har, som sagt, til nå hatt mest suksess med direktesåing, men jeg ble så inspirert av Margunn Uelands kjøkkenhage i fjor, at jeg fikk lyst til å prøve meg nok en gang på dette kunststykket, som oppalsplanting forekommer meg å være. Margunn sine hagebilder kan du se her.

Squash er for øvrig også nytt av året. Jeg fikk frø i gave av en god venninne, og får jeg dem til, skal hun jammen får noen modne squash i retur!