Paprikaplanter - enkel og billig moro!

 

I januar sådde jeg frø fra en rød snack-paprika jeg kjøpte på butikken. Jeg pleier å sette pottene med frø på badet til de spirer. Etter spiring satte jeg småplantene ned i kjelleren, hvor jeg har hengt opp enkle plantelys som stod på 12 timer i døgnet. Det er ingen varme på i kjellergangen, så temperaturen holdt mellom 10 og 16 grader, men for det meste lå den på mellom 13 og 15 grader. 

I mars pottet jeg plantene om og satte noen av dem innendørs i stuen som holder jevnt 22 grader døgnet rundt. Resten ble satt ut i drivhuset hvor temperaturen svinger adskillig mer mellom natt og dag, selv om jeg har elektrisk varme på for å unngå at det blir alt for kaldt om natten. 

Småplanter som fikk stå ute i drivhuset fra mars. 

Pottene som stod innendørs satte blomster og frukt tidligere enn de som stod i drivhuset, men jeg vil likevel anbefale drivhus-plassering. De plantene som hadde stått ute i drivhuset ble bedre herdet og vokste mer i lengden enn de som hadde stått beskyttet innendørs hele våren. 

Plantene som stod i stuen var først større, men det
jevnet seg ut over tid. Den midterste planten står
i skrinn jord fra egen hage. De store i såjord fra FK. 

Jeg høstet litt paprika fra plantene utpå sommeren, men ikke de helt store mengdene, og så stanset liksom både blomstring og frukt opp. Jeg var egentlig litt skuffet over utbyttet, men plantene stod nå ikke i veien, så jeg har bare latt dem stå og gitt dem en skvett vann nå og da. 

Stor var derfor min begeistring da jeg oppdaget at plantene både har vokst seg tette og store, og ikke minst har begynt å sette nye blomster nå i september! Det er som om plantene har fått en "second wind", så og si. 

Her er det både nye blomster og paprika på gang! 

De fem paprikaplantene får stå i fred i drivhuset. 

Jeg liker å eksperimentere med planter og frø. Noen ganger får jeg det ikke til, men det å ta frø fra butikk-kjøpt økologisk snack-paprika, det ble altså en suksess. Ingen av plantene har så langt vært angrepet av lus heller, noe jeg har hatt problemer med tidligere år. Plantene har hatt selskap i drivhuset av både tomat- og agurk-planter. De fikk en neve med tomatgjødning i juli, men bortsett fra det har de vært flinke til å klare seg selv, egentlig. 

Av og til tenker jeg at jeg burde kalt bloggen min for "Den late gartner"... For jeg må ærlig innrømme at det går litt opp og ned hvor mye tid jeg bruker i hagen. Derfor liker jeg godt å finne planter som tåler litt forsømmelse i ny og ne, uten å ta kvelden. Noen ganger tenker jeg at det kanskje er flere der ute som er som meg, og da kan kanskje denne bloggen være til litt hjelp. For vi behøver jo ikke alle gjøre de samme feilene - ikke sant? 

Sukuma Wiki - supermat i særklasse!

For et par-tre år siden ga en venninne meg noen frø av en grønnkåltype som er svært vanlig i afrikanske land. I Kenya kalles sorten for "Sukuma Wiki" som betyr å strekke uken. Den er svært vanlig på kenyanske middagsbord, og jeg var spent på om den ville trives her i det kalde nord.

Det viste seg at sorten trives veldig godt i det våte, kjølige vestlandsværet - overraskende nok! Jeg har nå hatt den stående i kjøkkenhagen i et par år, og har blitt mer eller mindre avhengig av planten. Jeg bruker bladene i alt fra smoothier til wok, supper, salater og gryteretter. Bladene er mildere, søtere og tynnere enn den vanligste grønnkålen man får kjøpt i butikken.

Jeg har sådd frø tidlig og satt dem i drivhuset som jeg har i hagen, og i dag kunne jeg høste de første bladene av denne fantastiske grønnsaken. Når jeg tenkte tilbake, fant jeg ut at jeg høstet de siste bladene fra fjorårets avling i februar i år. Det vil si at jeg bare har vært uten egenprodusert grønnkål i drøye to måneder i vinter. Det er vel ikke verst for et kaldt vestlandsklima?

Årets første blader av Sukuma Wiki

Dette er bedet med Sukuma WIki-planter fra i fjor. De tåler frost. 

Alle grønne bladgrønnsaker er utrolig sunne. En av de sunneste er grønnkål. I Kenya er typen som kalles «Sukuma Wiki» den mest brukte.  Overraskende nok er den svært enkel å dyrke i Norge, og trives godt i vårt kjølige klima. Nå skal jeg fortelle deg litt om hvor bra denne velsmakende grønnsaken er for deg:

1. Ideell for vektregulering og detox.

Visste du at en kopp grønnkål har null fett og omtrent 36 kalorier? Fibrene i denne vakre grønnsaken er ikke bare bra for fordøyelsen – den holder også leveren din i god stand, senker kolesterolet og opprettholder ideelle blodsukkerverdier. I tillegg har den rikelige mengder med C-vitamin, som øker forbrenningen og gjør at huden din holder på fuktighet.

2. Forbedrer synet

Vitamin A som finnes i grønnkål, hjelper til med å lagre vitaminer i retina og beskytter mot øyesykdommer som kan komme med alderen.

3. Styrker immunforsvaret

Grønnkålens imponerende konsentrasjon av næringsstoffer styrker immunforsvaret og bekjemper virus og bakterier. Grønnkål inneholder mye jern, noe som gjør den til en god kilde til dette verdifulle mineralet for vegetarianere og veganere. Den hjelper også til med å transportere oksygen til blodet ditt, og kan hjelpe dem som er anemiske.

4. Anti-inflammatorisk

Sukuma Wiki inneholder fettsyrene omega-3 og omega-6, noe som gjør at den kan hjelpe mot leddgikt og andre autoimmune sykdommer. C-vitamininnholdet kan hjelpe mot stive ledd.

5. Motvirker sykdom

Grønnkål, i likhet med andre mørkegrønne bladgrønnsaker, kan hjelpe med å forebygge forskjellige typer kreft, slik som kreft i tarm, prostata og eggstokker. Dens høye innhold av K-vitamin er viktig for beinhelsen og kan motvirke beinskjørhet. Folsyre og B6 sørger for kardiovaskulær støtte og motvirker hjertesykdom.

6. Inneholder mye vitamin K

Å spise en diett som inneholder mye vitamin K kan hjelpe til å beskytte mot forskjellige typer kreft. Det er også nødvendig for en rekke kroppsfunksjoner, inkludert beinhelse og forebygging av blodpropp. Økte nivåer av vitamin K har også vist seg å kunne hjelpe mennesker med Alzheimers.

Så der har du det! Hvis man skal kunne kalle noe for supermat, så må det være Sukuma Wiki! Bruk de unge bladene rå i salater, tilsett rå blader i smoothien, surr dem i olje sammen med løk og hvitløk, eller søk etter oppskrifter på nettet.

Tomater og agurker i drivhus.

Tomater har jeg faktisk fått til tidligere år også, selv uten drivhus. I år har jeg derfor håp om å få tomatene modne tidligere enn før, siden jeg nå altså er den lykkelige eier av et drivhus...

24. januar: I dag ble de første tomatfrøene sådd og satt til spiring på badet.

30. januar: I dag var spirene allerede såpass store at de fikk komme ut i drivhuset som har elektrisk oppvarming. Les mer om erfaringene med å starte oppvarming av drivhuset såpass tidlig her. Kortversjonen er at det overhodet ikke lønner seg! Men - erfaringen viser at tomatplantene vokser svært sent, men blir ganske så robuste når de får stå i et litt for kaldt drivhus...

13. april: Jeg har lest mye om tomatdyrking, og her later det også til å være svært mange erfaringer ute og går. Jeg falt imidlertid for tipset om å bore hull ca 5 cm over bunnen i plastbøtter (som jeg fikk gratis fra en blomsterhandel), fylle bunnen opp til hullene med lecakuler og dekke dem med strie, og så jord. Jeg kjøper ris i stort i striesekker, så det har jeg alltid noen liggende av, og nå kom de til god nytte! Det gleder gjenbrukshjertet mitt når ting jeg har samlet på kommer til nytte. (Sa hun, mens hun nynnet lavt på "Kjekt å ha" av Øystein Sunde...)

Lecakuler i bunnen og striesekk som skal klippes i biter over. 

Her er strien lagt over lecakulene og dyttet litt ned på sidene. 

Så fylte jeg en blanding av vanlig hagejord, sand og litt kompost oppi bøttene. Når tomatplantene er store nok, skal de få flytte over i disse bøttene. Tanken er at man skal vanne bøttene til vannet står opp til hullene. Strien vil da virke som et slags trekkpapir som suger til seg vannet, så det blir tilgjengelig for røttene å suge opp det vannet plantene trenger. Nesten som en slags selvvanningspotte, altså. Jeg håper det virker, men det vil altså tiden vise...

1. mai: I dag tok jeg sjansen på å potte om de 4 største tomatplantene i plastbøttene jeg har beskrevet ovenfor. Jeg var en stund bekymret over at plantene ikke utviklet noe særlig rotsystem. Så leste jeg at tomatplanter ikke skal ha for mye vann - de skal helst tørke litt ut mellom hver vanning. Slik vil røttene søke etter vann og på den måten utvikle seg og vokse seg større. Så da testet jeg det ut i praksis...
Det har ganske riktig gitt resultater å la plantene tørke litt opp mellom hver vanning. Nå har plantene utviklet et mye kraftigere rotsystem, så dette lover bra.

Bifftomater i plastbøtte med lecakuler i bunnen.
 De har fått rikelig med vann til å begynne med. 

Tydelige rottråder gjennom hull i
bunnen av potten er et godt tegn! 

I teorien skal nå plantene selv søke etter vannet som ligger i bunnen av bøttene - i laget med lecakuler som er under det nivået hvor hullene er boret. Dette skal gi et kraftig rotsystem, noe plantene trenger for å bli sterke og friske. Med samme teori i hodet, bestemte jeg meg for å sette småplantene med cherrytomater i et fat med vann i bunnen, slik at også de kan lete etter vann med røttene sine. Om noen uker kan jeg da sannsynligvis også plante disse over i større potter. Jeg lar plantene stå med "føttene" i vann til jorden er gjennombløt, og så tar jeg dem bort igjen. Det er ikke så lurt å la plantene stå i vann hele tiden - da kan de råtne.

Tomatplanter med føttene midlertidig i vann. 

9. mai: I dag ble de tre cherrytomat-plantene mine pottet om i store bøtter. Jeg brukte samme patent på bøttene som beskrevet ovenfor, men jorden til disse er litt mer næringsrik enn de fire første. Jeg har denne gang blandet litt hagejord med sand, hagekompost, ferdigkjøpt kukompost, litt skjellsand og Epsomsalt. Det blir spennende å se om det blir noen forskjell på plantene.

Litt sand i bunnen, så hagejord og
skjellsand og Epsomsalt. 

Dernest påfyll av hagekompost og
ferdigkjøpt kukompost. 

Bland godt og fyll i bøtter med
lecakuler og strie i bunnen. 

10. mai: I dag fikk jeg hyggelig besøk av en bekjent med felles hageinteresse. Hun hadde med seg flere sorter tomater til meg, ettersom drivhuset hennes var fullt. Da fikk jeg anledning til å sammenlikne tomatplanter, og det var litt interessant. Hennes planter hadde stått innendørs under plantelys, og var lengre, lysere og hadde fått litt "lysskade" på bladene. Mine som kun har fått det naturlige lyset som finnes i drivhuset, er lavere, kraftigere og ser, ærlig talt, friskere ut. Jeg har nå satt plantene jeg fikk i gave i bøtter med samme jord som mine, så blir det spennende å se om de kommer seg. Jeg kan i så fall glede meg til flere sorter tomater i år!

Denne sorten heter "Better Boy". 

Denne sorten heter "Golden Delight"

Dette er også "Golden Delight" og
er kanskje den som har fått
hardest medfart...

Her står sorten "Southern Night" til venstre for en av mine egne
bifftomater.  Jeg håper den vil trives hos meg. 

2. juni: Tomatene ser ut til å trives etter at de fikk komme over i større bøtter med mer næring. Jeg har nå bundet de fleste av plantene opp med hyssing som er festet i netting i drivhustaket. Selv om temperaturen nå tidvis begynner å likne på sommer, er det fortsatt nødvendig med elektrisk varme om natten. Jeg er glad for de automatiske vindusåpnerne på solrike dager. Jeg er også glad for at vi valgte å ha hvit bølgeplast i taket på drivhuset, i stedet for glass eller klarplast. Da slipper jeg å henge opp gardiner som vern mot solen på solrike dager. Jeg har også unngått å sette tomatene i det sydvendte vinduet, for å slippe solforbrenning.

"Southern night" og "Better Boy" - er spent på disse to sortene! 

Bifftomater til venstre og sorte cherrytomater til høyre. 

Golden delight til venstre ser ut til å komme seg. 

Bifftomatene i midten er de minste, men har likevel begynt å
få blomster. 

Bifftomatene er de plantene som har dårligst vekst, og jeg gjetter på at det er fordi de står i litt dårligere jord enn de andre. Epsom-salt og skjellsand, samt kukompost sammen med jord, sand og kompost, er nok en bedre blanding enn bare jord, sand og kompost! Jeg får sørge for at de plantene får litt ekstra næring i form av neslevann gjennom sommeren.

7. september: 
Det har vært både kaldt og vått denne sommeren, og altså ikke optimale forhold selv for drivhusplanter, med lite sol og varme. Jeg har faktisk vært nødt til å ha elektrisk varme på i drivhuset store deler av sommeren, spesielt på nattetid, da temperaturen har sunket ned til 8 - 10 grader på det kaldeste. De dagene da solen faktisk har tittet fram har de automatiske vindusåpnerne vært gode å ha.

Det har imidlertid kommet noen grønnsaker likevel - både tomater og agurker har dukket opp - riktignok har jeg hjulpet litt til med pollineringen, da det ikke har vært noe nevneverdig med insekter i drivhuset. Muligens på grunn av at vinduene stort sett har vært lukket, for å holde varmen inne!

Tomatene i drivhuset trives sånn måtelig bra. Men litt tomater
har det nå blitt gjennom sensommeren. 

Agurker frister til gjentakelse! 

Slangeagurk er enkelt å få til, er min erfaring. 

Noen mener at man ikke bør ha både agurker og tomater i samme drivhus, men som hobbydyrker synes jeg det har gått helt greit.

27. oktober: 
I dag var det dagen for opprydding i drivhuset og tømming av bøttene hvor tomatplantene har stått i sommer. Selv med en viss forståelse for hva som skjer i jorda, ble jeg likevel overrasket over hvor mye av striesekkene jeg hadde lagt over lecakulene i bunn av bøttene som hadde gått i oppløsning i løpet av sesongen!

Dette er jorden fra en av tomatbøttene

Dette er den heleste delen av strien som var igjen etter at
mikroorganismene i jorda hadde brutt den ned. 

Vårens første frø er i jorda!

24. januar markerer for min del at kjøkkenhagesesongen 2017 er i gang! 

I dag ble de aller første frøene sådd innendørs til forkultivering. Det dreier seg om bifftomater, sorte cherrytomater som jeg har fått fra en venninne, samt paprika og chilli. I tillegg har jeg sådd slangeagurk som jeg prøver for første gang i år. Til slutt stappet jeg noen frø av plukksalat i det som var igjen av plass i det ene pluggbrettet. Kanskje kan vi høste salat tidlig på våren fra drivhuset?

Pluggbrettene har fått såjord i seg
og frøposene er klar til å åpnes!

Jeg prøvde først å kjøpe ferdig såjord (lat som jeg er) men det var for tidlig for butikken, så da fikk jeg heller gå ut i hagen og blande min egen jord. Jeg tok like deler hagejord, sand og kompost som jeg siktet for å fjerne de største bitene. Får se om det kommer opp noe. Jeg blir overrasket hvis det ikke dukker opp noenting, for å si det sånn!

Bad med varme i gulvet er det perfekte sted for frøene å spire! 

Min kjære har nå laget en bred hylle under sørveggen i drivhuset, så nå er det klart for det første storinnrykket av planter. Jeg kan nesten ikke vente til det er fylt med grønne vekster!

Drivhuset er klart til å ta imot plantene når de er blitt litt større. 

Som jeg har skrevet før, er nord- og vestveggen uten vinduer, så der har det blitt plass til hyller med potter og annet hageutstyr. Jeg er kjempefornøyd med drivhuset mitt av gamle vinduer!

Det er også plass til potter og annet hageutstyr i drivhuset. 

Jeg fikk fatt i et enkelt, digitalt termometer som viser både temperatur og luftfuktighet. Det kan nok være praktisk å ha, tenker jeg.

Foreløpig er det bare 4,9 grader i
drivhuset, men... 

... det gjør ingenting - for jeg har
kjøpt ovn! 

Siste på investeringsfronten var en vifteovn som er laget spesielt for drivhus. Den tåler vann og har innebygget termostat. Jeg håper den virker, for som termometeret viser, så klarer ikke den lave vintersolen å varme opp drivhuset nok på lenge ennå - i den grad vi i det hele tatt ser solen, da. På denne tiden av året holder den seg for det meste skjult bak et lavt skydekke...